Norges første kjente eksemplarer av mopser gjorde stor lykke som terapihunder på Møllendal asyl. Når hundene døde, ble de begravet på egen gravplass på Sandviken sykehus.
Brigadelege Daniel Georg Martens grunnla Møllendal asyl i 1865 og ledet sykehuset til 1897. Da overtok sønnen dr. Einar Martens (1858 – 1932). Han skal ha vært den første vi vet om som hadde hunderasen mops i Norge, leser vi på Facebook-siden Det Gamle Norge.
Glede og underholdning av hundene
Martens fikk en mops som var skipshund på en båt som var innom Bergen. Han ble så forelsket i rasen at han skaffet seg flere, og hadde alltid flere mops samtidig. Disse hadde han med på sine visittrunder på Møllendal asyl. De som var innlagt hadde stor glede og underholdning av disse sjarmtrollene som kom på besøk.
Alle hundene ble gravlagt og fikk gravsteiner
Alle dr. Martens’ mopser ble gravlagt på Sandviken sykehus med gravsteiner med deres navn. Martens’ favorittmops het Sørensen. Han var så glad i hunden at han sørget for at det ble laget et oljemaleri av Sørensen.
Martens døde i 1932. Det var på forhånd bestemt at alle mopsene skulle følge han. Etter Martens’ mopser ble mopsen nesten borte. I 1950 ble det antatt at det ikke fantes mops i Norge. Martens’ datter Louise Grolle Olsen (1886–1979) hadde overtatt driften da faren døde og hadde i likhet med faren stor glede av kontakt med mopser. I 1955 dukket hun opp med en sort liten mops. Denne mopsen var den første av rasen på utstilling i Norge. Utstillingen var i Bergen, og hunden het Lord Chich.
Louise Grolle Olsen forærte maleriet hun arvet etter sin far av mopsen Sørensen til Aase Spieler, som begynte med mops-oppdrett i 1967. Hun var en av de største oppdrettere i nyere tid og drev med oppdrett frem til 2004, i følge Facebook-siden Det Gamle Norge.
Norges første mopser var terapihunder på Møllendal asyl. Foto www.bonfoto.nl.
Mops er en liten hunderase med rynkete og kort snuteparti. Den nøyaktige opprinnelsen er ukjent, men typen er med stor sikkerhet av orientalsk opprinnelse. Rasen blir ofte oppsummert som multum in parvo (mye i lite), noe som beskriver mopsens bemerkelsesverdige personlighet til tross for den lille størrelsen. En stor hund i en liten kropp. Mops er typiske selskapshunder.
De har en sterk vilje, men er sjelden aggressive. De passer godt sammen med store hunderaser som f.eks engelsk mastiff. Mopsen er godt egnet for barnefamilier. Flertallet av mopser er veldig glade i barn, og er robuste nok til å leke med. De kan være stille og medgjørlige, men også fulle av liv, og kan erte på seg det meste, avhengig av eierens humør. De er alltid på vakt og passer på huset. At pasientene på Møllendal asyl falt for disse hundene var derfor ganske naturlig.
