Når norsk bilproduksjon nevnes, er det gjerne Troll og Think som nevnes. Men også i Årstad bydel har det vært produsert biler. Norges første bil så trolig dagens lys i Mindeområdet, og Alfred Hartveit (1897-1979) er et navn som er synonymt med karosseriproduksjon. Mellom 1924 og 1967 produserte bedriften hans over 500 karosserier, hvorav over 300 til busser.
Denne Milde-Bergen-bussen er blant de eldste som Alfr. Hartveits Karosserifabrikk produserte.
Startet i Svaneviksveien
Hartveit avsluttet læretiden som karosserimaker hos P H T Schmidt i 1919 og begynte som svenn hos onkelen Steffen Gudmundsen, som drev karosseriverksted i kommunalt eide lokaler i Svaneviksveien på Minde. Gudmundsen døde i 1923, og bedriften ble drevet videre av Hartveit og Gudmundsens enke under navnet Gudmundsen & Hartveit.
I 1924 kjøpte Hartveit ut Gudmundsens enke og fortsatte som eneeier i det samme lokalene. Dette året ble det bygget seks karosserier, hvorav to busser. I 1928 ble firmanavnet endret til Alfr. Hartveit Karosserifabrikk. Samme år fikk bedriften gullmedalje ved Landsutstillingen i Bergen for sine karosserier.
Bygget drosjebiler og lastebiler
Lokalene på Minde ble etter hvert for små, og i 1931 flyttet bedriften til Bilhuset AS sitt bygg i Edvard Griegs vei 3 i Solheimsviken. I 1934 inngikk Hartveit og Wigand, som importerte Studebaker, om å bygge drosjekarosseri og førerhus på Studebaker-chassis. Hartveit fikk også avtale med Osmond Motor AS i Oslo, som importerte International, om å lage 7-seters drosjebiler på International varebilchassis. Mens bedriften i 1924 hadde to-fire ansatte var arbeidsstyrken på det meste på 1930-tallet på ca. 20 personer.
Ansatte hos Hartveit Karosserifabrikk på prøvetur med nye busser. Ukjent fotograf, 1950-53. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Ansatte i Alfr. Hartveit Karosserifabrikk på prøvetur med ny buss. Ukjent sted. Nr. 2 fra v. Leonard Haugland. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
I 1939 flyttet Alfr. Hartveits Karosserifabrikk inn i dette bygget i Møllendalsveien 17. Siden ble fabrikken utvidet vestover mot Solheimsviken. Ukjent fotograf.
Ekspansjon i Møllendalsveien
Busskarosseriene ble etter hvert større, og plassen i Edvard Griegs vei for liten. I 1939 kjøpte Hartveit fabrikkbygningen Møllendalsveien 17 og flyttet bedriften dit.
Fra starten og frem til 1940 bygget bedriften 250 karosserier, fordelt på 83 lastebilhytter, 56 busser, 32 varebiler, 71 personbiler (7-setere), fem brannbiler, fire kombinertbiler, en begravelsesbil, en servicebil og en 2-seters sportsbil.
Mange bilder fra Andr. Hartveit Karosserifabrikk på www.automobilhistorisk.no/
Med krigen stoppet etter hvert tilgangen på bilchassiser. Bare 24 karosserier ble bygget, hvorav 11 i 1941, de fleste trolig påbegynt før krigsutbruddet. Innkjøp av nødvendighetsartikler bød også på store utfordringer. Bedriften kom seg imidlertid gjennom de vanskelige årene med halv arbeidsstyrke takket være større pågang med reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
Avisomtale i forbindelse med kranselaget 7. mai 1952 for den nye fabrikkbygningen.
De første etterkrigsårene var vanskelige, men mot slutten av 1940-tallet var produksjon og antall ansatte på samme nivå som før krigen. Med optimisme satset Alfred Hartveit på videre utbygging av fabrikken. 7. mai 1952 var det kranselag for en moderne fabrikkbygning på fire etasjer ved siden av den gamle.
Interiør i buss fra Hartveit Karosserifabrikk. Setene ble laget på eget sadelmakerverksted. Atelier KK. Oppdragsgiver Alfr. Hartveit Karosserifabrikk. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Siste buss levert i 1967
Etter krigen ble det i første rekke bygget busser, men også spesialkarosserier for blant annet ambulanser og brannbiler. Lastebilene ble det slutt med ettersom de ble importert med ferdige førerhus. Bussproduksjonen møtte hardere konkurranse utover på 1960-tallet, og siste bygg som ble levert var en buss til Bergen Sporvei 12. juli 1967. Da hadde bedriften levert 262 karosserier etter krigen, derav 209 busser. Bergen og Hordaland var viktigste marked, men det ble også levert busser til Rogaland og Møre.
Gunnar Hartveit overtar
I 1970 overtok Alfreds eldste sønn, Gunnar Hartveit (1924-2009), ledelsen etter å ha jobbet i firmaet siden 1947. Også Gunnar hadde teknisk utdannelse og avlagt fagprøve i karosseribygging. Han ble i 1986 tildelt Norges Bilbransjeforbunds Hederstegn i Gull for sin innsats i bransjen.
I 1963 ble det bygget et større toetasjes bygg på nabotomten, Møllendalsveien 15, hvor det kom et stort lakkeringsverksted, og bygget fra 1952 ble utvidet. I 1984 ble nr. 15 forlenget med et garasjeanlegg i to plan.
Alfr. Hartveit Karosserifabrikk hadde adresse Møllendalsveien 15-17 (den grå og den hvite bygningen). det hvite bygget ble oppført i 1952, mens det grå ble oppført i 1963 (lakkeringsverksted) og 1984 (garasjeanlegg).
Variert produksjon
Hartveits produksjon bestod i mer enn karosserier. Det ble laget førerhus og veltebøyler til gaffeltrucker, innredninger til varebiler, dumperkasser til lastebiler og diverse spesialbygg. Eget salmakerverksted laget seter og innredning til bussene. Bedriften drev også en omfattende reparasjonsvirksomhet og butikk for bilrelatert utstyr.
Alfr. Hartveit Karosseri ble aksjeselskap i 1969. Den mest aktive perioden var fra midten av 1960-tallet til et stykke ut på 1980-tallet, da om lag 50 personer var ansatt. I 1981 ble firmaet omdannet til eiendomsselskap Hartveit Eiendom A/S.
Rent eiendomsselskap fra 2005
I 2005 ble vel en vel 80 års lang og begivenhetsrik historie som håndverksbedrift avsluttet da verksted og butikk ble avviklet og solgt til nye eiere. Familien Hartveit eier fortsatt eiendomsselskapet, som i fjor hadde en omsetning på 3,6 mill. kr.