Storetveitveien: fra jomfruelig mark til landets nest mest trafikkerte vei

For hundre år siden, i 1918, hadde Fjøsangerveien vært en velbrukt vei i 150 år. Den fremtidige Storetveitveien var fortsatt jomfruelig mark i østkanten av Storetveit gård. Førti år senere var Storetveitveien landets nest mest trafikkerte vei. Til vinteren legges det frem planer som skal gjøre Storetveitveien til en hyggelig gate, der syklister og gående blir skilt, og hvor det langs veien blir trerekke og grøntbelte. Vyene for veien var store også for hundre år siden, med blant annet tanker om dobbeltsporet elektrisk sporvei.

Tverrforbindelse i over 200 år

De gamle ferdselsveiene gjennom Årstad mot sør gikk over Landås og Minde. Veien fra Solheimsviken til Fjøsanger ble anlagt på 1760-tallet. Senere ble det laget en tverrforbindelse fra Fjøsanger til Slettebakken.

Dermed kunne man ta turen rundt Lungegårdsvannet via Fjæreveien (Møllendalsveien) til Fjøsanger, opp til Slettebakken, rundt tilbake på østsiden av Tveitevannet inn på postveien ved Christieparken og så tilbake til byen. Rundturen ble en populær turvei. De velhavende kjørte med egen hest og vogn. Ellers var det populært å leie karjol på Solheim.

Tverrforbindelsen mellom Slettebakken hovedgård og Fjøsanger er den første veiforbindelsen som man kjenner til i området.

I 1917 startet arbeid med reguleringsplan for området Minde – Fjøsanger, med arkitekt Georg Greve som teknisk konsulent. Han var ferdig med planen i 1918. En viktig del av forslaget var å avlaste Fjøsangerveien med en ny stor trafikkåre fra Minde over Storetveit til Paradis.

En treplantet aveny for dobbeltsporet sporvei, automobiltrafikk og kjøretrafikk

Arkitekt Greve hadde planlagt den nye Storetveitveien som «en træplantet avenue beregnet at kunne opta dobbeltsporet elektrisk sporvei, automobiltrafik og kjøretrafik». Kjørebanen skulle være 8-9 meter bred og fortauet 3-3 ½ meter. I 1927, ti år etter at planene var lagt frem, ble Storetveitveien tatt i bruk. Veien fikk stor betydning for utviklingen av Wergelands- og Storetveit-området.

I 1928 var Bergens Sporveis linje 1 fullført frem til Minde. Trikken hadde nådd Bergens yttergrense i sør. Lite visste man den gang at den nye veien skulle være med på å ødelegge grunnlaget for eksistensen både til trikken og jernbanen, som fra 1883 hadde kjørt gjennom Årstad-bygden på sin vei mot Nesttun og videre mot Voss.

Norges nest mest trafikkerte vei

Ifølge Fana bygdebok 3: Fanabu og bymann 1870-1972 hadde Storetveitveien i 1951 en døgntrafikk på 2500 kjøretøyer. Etter en prognose ville trafikken på begynnelsen av 1960-tallet komme opp i 6400 kjøretøyer. Men allerede høsten 1956 var trafikken 7000 kjøretøyer i døgnet. Den gang var det bare Drammensveien inn mot Oslo som hadde større trafikk.

Sør for Danmarksplass var det en kilometer sammenhengende og nesten stillestående bilkø om morgenen. Om ettermiddagen gjentok problemene seg. «Kørekorden» i 1965 skal ha vært 32 minutter fra Busstasjonen til Solheim skole.

Mindre trafikk de siste årene

Etter hvert kom planene og etter hvert en gradvis realisering av Sjølinjen. Som et mellomspill ble jernbanelinjen mellom Hop og Fjøsanger brukt som enveiskjørt bilvei. Da Sjølinjen ble tatt i bruk, ble det mindre trafikk på Storetveitveien, som i dag har betegnelsen Fylkesvei 582. De siste årene har trafikken ved bomstasjonen gått betydelig, fra 8000 biler per døgn i 2010 til 6500 i 2017.

Den elektriske sporveien som arkitekt Georg Greve så for seg kom i 2010, selv om den kom utenom Storetveit. Men den fremsynte arkitekten hadde nok satt pris på å se at man fikk stasjoner på Fantoft og Wergeland.