Årstad fikk vann fra Svartediket 54 år etter Bergen sentrum

Mulelven ga vann til Bergen sentrum og var også tiltenkt som drikkevannskilde til Årstad. Fotografi laget mellom 1881 og 1904. Ukjent fotograf. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I februar 1855 fikk Bergen sentrum vann fra Svartediket i Årstad herred. Det skulle gå hele 54 år før Årstad fikk offentlig vann. Først i 1909 kunne årstadboerne glede seg over drikkevann i springen. De første planene for Årstad gikk ut på å hente vann fra Mulelven.

Bergen kommune hadde bestemt seg for å bygge et moderne sykehus på Haukeland. Problemet var imidlertid at sykehus ville ligge på kote 62, mens Svartediket maksimalt lå på kote 66. Dermed ville det bli problematisk å få godt nok trykk. Sykehuset på Haukeland ble oppført 1908-11 og tatt i bruk i 1912.

Derfor bestemte bystyret 1. november 1907 at det skulle legges en 12 toms ledning fra Leitet til bygrensen på Kalfaret. Vannet skulle komme fra Mulelven og skulle føres videre til Haukeland fra Kalfaret.

Vannmåling i Muelven i 1902. Foto Ingebrigt Lunde. Ingebrigt Lundes samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Ventet stor befolkningsøkning

Det var imidlertid ikke bare det nye sykehuset som førte til at «Årstad vannverk» ble opprettet. I 1909 bodde det om lag 500 mennesker i Fløen og 2600 i Solheimsviken. Man regnet med at det ville skje en mangedobling i løpet av få år. Innlemming i Bergen ble også regnet som ganske sannsynlig.

Etter byutvidelsen 1877 kjøpte Bergen kommune Mulevassdraget for å sikre byen – og særlig de nye bydeler – drikkevannsforsyning. Det første drikkevannsinntaket fra Mulelven ble anlagt ved Fjellveien i 1878. Vannet ble ført gjennom ledninger til vannposter på Krohnengen og Ladegårdsmarken. I 1896 kom en ny inntaksdam i Skredderdalen.

Årstad herred reiste saken om kraftverk i 1907. En komité med representanter fra Bergen og Årstad ble satt ned. Innstillingen ble lagt frem i mai 1908. Alternativene vann fra Laksevåg eller Møhlenpris ble raskt skrinlagt. Man stod igjen med to alternativer, vannforsyning fra Svartediket eller ledningen til Haukeland sykehus.

Bevilget penger til tre ledninger

Alternativet med vann fra Mulelven ble raskt forkastet fordi det bl.a. innebar at man straks måtte sette i gang med å bygge ut magasinene i Mulelvsvassdraget. Svartediket-alternativet hadde den fordel at man i første omgang kunne få rikelig med vann rimelig, mens det ville by på problemer å få vann til de høyereliggende områder i kommunen.

I Bergen formannskap var kjøpmann Friele imot forslaget fordi han mente at Bergen ikke burde bygge et vannverk for Årstad før hele byområdet, bl.a. Ytre Sandviken, hadde fått vann. Bystyret vedtok imidlertid 29. mars 1909 å bevilge penger til en 12 toms ledning fra Svartediket til Damsgårdsveien. en 9 toms ledning videre til Krohnviken og en 6 toms ledning fra Nubben til toppen av Fløenbakken. Årstad vannverk var ferdig 29. desember 1909. Da var det gått 54 år siden folk i Bergen sentrum fikk vann fra Svartediket.

Arbeid med Svartediksdemningen. Ukjent fotograf. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Årstadboerne måtte vente i 54 år før de fikk vann fra drikkevannskilden i egen kommune.

Vannverket i Mulen 1914. Ukjent fotograf. oppdragsgiver Bergen kommune, anleggsavdelingen. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Mot slutten av 1800-tallet forelå det planer om å bygge Bergens første vannkraftbaserte elektrisitetsverk ved Mulelven, som har et nedslagsfelt på ca. 1,63 km2, men planene ble aldri realisert.