Antonette Balchen var en dyktig husstellærerinne og kokebokforfatter, men glemselens slør har senket seg over historien om Balchens Husholdningsskole på Fjøsanger.
I februar 2018 la Årstadposten ut en sak med tittelen «Bergens ukjente husmorskolepionerer». Her stod det om «Balehms Husholdningsskole» på Fjøsanger. Det viste seg imidlertid at navnet på kvinnen som drev skolen var feilskrevet på bildet vi fant på Bergen skolemuseum sine sider.
En leser forteller at kvinnen som drev skolen het Antonette Balchen. Da falt brått en del brikker på plass, men ikke alle. Vi har fortsatt ikke klart å finne frem til hvor på Fjøsanger skolen lå. Antonette var ugift og bodde hele livet sammen med sin elleve år eldre søster Pauline.
Dette er det eneste portrettbildet vi har funnet av Antonette Helene Balchen.
Antonette Helene Balchen ble født 30. mars 1848 og døde i 1917, 68 år gammel. Hun var datidens Ingrid Espelid Hovig og Eyvind Hellstrøm og skrev en kokebok som kom i flere opplag, men ble aldri så kjent som Hanna Winsnes (1789 – 1872). Hun fikk et langt liv som lærerinne i bergensskolen og nok en del tusen bergenske barn om husstell og sunt og variert kosthold.
Antonette var datter av Ludvig Rosenkrants Jensson Balchen (1806-1843) og Helene Tonette Balchen (1808-). Hun hadde fire søsken, Jens Glad Balchen, Pauline Christiane Ludvigsdatter Luth, Hans Balchen og Ludvig Anton Balchen, ifølge Geni.
Bodde i Alvøen, i sentrum og på Storetveit
Dette forteller folketellingene om Antonette Balchen:
I 1865 er «Antonethe Balken» (19) sin adresse Alvøen. Hun er ugift husjomfru og bor sammen med sin søster, Pauline C. Luth (35), hennes mann Jens A. Luth (39), som er skipsfører, og deres barn Ellert Aug. (10) og Ellida (3).
Ti år senere, i 1875, bor hun i samme hus i Bergen sentrum som moren Elene Tonette Balchen (67), enke, broren Ludvig A. (30), søstrene Gesine (33) og Pauline C. Luth (44), som er enke og har to barn, E. August Luth (19) og Elida A. Luth (12).
Ved folketellingen i 1900 bor Antonette i Sydnæspladsen 2 sammen med sin søster Pauline og niese Ellida (37), ugift og folkeskolelærerinne samt en tjenestepike. Antonette er 52 år og timelærerinne ved Bergen folkeskole.
Statsminister Michelsens vei
Ved den siste folketellingen, i 1910, bor Antonette på bruk 28 på Storetveit, Rosenkrans. Hun er forhenværende folkeskolelærerinne og bor sammen med søster Pauline (79), livrentenist. I huset bor også Marie Knutsen (51), husholderske, og Maren Knutsen (38), middelskolelærerinne, begge født i Søndeled og ugifte. Mest sannsynlig er de søstre.
Bruk 28 på Storetveit er i dag bare en liten snipp land, men i 1915 ble bruk 195, som i dag har adresse Statsminister Michelsens vei 31, skilt ut fra bruk 28. Dette er et eldre hus, men om det var her Balchens Husholdningsskole holdt til vet vi ikke foreløpig.
Antonette Balchen hadde denne annonsen i Bergens Tidende i 1889 i forbindelse med oppstart av husflids- og husholdningsskole på Fjøsanger.
Startet husflids- og husholdningsskole
I 1889 satte Antonette Balchen inn en annonse i Bergens Tidende der hun skriver at en husflids- og husholdningsskole med kurs på tre måneder aktes opprettet fra begynnelsen av november, så fremt et tilstrekkelig antall elever melder seg. For de som skulle ønske det vil det bli opprettet et kursus i boklige fag. Attester for dyktighet osv. vil utstedes ved endt kursus. Betalingen for undervisningen var 5 kroner måneden. Ønsket man losji og opphold på stedet, kunne man få det for 15 kroner måneden.
– Innmeldelser må skje innen midten av november i min bopel, Fjøsanger pr. Bergen, hvor skoleplan ligger til ettersyn. Antonette Balchen.
Antonette Balchen med ti bunadskledde elever som trolig er fotografert i forbindelse med avslutning på kurs på husflids- og husmorskolen på Fjøsanger i 1890. Ukjent fotograf. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bildet av Antonette Balchen og ti bunadskledde elever er nok tatt ved avslutningen av et av kursene. Vossebanen forbi Fjøsanger ble åpnet i 1883 og det begynte å komme en del hus, men altså ikke flere enn at frøken Balchen regnet med at interesserte ville finne veien til henne. Fjøsanger pr. Bergen skulle være tilstrekkelig.
