Hardbakka-gårdene – de mest tungdrevne i Årstad

Hardbakka-gårdene i Våkendalen var med sine bratte og skrinne marker de mest tungdrevne i Årstad. I 1898 kjøpte Bergen kommune gårdene. Fire år senere blir Sigrid Jensen født, som trolig den sist på Hardbakka. I dag ligger det en jordkjeller igjen på det nederste bruket, mens grunnmurene står igjen på hovedbruket.

Våkendalen går fra Svartediket til Tarlebøvannet og var tidligere bebodd med fire gårdsbruk; Tarlebø, Kobbeltveit, Hardbakke og Garmannslund. Gårdene ble kjøpt opp av Bergen kommune mellom 1878 og 1903 for å hindre forurensing av drikkevannet fra Svartediket. Det var noe drift på gårdene frem mot andre verdenskrig, men etter dette ble gårdene revet og markene ble beplantet, hovedsakelig med gran.

Kulturløype

I forbindelse med opparbeidingen av demningen ved Tarlebøvannet mellom 1919 og 1924 ble det anlagt en kjørbar vei som strekker seg gjennom hele dalen og som i dag er mye brukt av friluftsfolk. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har laget en tre kilometer lang kulturløype på Kobbeltvedt, Tarlebø og Hardbakka.

Tarlebøveien starter ved Svartediksveien og går langs vestsiden av Svartediket opp til Tarlebøvannet. I nordenden av Svartediket deler veien seg.  En vei går opp til Tarlebøvannet, mens den andre går til Isdalen på østsiden av Svartediket. Stien opp mot Hardbakka starter ved restene av Mikkelsplassen, bruk 3 av gården Hardbakka, som ligger like etter veidelet mot Tarlebøvannet. Gårdstunet på bruk 2/4 ligger ca. 220 meter over havet, ca. 100 meter høyere enn veien mot Isdalen som vi tar av fra ved bruk 3.

Gårdene var nok den mest tungdrevne i Årstad, med innmark i skrinne skråninger. Brukene skiftet stadig eier og gikk sjelden i arv.

Bosetting fra begynnelsen av 1600-tallet til 1908

De eldste kilder forteller om folk på Hardbakka i 1609. I 1757 ble gården delt i to, da øverste del Hardbakkhaugen, ble utskilt fra hovedbruket. Her bodde det folk til 1901. I 1837 ble Hardbakkstykket utskilt som eget bruk og del av gamlebruket utskilt som bruk 4. Her bodde trolig den siste som ble født på Hardbakka. Sigrid, datter til Reinert og Anna Jensen, ble født i 1902.

De siste som bodde på Hardbakka kan ha flyttet i 1908. Det var et ektepar fra Bergen og deres 13 år gamle datter. Ifølge skoleprotokollene for Årstad hadde skolemyndighetene plassert henne i Årstad herred på grunn av problemene hun hadde. Bergen kommune kjøpte de fire gårdene i Hardbakka for 35 000 kroner i 1898. Kort tid etter ble alt treverk i bygningene fjernet.

Ved postveien mellom Oslo og Christiania

Hardbakka var fra 1647 til 1783 en sentral plass der postveien mellom Bergen og Christiania gikk over Borgeskaret til Borge i Arna. Hardbakka var ikke postgård, men hestestasjon.

Den første Hardbakka-gården vi møter, bruk 3, Mikkelplassen, også kalt Utløbotnen, lå forholdsvis sentralt til, ved veien opp til Kobbeltvedt-gårdene. Gården ble opprettet i 1837 og ble da eid av Lars Pedersen Kvile. Bruket haddei årenes løp hatt mange eiere. Navnene Mikkelsplassen og Mikkelsbroen like nedenfor er nok etter Mikal Monsen som hadde bruket i 1876 eller lensmann Mikkel Johannessen Borge på Vassleitet. Han hadde ansvar for vedlikeholdet av broene i Isdalen fra 1830. Det eneste som er bevart etter Mikkelsplassen er jordkjelleren. Fjøset lå like foran kjelleren. Grunnmurene på tunet var små, og det fins knapt rester etter løen og bolighuset. Bolighuset stod ca. 20 meter fra jordkjelleren, like nedenfor veien mot Nilsaplassen, som det fortsatt fins rester etter.

Fantastisk utsikt, bratt tilkomst

Det eldste bruket i Hardbakka lå midt i Hardbakka og fikk senere bruksnummer 2. Det ble i mange år drevet av leilendinger. Rasmus Nilsen fra Nattland kjøpte gården i 1703 og ble den første selveiende bonden i Årstad.

Stien opp fra Hardbakkplassen (Mikkelsplassen/Utløbotnen), bruk 3, går i slakke svinger. Bogstifossen er et syn i perioder med mye regn. Takket være skogselskapets innsats er det enkelt å komme seg opp til det største tunet på Hardbakka. Store grantrær hindrer det som tidligere var en fantastisk utsikt mot sør over Isdalsvannet (Nydiket) og Svartediket, som var to vann inntil oppdemmingen.