En solskinnsettermiddag i 1903 tok fotograf Olaf Andreas Svanøe med seg kameraet sitt for å forevige den nye veien som var kommet mellom Kalvedalen og Haukeland. 115 år senere ligger mange av husene der fortsatt. Men grus er byttet ut med asfalt og hest med biler.
Trafikken mellom sentrum og sørover gikk i mange år over Kalfaret til Fløen. I Fløen delte veien seg. Den ene gikk på sørsiden av Store Lungegårdsvann til Solheimsviken (Fjæreveien), den andre opp Fløenbakken og Årstadgeilen til Haukeland.
I 1892-93 ble det sprengt ut en ny seks meters bred veiforbindelse mellom Kalfarveien og Årstadveien. I 1905-06 ble dessuten veitraseen mellom den «nye» Kalvedalsveien og Fjellveien opparbeidet (Tidligere ble øvre del av Forskjønnelsen benevnt som Fjellveien). Veien fikk senere navnet Kalfarlien.
Universitetets billedsamling har to eldre bilder av den nye Årstadveien». Begge er tatt av fotograf Olaf Andreas Svanøe (1856-1944). På det ene bildet er årstallet 1903 angitt, det andre «mellom 1890 og 1902». En nøyere gransking av bildene, blant annet solskinnet som kommer inn fra nøyaktig samme himmelretning (vest = ettermiddag) tyder på at de er tatt samme dag. Fotografen har snudd seg og fått med seg den nye veien både i nordlig og sørlig retning.
Den nye Aarstadvei 1903. Olaf Andreas Svanøe. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bilde tatt fra om lag samme sted høsten 2018.
På bildet mot nord ser vi bebyggelsen ved det nye krysset der den nye veien sørover tar av fra Kalvedalsveien. Østover hadde det i mange år vært vei til gårdene Nybø, Nordbø, langs Svartediket til gårdene i Våkendalen og over Borgeskaret til Haukeland i Arna. I bakgrunnen er lyststedet Bellevue godt synlig. Huset på høyre siden av veien har i dag adresse Svartediksveien 4. Huset i svingen har adresse Kalvedalsveien 54. Først i 1927 ble det vedtatt å kalle veien sørover mellom Kalvedalsveien og Haukelandsveien for Årstadveien.
Husvillebrakker, Meyers lærfabrikk og statsarkiv
På bildet mot sør ser vi i bakgrunnen Meyermarken med Meyers lærfabrikk, som var i drift fra 1850-tallet til 1960. Nye Haukeland skole ble bygget på tomten i 1975. Litt nærmere fotografen ble Statsarkivet oppført i 1920-21. På høyre siden er det en avkjørsel som førte helt ut til Herman Blaauws eiendom «Breidablik». Huset ble revet og nytt hus ført opp på tomten. Dette huset har i dag adresse Årstadveien 9.
Atelier KK tok dette bildet midt på 1920-tallet. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
På Atelier KK sitt bilde fra 1920-tallet er brakkene på Årstadvollen kommet opp. På vestsiden av Møllendalselven oppførte aksjeselskapet «Borgernes byggekolonier» i 1920 tre boligbrakker. På høyre side av veien ser vi lærfabrikken, Statsarkivet, Storhaugen aldershjem (oppført 1923) og bebyggelsen øverst i Storhaugen. Det er fortsatt sparsomt med hus rundt Bellevue.
Utsnitt av kart fra 1868. Bebyggelsen lå hovedsakelig langs veien fra sentrum over Kalfaret og Fløen til Haukeland. Et titalls hus var kommet ved Bellevue og på Årstadvollen, mens det bare var et par hus langs Gamle Kalvedalsveien. I Møllendal, like før utløpet av elven, gikk vei opp til Kronstad hovedgård over den fremtidige Møllendal gravplass (innviet i 1874) og videre derfra til Solheimsviken. Det var sparsomt med bebyggelse mellom Møllendal og Solheimsviken. Bare bebyggelsen på Tonningsneset, Kronstad og Fagerheim er markert på kartet.
Utsnitt av kart fra 1907. Årstadveien er kommet, men fortsatt er det bare fem-seks boliger fra krysset med Svartediksveien til Ulriksdal. Årstad hovedgård er markert med grønt. De to gravplassene ved Fløenbakken er Årstad gamle og nye kirkegård. Grønneviken begravelsesplass ble innviet i 1891.