Landsutstillingen i Bergen 1898: folkefest med kontroll på økonomien

Sommeren for 120 år siden, fra 16. mai til 2. oktober, valfartet både bergensere og tilreisende til Nygårdsparken og Møhlenpris lekeplass for å oppleve Landsutstillingen i Bergen  1898. Det ble en folkefest uten like. Over 2600 utstillere innen håndverk og industri, landbruk, kunst og husflid viste seg frem over et område på 125 mål. Regnskapet gikk i balanse med en omsetning på nær 60 mill. kroner i dagens pengeverdi. I 1898 klarte man det man ikke maktet under sykkel-VM i 2017!

Landsutstillingen var den første av fire planlagte i Bergen. Nye landsutstillinger fulgte i 1910 og 1928, mens utstillingen i 1940 ble avlyst på grunn av krigen. Utstillingen i 1898 opererer med flere navn. Det offisielle dokumentet bruker betegnelsen «Bergensudstillingen 1898», mens den som regel blir kalt Landsutstillingen i Bergen 1898. Den betegnelsen bruker vi også her. Bildene: der fotograf ikke er nevnt er de hentet fra «Beretning om Bergensudstillingen 1898» (1908). Et gjennomgående trekk ved bildene er at det stort sett ikke er mennesker med på dem, med unntak av fra åpningsdagen.

Grundig planlegging

Tanken om en nasjonal håndverks- og industriutstilling i forbindelse med en fiskeri- og landbruksutstilling i Bergen ble lansert i 1886. Først så man for seg en utstilling allerede i 1887, men dette ble senere endret flere ganger. En viktig grunn til utsettelsen var at man ønsket oppføring av en permanent utstillingsbygning i Nygårdsparken og nedover mot Marineholmen og Møhlenpris.

I 1896 ble det besluttet at utstillingen skulle holdes i 1898. En administrasjon bestående av 88 herrer samt en rekke komiteer ble satt ned for å planlegge utstillingen. Blant disse var Komiteen for hærens og flåtens utstilling, Sports- og turistkomiteen, Regattakomiteen, Japans representasjon og Russland og Finlands representasjon ved utstillingen. Slutten av 1800-tallet var optimismens tidsalder. Man trodde at den tekniske utvikling skulle binde land og folk sammen. Bergen var en by i rask utvikling. Fra 1855 til 1910 økte innbyggertallet fra 37.000 til 77.000. Det var en tett bebygd by på et areal på under 8 kvadratkilometer etter byutvidelse i 1877.

Inntekter og utgifter økte med 100 %

Budsjettet for bygninger til landsutstillingen var maksimalt 250.000 kr, andre utgifter 170.000 kroner, mens inntekter og tilskudd ble anslått til 250.000 kr. En kvart million kroner i 1898 tilsvarer ca. 17,5 mill. kr i 2018. Totalt budsjett utgjorde dermed knapt 30 mill. kr.  Regnskapet viste at billettsalg ga inntekter på 264.000 kr. Tombolaen ga et pluss på 34.000 kroner. Regnskapet gikk i balanse med 833.295 kr, tilsvarende 58,6 mill. kr. Det betyr at både inntekter og utgifter ble 100 % høyere enn budsjettert, men i motsetning til sykkel-VM økte inntektene i takt med utgiftene.

Åpning i vedvarende regnvær

Utstillingen åpnet med stor festivitas 16. mai. Egentlig skulle man ha startet arrangementet på den store plassen foran hovedbygningen, men på grunn av vedvarende regnvær måtte man trekke innendørs. Det var tale av ordfører Christian Michelsen og kronprins Oscar Gustaf Adolf, og Bergen brigades musikkorps og det tyske kapell fremførte festmarsjen som Adolph Hansen hadde komponert for anledningen.

