P. H. T. Schmidt: 145 år med kjøretøyproduksjon og -salg

I mellomkrigstiden var P. H. T. Schmidt en av landets ledende karosserifabrikker. Produksjonen foregikk i mange år i Kiellands gate 4, Potetkjelleren, ved Krohnsminde. I 145 år arbeidet bedriften med fremkomstsmidler i Bergen, fra hestekjøretøyer til de mest moderne biler og busser. Schmidt produserte karosserier, i første rekke busser, frem til ca. 1960. I 1982 opphørte firmaet.

Saker om lokale karosserifabrikker:

Alfr. Hartveit Karosserifabrikk AS

Kommer:  Andreas Rasmussen Karosserifabrikk, Fjøsangerveien.  Sverre Munck, Møllendal.

I 1962 ble det utgitt et interessant skrift, «Et bergensk smedeskrift om femkvart århundedrede», som forteller om firmaet P. H. T. Schmidts historie. Det begynte med Erich Christophersen Schmidt, som løste sitt borgerskap som smedmester 30. juli 1837 etter «vandringstid» i utlandet. Han grunnla firmaet i 1838 og kjøpte en større eiendom i Stokkebæksmuget i Veiten. Her ble det bygget smie og verkstedsbygning. Det begynte med hestesko og annet smedarbeid, men utviklet seg snart til å omfatte fremstilling av vogner til privat bruk, karjoler og reisevogner med stålfjærer. Bedriften holdt til i Veiten til bybrannen i 1918 la bygningen i aske. Schmidt hadde en ledende stilling i det bergenske håndsverksliv og var i en årrekke også oldermann.

Bygget hestevogner av mange slag

I likhet med faren var sønnen Petter Hansen Thuesen (P. H. T.) Schmidt, som overtok ledelsen av firmaet i 1864, en dyktig smedmester som bygget portochaiser, kalesjevogner og wienervogner. Alle bar preg av godt håndverksarbeid og mesterens strenge krav. Mesterstykket hans, skruestikken, er oppbevart på Bergen Kunstindustrimuseum.

P. H. T. Schmidt overlot firmaet til en av sine mange sønner, Lauritz Schmidt. Han ledet bedriften fra 1894 til 1947. I likhet med sine forfedre perfeksjonerte han seg i utlandet og utførte sitt mesterstykke.

Bygget i Veiten ble gjenreist og virksomheten fortsatte i større målestokk, med bl.a. produksjon av hjul. Nye maskiner ble anskaffet og bedriften fikk leveranser over hele landet og til Island og Sverige og ble en av landets største produsenter av vogner, hjul, hestesko og seletøy. Like etter 1900 hadde man Postvesenet, Oslo kommune og Forsvaret som sine beste kunder. Bedriften deltok på internasjonale utstillinger og fikk diplom fra utstillinger i Berlin i 1911 og 1913.Det er diskutert hvem som bygget Norges første bil. Det kan ha vært Irgens i Minde-området, eller P. H. T. Schmidt. I heftet fra 1962 om Schmidt står det «… det første bilkarosseri som såes i Bergen utgikk da også fra P. H. T. Schmidts verksted».

Forhandlet en rekke bilmerker

I 1910 begynte man å selge biler. Man så raskt hva bilen ville bety for samfunnet og fikk en rekke spesialarbeidere fra utlandet. Det ble snart levert bilkarosserier både til Bergen og Kristiania. Handelsavdeling ble opprettet i eget bygg i Kristiania, og i en periode hadde man også datterselskap i København som produserte karosserier. Schmidt fikk agenturet på en rekke person- og lastebilmerker: Chandler, Cleveland, Commerce, Itala, Leyland, Napier, Oakland, Peugeot, Scat, Seldon, Stoewer og Vim samt de elektriske bilene Detroit Electric og Ward Electric.

Schmidt deltok på Norges Jubilæumsutstilling i Oslo i 1914 med flere av sine modeller, bl.a. en dogcart, en «bergensk turistkjerre», en gatevanningsvogn, en firehjult varevogn og et phaeton-karosseri, ifølge Asbjørn Rolseths bok «Håndverk på hjul», om karosserifabrikker og karosseribygging i Norge.

Gullalder med bygging av busser og lastebiler

I 1927 fikk bedriften generalagenturet for Diamond T. fra USA. Da la man ned avdelingen i Oslo. Frem til krigen ble driften konsentrert til Bergen, hvor man satset på Diamond T lastebiler og bygging av busser fortrinnsvis på Diamond T-chassis. Fabrikasjonen skjedde i Kiellands gate 4, hvor firmaet i mange år etter krigen hadde sitt verksted. Lokalet, bedre kjent som Potetkjelleren, hadde en gulvflate på ca. 1400 kvadratmeter. Bedriften anskaffet de mest moderne maskiner og andre tekniske hjelpemidler som var i bruk i maskinhallene. Man hadde også eget ingeniør- og tegnekontor. Kontoret holdt fortsatt til i sentrum.

Bakgrunnen for karosseriproduksjonen i Norge var en lov som ikke tillot å importere chassis med førerhus før 1945.

Fra bussproduksjon til personbilsalg

Per Bjørn Schmidt Hammerich, Lauritz Schmidts dattersønn, overtok som direktør i 1947, 110 år etter at hans tippoldefar hadde grunnlagt firmaet. Han ble utdannet i «Smede- og maskinarbejderfaget» ved Holmens Værksteder i København. Etter teknisk utdannelse og studiereise til USA overtok han ledelsen av firmaet.

Dette var en positiv tid for bedriften, med levering av busser til de fleste rutebilselskaper på Vestlandet. Torvgaten 1 d ble kjøpt, og hit flyttet kontoret da Per Hammerich overtok driften etter krigen. Dieselmotoren og endrete dollarkurser satte en stopper «for det stjerneagentur firmaet hadde satset på i 20 år». Karosserifremstillingen tok mer og mer preg av ren industri, og det ble nødvendig å finne nye veier i pakt med utviklingen. Det ble satset på personbiler, selv om større biler ikke ble forsømt.

På begynnelsen av 1960-tallet forhandlet P. H. T. Schmidt Leyland, SAAB, Land Rover og Rover. «Alle merker som tilfredsstiller de krav P. H. T. Schmidt alltid har stilt sine produkter: Stil – Styrke – Sikkerhet». I mange år bygget bedriften en rekke spesialvogner og hadde jevne leveranser av chassis til Bergens Sporvei og dekket en større del av personbilmarkedet. På 1960- og -70-årene var P. H. T. Schmidt i første rekke kjent som SAAB-forhandler.