Skolene som forsvant: Verksskolen i Løbergsveien 1856-1915. I år er det 150 år siden Verksskolen i Solheimsviken tok i bruk nybygget sitt i Løbergsveien. På det meste på 1890-tallet hadde skolen 657 elever, som ble undervist av to lærere og to lærerinner!
Haukeland skole var Årstads første da den fikk sine permanente lokaler i 1845. Sogneprest Grønvold gikk i bresjen for skolesaken, og hans utrettelige brevskrivning til direktørene for Strømmens Støperi og Bergens Mekaniske Verksted for å få i gang skole i Solheimsviken ga resultater. Etter skoleloven av 1827 var alle verk med over 30 arbeidere forpliktet til å opprette skole for arbeidernes barn.
Utsnitt av kart over Årstad fra 1910. Verksskolen lå på østsiden av Løbergsveien. Ny-Krohnborg skole ble bygget på det store ubebygde området (ved N. Sæbø). Halvor Lunds gate er den nåværende gangveien mellom Solheims Tverrgate og Hordagaten/Firdagaten. Rogagaten var ikke anlagt i 1910. Hus nummer 3 nedenfra ble i forbindelse med byggingen av Rogagaten flyttet og har i dag adresse Møregaten 7.
Dårlig lærer og tarvelige lokaler
Skolen ble opprettet i 1856 i et bolighus, trolig i Solheimsgaten, men verken lokalene eller lærekreftene hadde særlig standard. Grønnvold skriver i kallsboken at læreren ikke var utdannet som seminarist, og skolen ble holdt «i et tarvelig og ufuldkomment lokale i en av verkstedets boliger». I 1866 brant bygget ned, og dermed var det midlertidig slutt på Verksskolen. Barna måtte gå på Haukeland skole i påvente av nybygg.
Verksskolen i Løbergsveien fotografert av Gustav Brosing mellom 1950 og 1965. Her gikk det på 1890-tallet over 600 elever. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
En eller to skoler?
Nok en gang var det sogneprest Grønvold satte i gang en kampanje for å få fabrikkenes styre til å bygge ny skole. I begynnelsen kunne ikke de to direksjonene bli enig, så Grønvold kom med loven i hånd og ville få dem til å opprette hver sin skole.
Til slutt fant begge bedrifter det mest hensiktsmessig å satse på en felles skole. Den ble bygget på en tomt et stykke opp i Løbergsveien, like nedenfor dagens kryss der Møregaten og Solheims Tverrgate møtes, og ble innviet i januar 1868. Bygget var en toetasjes trebygning, med to klasserom i første etasje og lærerbolig i andre. Det kom på 7000-8000 kroner og hadde de første årene 120-130 elever, som ble undervist av en lærer og en lærerinne
I takt med økningen i antall ansatte på bedriftene i Solheimsviken økte elevtallet på Verksskolen. Skolen ble snart overfylt og ble i 1892 modernisert og fikk en etasje til. Bakgrunnen for at dette ble gjort var blant annet skoleloven av 1889 som stilte strengere krav både til skolebygninger og undervisning.
Oppslagsbildet ubeskåret, med lekende barn i forgrunnen. Etter utbygging var Verksskolen i Løbergsveien tre etasjer pluss loft. Alle husene på bildet ble fjernet i forbindelse med saneringen i Solheimsviken. fotografert av Gustav Brosing mellom 1950 og 1965. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Støperibarna til «Krutthuset»
«Krutthuset» på Solheim hadde i flere år vært i privat eie og nyttet som bolig. Kommunen kjøpte og innredet bygget til skole, og i mai 1894 ble arbeiderbarna fra Strømmens Støperi overført til den nye skolen. Nå var det bare arbeiderbarna fra BMV som gikk på Verksskolen. Lærerboligen i andre etasje ble ominnredet til klasserom.
Verksskolen ble lagt ned omkring 1915. I noen år ble bygget nyttet som bolig for arbeidere på BMV. Siden overtok private bygget, som ble revet i 1978 i forbindelse med den store saneringen av bebyggelsen i Solheimsviken.
Verksskolen i Løbergsveien lå mellom Løbergsveien 16A-B, det grå bygget, og Løbergsveien 24 i forgrunnen. Huset ble revet i 1978.
