Andreas Stenestø var lærer på Haukeland skole og formann på Tangens Gardinfabrikk. Han forsørget kone og åtte barn som sikkert krevde sitt, men maktet likevel å være med på å starte skolekorps på Solheim og Haukeland og dirigere korpsene i elleve år. Da han sluttet i 1920, ble begge korpsene lagt ned. Noen år senere ble de startet på nytt.
I år er der hundre år siden Norges Musikkorps Forbund ble stiftet. Da hadde både Solheim og Haukeland skoler hatt korps i ni år. Dagens korps, Haukeland Kronstad Skolekorps, ble etablert i 1986 ved sammenslutning av skolekorpsene på Haukeland og Kronstad.
Sandviken skolekorps var byens første skolekorps, startet i 1908, året før korpsene på Haukeland og Solheim skoler. Dette bildet ble tatt 17. mai 1909. Fotografi på Bergen Skolemuseum.
Sandviken fikk korps året før Solheim og Haukeland
William Farre startet landets første skolekorps på Møllergata skole i Oslo i 1901. Hordalands første amatørkorps, Arne Musikforening ble etablert som fylkets første korps i 1877. Norges eldste etat-korps er Bergen Brandkorps Musikkorps, som ble stiftet i 1891. Sandviken Guttemusikkorps ble etablert i 1908 som det første kjente guttekorps i Bergen. Med forløpere er Haukeland Kronstad Skolekorps det eldste skolekorpset i Bergen. Skolekorpset i Sandviken er lagt ned, men Sandvikens Ungdomskorps, stiftet 1. juli 1923 av en gruppe gutter som var blitt for gamle til å spille i skolekorpset, er høyst oppegående.
Også Dragefjellet ble startet i 1909, men den skolen ble historie i 1980. Eldste skolekorps i sammenhengende drift er Nordnes Skolekorps, stiftet i 1930.
At Bergen fikk sitt første skolekorps i 1908 kan vi i første rekke takke bergenseren Thorvald Olsen. Han fikk motivasjon til å starte jobben med å etablere skolekorps på Sandviken skole i Bergen etter et 17. mai-besøk i Oslo. Han uttrykker seg slik i korpsets jubileumsbok:
– Skam at Bergen ikke har guttemusikkorps
”17. mai 1908 fikk jeg anledning se barnetoget i Kristiania. Til min forbauselse fikk jeg da se et guttemusikkorps på 80 gutter. Det var gjennomgående ganske små skolegutter, alle kledd i hvite uniformer. Men det var karer som kunne spille. ”Jegermarsjen” gikk med en presisjon som var enestående. Jeg hadde aldri tenkt meg at man kunne lære smågutter opp til slikt samspill, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg syntes det var en skam for Bergen at vi ikke hadde et 75 guttemusikkorps også. Straks bestemte jeg meg for å gjøre mitt beste for at Bergen skulle få et med det første.”
Thorvald Olsen startet korpset etter å ha mobilisert ”høytstående bergensere” for å få midler og militærmusikere som skulle forestå musikkopplæringen.
De var altså først i Sandviken, men Årstad kom sterkt i 1909. Da kom det korps både på Haukeland og Solheim. Det var to lærere ved Haukeland skole, Sivert Kleppestø og Andreas Stenestø, som dro det hele i gang på den skolen. De virket både som dirigent og formann frem til 1920. I samme periode var Stenestø dirigent for korpset på Solheim, Solheimsvikens unge musikkorps.
Dette postkortet med bilde av Solheimsvikens unge musikkorps kom ut i 1910. Postkortet er utgitt av fotoforretningen M. Smith. Navnet på forretningen står på vinduet bak korpset. Baksiden viser navnene på de avbildede.
Dirigent Andreas Stenestø (med sort frakk og bart), Olav Salbu, Arthur Ekenes, Leif Johannesen, Rolf Hjelle, Johan Næss, Karl Ellertsen, Ingolf Dahlberg, Lars Jensen, Håkon Stenestø, Bernhard Røsberg, Ingolf Torgersen, Oskar Halvorsen, Alf Madsen, Olav Brusdal, Øistein Låstad, Birger Madsen, Einar Salbu, Håkon Eide, Sverre Erlandsen + to til. Det var tidligere rektor ved Kronstad skole, Thorstein Ingebrigtsen, som for en del år siden fant noen gamle bilder av forløperne til Haukeland Kronstad Skolekorps.