Håndverks- og industriutstillingen hadde 1512 utstillere, mens den internasjonale fiskeriutstillingen hadde 1132 utstillere fra 14 land. Sverige hadde flest utstillere med hele 334. Produktene ble belønnet i fem belønningsgrader av 13 jurygrupper. Som en del av utstillingen var det internasjonal fiskeriutstilling.

Gigantisk trehus med sekskantet kuppel

En rekke bygninger ble oppført, for siden å bli revet. Sentralt i området var arkitekt Jens Z. M. Kiellands gigantiske trehus på 11.000 kvadratmeter gulvflate. Tre fløyer ble holdt sammen av en enorm sekskantet kuppel, rotunden (sentralhallen). Fra inngangspartiet, som lå litt høyere, hadde man full oversikt over hele utstillingen.

For mat og drikke ble det oppført to bygninger, ett til bruk som hovedrestaurant og ett til folkekjøkken. Det var bryggeriene Hansa og O. F. Hald samt C. Kroepeliens enke som fikk kontraktene på oppføring og drift av bygningene.

To retters varm mat for 50 øre på folkekjøkkenet

Hovedrestauranten hadde en imponerende utsikt der den lå høyt oppe i parken med utsikt over Puddefjorden, Møllendal og Årstad. Bygget var på tre etasjer, med kjøkken, oppvask m. v. i første etasje og servering i andre og tredje. Folkekjøkkenet lå ned mot Marineholmen og hadde kjøkken og en stor spisesal der man kunne kjøpe to retters varm mat for 50 øre. Det var også en stor restaurant i musikkhallen og i Kroepeliens bodega. Friele hadde oppført en orientalsk kaffepavljong, brødrene Cloetta en sjokoladepavljong og Torvald Mohn en saftpaviljong.

36 møter og kongresser og konserter i kjempestor musikkhall

Det var teaterforestillinger og konserter, botanisk hage, dyrepark og selpark, bodegaer, og altså godt utvalg i spisesteder. 36 møter og kongresser ble avviklet i løpet av sommeren, blant dem en stor musikkfest fra 26. juni til 3. juli med Edvard Grieg som primus motor. Seks konserter ble holdt for fulle hus i «musikkhallen», som hadde plass til nesten 2000 tilhørere. Det beste innen norsk musikk ble fremført, og det vakte da en viss oppstandelse da Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam ble foretrukket fremfor Kristianias orkester, som halvveis var forespeilet å spille.

Landsutstillingen var et gigantisk prosjekt både økonomisk, administrativt og teknisk. Den ble en stor suksess. I likhet med sykkel-VM i 2017 sluttet bergenserne opp og gjorde utstillingen til en fantastisk folkefest.

Øke mellommenneskelig forståelse, handel og økonomisk kappestrid

Utstillingen var en viktig nasjonal begivenhet med omfattende mønstring av norsk industri og håndverk. Innen fiskeri var også utenlandske bedrifter representert. Tanken bak disse utstillingene var at de skulle øke mellommenneskelige forståelsen, fremme verdenshandelen og oppmuntre den fredelige økonomiske kappestriden mellom landene. Feiringen av tekniske og vitenskapelige fremskritt.

Søndag 2. oktober foregikk utstillingens høytidelige avslutning. Regnet falt tett og uavbrutt hele dagen, men det klarte ikke å hindre at utstillingen var tettpakket av mennesker som ville benytte en siste sjanse til et opphold.

Skulle forene industri og kunst

Ambisjonen var også å forene de to motpolene Industrien og Kunsten slik at disse ville gå opp i en høyere kultur tilpasset industrisamfunnets nye muligheter og behov.

Verdensutstillingen var varemarked og folkeopplysning i skjønn forening – tiltalende innpakket og servert som forlystelse for høy og lav, fattig og rik, mann og kvinne, liten og stor.

I 1908 kom «Beretning om Bergensudstillingen 1898» på hele 553 sider, forfattet ved utstillingens generalsekretær. Den er et imponerende dokument, like fantastisk som landsutstilling var det.