I 101 år har Gustav Vigelands bronseskulptur «Tiggerne» stått i sykehusparken på Haukeland. Skulpturen er blant Vigelands ungdomsarbeider. Den ble modellert i 1898 eller 1899 og støpt i 1908/09- Fem år etter at sykehuset ble tatt i bruk i 1912 var skulpturen på plass på Haukeland. Det var en donasjon fra overlege Jørgen Sandberg som gjorde det mulig å kjøpe inn skulpturen.
Plasseringen av skulpturen har i alle år vært gjenstand for debatt, men ingen har gått så langt som blårussen som i 1934 bortførte skulpturen og plasserte den foran kemnerens kontor.
1. april 1954 fortalte en av byens aviser om «Frekk demonstrasjon av Russen som mener at kunstverkets symbolikk der bedre kommer til sin rett».
Videre skrev avisen:
«I dagbrekningen i dag fikk vi en alarmerende oppringing fra en leser på Kalfaret som var blitt vekket fra sin søte søvn av et fryktelig spetakkel. Han gikk til vinduet og fikk øye på et selsomt opptog. Omgitt av hujende ungdommer kjørte Havnevesenets store mobilkran i betydelig fart ned Kalfarbakken og i kranen hang noe som for vår hjemmelsmann så ut som menneskelige skikkelser. Han fryktet for at det her dreiet seg om en grufull forbrytelse utført av sinnsyke personer».
Hørte hjemme foran Skattfogdens kontor
Russepresidenten forklarte til avisen:
«Det har lenge vært uttalt ønske om å flytte Vigelands skulpturarbeid fra hagen ved Haukeland sykehus til et sted hvor det mere kommer til sin rett. Vi synes at det ikke kan finnes noen bedre plass enn foran Kemneriet – det måtte da være foran Skattefogdens kontor. For oss har imidlertid det utsmykningsmessige vært underordnet, hovedsaken har vært å understreke den dype symbolikk som ligger i at «Tiggerne» blir plassert utenfor kemnerens kontorer – det er et sinnbilde på skatteborgeren som etter å ha betalt sin skatt kommer ut, naken og brakt til tiggerstaven».
Mobilkranen var tyvlånt, skulpturen var stjålet og ferden gjennom byen var ikke ufarlig. Politimester Brinchmann kom til stedet, ganske sint. Han var blitt vekket i nattesøvnen og likte ikke opptrinnet. Han forsikret journalisten om at «de skyldige ikke skal få dø i synden.»
Siden dette var natt til 1. april må vi anta at det hele var en spøk. Om synderne ble straffet vet vi ikke. 1934-russen var født i 1915. Hvis noen av dem fortsatt lever vil de være 103 år gamle.