I om lag førti år var Café Knatten et populært utfartssted for tørste og sultne bergensere. I dag er en gresslette og noen solide murer eneste minner fra førti års virksomhet (ca. 1900-ca. 1940). Etter mange og bratte svinger opp fra Årstadvollen kom man til et platå med en imponerende utsikt. Gjestene kvittet seg nok med en del kalorier underveis, for Knatten ligger ca. 210 meter over havet, 150 meter over Årstadvollen.
Etter at Fløibanen åpnet i 1918 kom folk opp i høyden på enklere vis. Herfra og til Knatten er det en knapt to kilometers spasetur på ca. 25 minutter på Søre Kamvei. I dag er det bare murene igjen.
Café Knatten ble bygget omkring 1900 ved østenden av Søre Kamvei der veien møter Knattenveien. For å gi plass til både kafé og uteområde på avsatsen i det sterkt kuperte terrenget (som stuper ned mot Svartediket i øst), ble det oppført solide natursteinsmurer som ligger like godt etter 120 år.

Café Knatten. Foto av Paul Edvard Ritter mellom 1902 og 1912. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Utsnitt av kart fra 1907. Det gikk vei fra Kalvedalen opp til Nystuen/Lille Starefoss gård. Herfra var det sti opp til Knatten. Grensen mellom Bergen og Årstad gikk øst for Nystuen/Lille Starefoss gård.
Overbygget danseplatting
Den første utbyggingen på Knatten var det eieren av Lille Starefoss gård som stod for. Vel oppe hadde folk byen og mer til for sine føtter, fra Svartediket, Våkendalen, Ulriken og Landåsfjellet i øst, via Årstad, Fana, Sotra og Løvstakken i sør til Laksevåg, Askøy og Nordhordland i vest. Omkring 1910 ble det oppført en ny kjøkkenfløy. I mellomkrigstiden ble Café Knatten et svært populært utfartssted. Omkring 1930 ble kafeen modernisert. Det ble blant annet laget en overbygget danseplatting som ble mye brukt når det var sluttede selskaper.
Veiene på Fløyfjellet rundt «Kammen» med Søndre Kamvei sørover til Knatten ble anlagt i begynnelsen av 20-årene, delvis som nødsarbeid. Det gjorde det lettere for mindre speke folk å ta turen til Café Knatten.
Knattens Vintercafé
Stedet ble mest drevet i sommerhalvåret, men på Nystuen, skilt ut fra Lille Starefoss gård, ble Knattens Vintercafé drevet i noen sesonger. Et av husene på Nystuen står fortsatt. Det har adresse Nystuveien 13. Bygningen ble på 50-tallet flyttet noen meter i forbindelse med veiutvidelse.

«Utsigt fra Knatten» tatt mot slutten av 1910-årene. Gården i forgrunnen er Lille Starefoss gård. Steingarden er grensegjerde mot Nybø gård i Årstad. I bakgrunnen ser vi bl.a. Haukeland sykehus. Foto C. A. Erichsen. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Driften opphørte på slutten av 1930-tallet. Bygningsmassen forfalt gradvis, og med brannvesenets tillatelse ble bygget brent ned tidlig på 50-tallet. Der man tidligere kunne innta mat og drikke må man i dag nyte medbrakt i det fri. Det er en benk å sitte på og en grue der man kan grille.
Fra gammelt av gikk det en sti fra Nystuen gård opp til Knatten (se kartet). Deler av den opprinnelige stien kan fremdeles spores ved det tidligere kaféplatået. I dag er Knattenveien fra Nystuen til Søndre Kamvei en populær turvei.
Fløistuen åpnet først
Den første kafeen på Fjellsiden, Fløistuen, åpnet i 1891. Bergen Skog- og Træplantningsselskap, som hadde stått ansvarlig for utførelsen av Fjellveien, fortsatte med prosjektering og opparbeidelse av nye turveier. Fløysvingene fra Fjellveien og opp til Fløystangen, ble opparbeidet i 1891. Samme høst åpnet selskapet Fløistuen ved Fløystangen. Arkitekt var Peter Blix, som hadde tegnet en fjellstue «i norsk stil».
Stedet var en attraksjon, og ble besøkt av kongelige gjester, bl.a. flere ganger av keiser Wilhelm 2, som også hadde et møte med Oscar 2 der i 1896. Et tilbygg for sluttede selskaper ble reist 1897. Etter åpningen av Fløirestauranten 1925 ble Fløistuen etter hvert en sportsstue for enklere servering. Fra midten av 1930-årene ble det gitt søndagsandakter. En tid etter krigen var den brukt som ungdomsherberge. Bygningen ble revet 1964–65.
Soria Moria
Tilgjengeligheten til fjellet ble ytterligere forbedret ved åpningen av Fløibanen i 1918, samme år som strekningen fra Fløibanestasjonen til Blåmannsveien ble opparbeidet.
Fløien Folkerestaurant (tidligere Fløirestauranten) åpnet i 1925. Arkitekt var Einar Oscar Schou, som også tegnet møbler og armatur. Bygget ble realisert på grunnlag av midler reist ved aksjetegning under den første verdenskrig. Planen om en hotellavdeling ble skrinlagt. Lysskjæret fra bygningen gav inntrykk av et eventyrslott og førte til at restauranten fikk tilnavnet Soria Moria, ifølge Bergen Byleksikon.
Bli den første til å kommentere om "Bare murene igjen etter Café Knatten"