Fuglehunden Pan levde i lykkelig uvitenhet om at eieren måtte betale tre kroner i skatt i året for sin firbente venn. Rentenist og tidligere kjøpmann Herman Blaauw tok nok ikke på vei for å betale et beløp tilsvarende 200 2018-kroner. I Årstadveien 17 på Årstadvollen levde nok hunden et spennende landsens liv med rike muligheter for utfoldelse.
Nero, Trofast, Tom og Essi var blant de 36 registrerte hundene i Årstad i 1906. På Bergen Byarkiv har man oversikt over hundene som det ble betalt skatt for det året.
Vakthund på pølsefabrikken?
Herman Blaauws hund het altså Pan, mens Svanevikens Pølsefabrik hadde hunden Lord. Kanskje var denne hunden fabrikkens vakthund. Hundeeierne måtte betale tre kroner i avgift per hund. Det betyr at kommunen fikk inn 108 kroner totalt på hundeskatten. I dagens pengeverdi tilsvarer det om lag 200 kroner per hund og litt over 7000 kroner totalt.
Måtte kvitte seg med hundene da krigen kom
Etter den tyske invasjonen 9. april 1940måtte folk kvitte seg med hundene sine på grunn av denne skatten. Ordfører Stensaker avlivet sin hund King 12. april. Mer enn hundre avlivinger er registrert i Bergen alene, så eierne slapp å tynges av hundeskatten for 2. halvår av 1940. Noen få klarte å omplassere hunden sin til folk på landet. Dette er en side av okkupasjonshistorien som er lite kjent.
Hundeskatt i Bergen til 1990
Bergen kommune hadde hundeskatt til 1990. Med virkning fra 1. januar 1990 ble lov av 26. juni 1925 om hundeavgift opphevet. Det var Kemneren som hadde oppgaven med å kreve inn hundeavgiften. I arkivet, som befinner seg på Bergen Byarkiv, er det et alfabetisk register over hundeeiere i Bergen. 8. februar 1989 ble en Engelsk Cocker Spaniel ved navn Tatjana innmeldt i registeret. Hunden var da fem måneder gammel og holdt til i Dag Hammarskjølds vei.
På slutten av 1980-tallet innbrakte hundeavgiften om lag 400.000 kroner året i inntekter til kommunekassen.