Eiendommen Rosenkrans, der Antonette Balchen bodde i 1910, ble delt i 1915 og det meste tilhører nå Statsminister Michelsens vei 31, det hvite huset til høyre. Om huset der hun hadde skolen sin i 1889 var samme sted, vites ikke.
Her stopper, foreløpig, all kunnskap om Balchen Husholdningsskole. Vi vet at hun bodde i huset der skolen var, men om det var dette huset hun bodde i ved folketellingen i 1910 er foreløpig uvisst. Om hun holdt mange kurs vites ikke, men mest sannsynlig arbeidet hun de fleste av sine voksne år i folkeskolen, med særlig forkjærlighet for oppgaven som skolekjøkkenlærerinne.
I 1893 kom Antonette Bachen med boken «Kogebog for tarvelige husholdninger og skolekjøkkener». Denne boken er trykket i 1897 og er fjerde opplag. Fotografert 2015 av Daria Polishchuk. Boken er oppbevart på Nordkappmuseet.
I 1893 kom Antonette Bachen med boken «Kogebog for tarvelige husholdninger og skolekjøkkener». Denne boken er trykket i 1897 og er fjerde opplag. Påskrift: Kogebog for tarvelige husholdninger og skolekjøkkener Udgivet af Antonette Balchen Med 5 Plancher. Fjerde Udgave med Tillæg: Silderetter. Indført som Lærebog ved Bergens og Aalesunds Skolekjøkkener Bergen Johs Anderssens Forlag
Fotografert 2015 av Daria Polishchuk. Boken er oppbevart på Nordkappmuseet.
Savnet variert spiseliste av tarvelige retter
I 1893 kom Antonette Bachen med boken «Kogebog for tarvelige husholdninger og skolekjøkkener». Den ble utgitt av Litlere’s Forlagsboghandel, Bergen – Johs. Andersen, og trykket hos Bergs Bogtrykkeri. I 1897 kom fjerdeopplag. Hanna Winsnes’ kokebøker gikk store opplag både på 1800- og 1900-tallet og Antonettes bok er skrevet i Winsnes’ ånd. Tarvelig i den tids språk betydde enkel. Balchen skriver i forordet til boken:
«Hvad jeg særlig har savnet ved de mange kogebøger jeg under min virksomhed har gjort meg bekjent med, er en mer varieret spiseliste af tarvelige retter. Mange nære den tro, at af tarvelige retter er der kun: Brød, Suppe, sild og fisk tilberedt paa den mest enkle maade. Dette er dog en feiltagelse, hvad man kan overbevise sig om ved et gjennemsyn af min i bogen givne fortløbende spiseliste for 8 uker. Rigtignok er adskillige retter ikke netop, hvad mange vil kalde tarvelig, men det er atter en fordom, at fordi om maden er vesltelt og velsmagende, den derfor maa være saa meget dyrere».
Laget oppskrifter på silderetter for Fiskeridirektoratet
I fiskeridirektørens «Arsberetning vedkommende Norges fiskerier» for 1908 står det på side 188 et kapittel om Opskrifter for tillagning av sild samt demonstrationer med silderetter:
Med assistance av skolekjøkkenlærerinde frk. Antonette Balchen, hersteds (dvs Bergen), har selskapet utgit endel opskrifter for tillagning av sild. Opskrifterne er utarbeidet av frk. Balchen i samarbeide med sekretær Barclay.
Man fandt nemlig at det var beklagelig, at der spistes saa forholdsvis litet av vor sild her hjemme, og under de trykkede priser for norsk sild i utlandet, var dette end mere sørgelig. Sekretæren skrev ogsaa diverse avisartikler om samme emne for at paavirke folk i retning av en større anvendelse av den nærende, sunde og billige sild i husholdningen. Hr. Barclay holdt ogsaa etpar foredrag om samme emne. Sidst og ikke mindst maa nævnes, at der under vaarsildsæsonen blev avholdt nogen demonstrationer med silderetter. Den første holdtes i Hjemmenes vel, hersteds, for en engere kreds av indbudne. Den anden holdtes i Haandverks- og industriforeningens lokale, hersteds, for saamange som lokalet kunde rumme, el. v. s. ca. 160 personer. Der var dog over etpar hundrede, som ikke fik plads. Retterne, hvis tillagning velvillig forestodes av skolekjøkkenlærerinderne frøknene Fleischer, Landmark og Mohn, bestod saavel av retter av fersk som salt sild, av varme som kolde retter. Saken vakte sterk opsigt, og silderetterne vandt meget bifald.
Opskrifterne er trykt i «Norsk fiskeritidende» og utgives for øvrig i hefter, som erholdes i bokhandelen til 15 øre pr. styk. Hittil er 2 hefter utkommet.
I dag er det umulig å få tak i Antonette Balchens kokebok, og den fins heller ikke lenger tilgjengeligdigital på Nasjonalbibliotekets sider www.nb.no