I bort imot 180 år har den ærverdige hvite herskapsvillaen i Nyhaugen ligget lunt og skjermet ved foten av åsen opp mot Storetveit, solrikt beliggende med utsikt mot sør og sørvest. På folkemunne blir huset kalt Hellandshuset. I 1883 fikk Vossebanen stoppested like nedenfor, og siden har Fjøsanger vært et attraktivt boområde. Fremføringen av Søndre innfartsåre fjernet mye av idyllen, men Hellandshuset ligger fortsatt som en oase trass i nærhet til trafikkmaskinen. Eiendommen har i dag adresse Nyhauglia 1.
Fjøsanger, utsikt mot Hellandhuset. Vi ser hovedhuset og de to andre bygningene på eiendommen. Foto tatt av Marcus Selmer mellom 1862 og 1869. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Den første boligbebyggelsen på Fjøsanger utenom gårdshusene lå på haugen innerst i bukten. Først på 1840-tallet ble det bygget boliger andre steder i området. Blant disse var huset som ble oppført på Nyhaugen gård for rentenist Gerhard Krohn. Han kjøpte hele Nyhaugen gård i 1841 og eide det meste av eiendommen til 1889. Krohn fikk bygget huset kort tid etter at han overtok eiendommen. Huset er for øvrig make til det som ble oppført på Wernersholm. Huset er tegnet i senempire, har sortglassert, pannetekket valmtak og en hovedfasade som preges av et enkelt tempelfrontmotiv med to doriske søyler. Hovedhuset er et trefløyet tømmerhus i en etasje i empirestil, med valmtak, hvitmalt panel og en enkel tempelgavl midt på den symmetriske hovedfasaden.
Drengestue
Rett bak huset er en drengestue i to etasjer av kalket gråsteinsmur, plassert slik at den sammen med de tre fløyene i hovedhuset danner et nesten helt lukket gårdsrom. Et stykke lenger sørøst på tomten ligger et vognhus av panelt tømmer i en etasje. Husene ligger i en stor hage. Foran hovedfasaden er restene av et formelt hageanlegg, som hadde to symmetriske oppkjørselsveier. Mellom de er et prydanlegg med fontene og to store blodbøker. Omgivelsene er merkbart redusert de seneste tiårene: hagen rett foran huset er skåret av for å gi plass til to parallelle veier, og huset ligg gjemt bak høye støyskjermer. En større del av hagen, rett nord for hovedhuset, ble skilt ut i 2006 og bygd ut med tre større bolighus. Nabobyggene i øst og sør er eldre herskapsvillaer. I dager er eiendommen på fire og et halvt dekar.
Med sine nærmere 180 år er altså huset blant de eldste i området. Bygningen har fått navn etter skipsreder Peter Helland (1847-1935), som kjøpte huset rundt 1889. Hovedhuset ble fredet av Riksantikvaren i 1924. Vognhuset og drengestuen ble fredet i 1971. I 2008 ble Hellandhuset solgt av Kyrre Grepp til familien Lundberg.
Familie på tre og tre tjenere
Folketellingen i 1910 forteller at det i «Lid» paa Fjøsanger bodde seks personer. Adressen var den gang Nyhaugen 15. Disponent skipsreder Peter Helland, født 1847, hustruen Marie Elise, født 1847, datteren Marie Elise, født 1885, og tre tjenestefolk, stuepike, tjenestepike/kjøkkenpiker og gårdsdreng.
Dette bildet ble tatt av Widerøes Flyveselskap 17. mai 1961. Nærmest Strømmeveien og bygningene på Fjøsanger hovedgård. Hellandshuset er skjult bak trærne ved starten av Nyhauglia, rekkehusene sentralt på bildet. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fjøsanger jernbanestasjon 17. mai 1961. Hellandshuset så vidt synlig på bortsiden av jernbanelinjen, bak trærne til venstre for stasjonen. Widerøesamlingen, YUniversitetsbiblioteket i Bergen.