Dette fantastiske bildet tok fotograf Knud Knudsen (1832-1915) mellom 1888 og 1894. Fotografen har stått på Haukeland og fotografert mot nordvest. Byen Knudsen skuet utover er blitt ganske forandret på disse ca. 130 årene. Mest iøynefallende er Store Lungegårdsvann, som på den tid var mye større enn i dag.Se på bildet og finn området på utsnittet av bergenskartene fra 1885.
Utsnitt av Bergenskart fra 1885, området mellom Nubben og Solheimsviken.
På østsiden av vannet ser vi noe av bebyggelsen i Fløen. Det er mye brattere terreng mot vannet enn i dag. Lungegårdshopitalet ligger på et stup. Den store naboinstitusjonen Pleiestiftelsen for spedalske no. 1 ligger inntil Kalfarveien og er ikke kommet med på bildet.
I forgrunnen ser vi Alrekstrand, som ble bygd i 1870-årene av kjøpmann og konsul Johan Rask Jentoft Thesen, og det private sinnssykeasylet Møllendal asyl, opprettet i 1865 av brigadelege Daniel G. Martens.
Vestover mot Nygårdsstrømmen har Knudsen fått med en liten bit av bebyggelsen på Tonningsneset, som på den tid ble eid av Dorothea Ameln. Ved Nygårdsstrømmen ligger Strømmens Støberi, Strømmøllen og Noltes tobaksfabrik.
Møhlenpris og Nygård hadde lite bebyggelse da dette kartet kom ut i 1885. I sentrum gikk tettbebyggelsen til nordsiden av Lille Lungegårdsvann.
Lyststeder langs sundet
På vestsiden av Solheimsviken – Puddefjorden er det i første rekke lyststeder og enkelte gårder; fra viken og utover ligger Solheimsbakken, Solheimslien, Uren, Stranden (hvor det ligger en jodfabrikk), Gyldenpris, Frydenbø med næringsbygg ved fjorden og Strimmelen ved Laksevåg kirke. Ved kirken har det kommet noen hus.
Marine-Etablissementet på Marineholmen hadde vært i virksomhet siden 1818 og ligger fortsatt på en holme. Nygårdsbroen ble åpnet i 1851.
Gjestehuset Frederikspris
Oppi bakken mot Nygårdshøyden ligger det tidligere gjestehuset Fredrikspris, der en av bygningene fortsatt står, med adresse Jahnebakken 1. Adolph Friedrich Wilhelm Jahn (1811–97) drev gård og traktørsted på Fredrikspris på midten av 1800-tallet. Nygaard Parkselskab kjøpte vestre del av eiendommen i 1881. Østre del, som førte ned til Nygårdsbroen, fikk som klausul at den ikke måtte benyttes til industriell virksomhet eller som forlystelsesetablissement. Kjøpmann Peder Hansen overtok denne delen 1887 og lot huset ombygge. Da Knudsen tok sitt bilde var det altså slutt på valfarten til Fredrikspris for tørste og sultne bergensere.
Vossebanen i tunnel
Vossebanen, som åpnet i 1883, går i tunnel mellom Fredrikspris og Lungegården, mens veien til sentrum går via lysthuset Florida. Jernbanestasjonen og toghallen lå på vestsiden av Lille Lungegårdsvann.
Sydnes, Møhlenpris og Nygård er fortsatt så godt som uten bebyggelse. På Møhlenpris er det en reperbane, og på Møhlenpris er Welhavens gate og Professor Hansteens gate regulert, men ikke bebygget.
Ny-Lungegården
Etter reformasjonen lå Nygård-området ubrukt, men ble dyrket opp på nytt av Abraham Wessel fra 1724. Wessels enke, Margrethe, fortsatte med nydyrkingsarbeidet, og ga navn til Ny-Lungegården. Etter hver ble navnet forenklet til «Nygård». Margrethe bygde en stor hovedbygning der dagens Allégaten 70 (Geofysisk institutt) ligger, tett opp mot jernbanen. Ny-Lungegården skal ha blitt revet omkring 1913. Nygård ble for øvrig innlemmet i Bergen i 1877.
I 1885 åpnet Nygårdsparken. Det private parkselskapet stykket ut tomter med villaklausul i nabolaget til parken. Langs hele ryggen øverst på Nygård reiste det seg flotte villaer med parken som nærmeste nabo. På kartet fra 1885 ser vi at de to dammene øverst i parken het Jomfrudammen og Langedammen.
Mellom Store – og Lille Lungegårdsvann går Lungegårdsstrømmen. Her deleler Nygårdsgaten seg i to. Ved Lille Lungegårdsvann ligger det en rekke institusjoner og skoler; Z. Kaaes Stiftelse, A. Jebsens Minde, St. Jørgens Hospital, den tekniske skole og Enkefattighuset ved Stadsporten.
Der biblioteket og jernbanestasjonen senere kommer var det gassbeholdere. Ved Hospitalsengen og St. Jacobs kirkegård er slutten på bymessig bebyggelse. Derfra er det ikke langt til Pleiestiftelsen, og vi er ved veis ende på K. Knudsens fotografi.