Hadde kone og åtte barn å forsørge
Andreas Eliasen Stenestø var mannen som dirigerte de to skolekorpsene fra 1909 til 1920. Han var født 18. august 1869 i Hamre kommune (Åsane) og var utdannet skredder og ble senere blekerimesteer. Han var også lærer på Haukeland skole. Andreas var først gift med Bergitte Torsdtr. fra Jølster. De fikk syv barn sammen. Da konen døde, giftet han seg med konens niese, Andrea T. Skrede. Ifølge folketellingen i 1910 bodde Andreas i Løvstakkgaten 3 og var formann på gardinfabrikk. Foruten Andreas og Bergitte/Birgitte bestod familien av åtte barn, Olaf, Ingeborg, Thora og Marthin (tvillinger), Astrid, Anna, Haakon og Gudrun. Barna var født mellom 1886 og 1905. Hele 42 personer var registrert på adressen, fordelt på fem familier.
Siden flyttet familien til Rogagaten 24. Birgitte døde i 1924, og Andreas Stenestø giftet seg med konens niese Andrea Elise Skrede (38) i 1925. – Dei bygde seg heim i «Lona», står det i Bygdebok for Jølster. Andreas og Andrea fikk ett barn sammen. Stenestø døde i 1948, 87 år gammel, mens Andrea døde i 1967, 80 år gammel.
Startet i 1909 og holdt på i ca. ti år
Linjene for begge korpsene går altså tilbake til 1909, med enkelte avbrudd. I forbindelse med 25-årsjubileet for Kronstad skoles musikkorps i 1972 ble det skrevet et notat om korpsets bakgrunn.
Her fortelles det blant annet at man ved oppryddingen på Solheim skole i 1946 etter tyskernes herjinger fant 10-12 gamle instrumenter på loftet. I overlærerens skrivebord var det gamle kassabøker, – og en bankbok. Det var lite kunnskap om at det hadde vært et guttemusikkorps ved skolen, og de eldre hadde bare svake erindringer. Kasseboken, som var en glosebok, forteller at korpset sannsynligvis startet i 1909. Det var notert gaver fra de fleste firmaer i Solheimsviken. De hadde gitt både fem og ti kroner, og firmaet G. M. Bruun hadde bevilget 20 kroner.
Samtidig fant man et fotografi fra 1910 som forteller at Solheimsvikens unge musikkorps hadde vært ute og spilt under sin dirigent Andreas Stenestø. Siste innbetaling fra en gutt, en ukekontingent på 30 øre, skjedde 27. okt. 1919. – Antakelig har korpset da «gått i suppe», ifølge notatet fra 1972. Det var vanskelige tider som trolig tok det lille overskuddet i familienes økonomi som frem til da hadde tillatt kontingent til korpset.
Rike og mangfoldige år
Solheimsvikens unge musikkorps kom i gang igjen, trolig omkring 1923 – 25. Korpsets navn ble endret til Solheim skoles guttemusikkorps. Med krigen opphørte all korpsvirksomhet ved skolene i Bergen. I 1947 ble korpset stiftet på nytt.
Korpsets historie i de neste 25 år frem mot overføringen til Kronstad i 1972 var rik og mangfoldig. Korpset deltok på alle landsstevner som ble holdt og foretok ofte langturer. Musikantene viste en enestående disiplin, og de store hjalp de små til rette i gemyttlige og hyggelige former.
Haukeland skoles musikkorps i 1932.
…det kvinnelige innslag har vært vellykket
Kronstad Skoles Musikkorps var en direkte fortsettelse av Solheim Skoles Guttemusikkorps. Korpset fikk sitt nye navn i forbindelse med at Solheim skole ble revet og elevene overført til Kronstad skole. I 1956 fikk norske jenter formelt adgang til å delta i guttekorpsene. Også på Kronstad var det derfor nødvendig med en navneforandring. ”Og la oss med en gang si at det kvinnelige innslag har vært vellykket”, forteller historie-notatet.
Korpset ble adoptert av Den Norske Marine, Vestlandet, med admiral Aimar Sørensen som gudfar. Korpset var dessuten et av de første i Bergen som dannet støtteforeninger av foreldre – med både mødreforening og fedrelag.
Begge korps gikk inn etter elleve års aktivitet
Haukeland skoles musikkorps startet altså også i 1909. Til 1920 ble begge korpsene dirigert av Andreas Stenestø. Det er ikke kjent som Stenestøs avgang hadde sammenheng med at begge korpsene ble lagt ned dette året. 5. februar 1923 ble Haukeland skoles musikkorps etablert igjen. Denne datoen regnes som korpsets stiftelsesdato.
Årene frem til krigen var gode for korpset med en aktiv mødreforening. Under krigen forsvant instrumentene, men korpset kom i gang igjen og ble et ledende korps i Bergen, både når det gjaldt musikalsk kvalitet og antall medlemmer. Korpsets gullalder var fra slutten av femtiårene til midten av sekstiårene.
Kronstad skoles musikkorps i 1970. Disse musikantene er i dag omkring 60 år.
