En trapp er eneste minne om eiendommen Fagerheim

Fagerheim, Gottlieb Thomsens hjem, fotografert av Marcus Selmer i 1870. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

På bilder og kart over Kronstad fra slutten av 1800-tallet ser vi et par eiendommer som utmerket seg med sin storslåtte beliggenhet, Kronstad hovedgård og Fagerheim. Kronstad ble fredet, Fagerheim ble revet og ga plass til kirke og skole. I dag er eneste minnet Fagerheimstrappen mellom Klaus Hanssens vei og Asbjørnsens gate. Dette var en del av veien mellom Kronstad hovedgård og Fagerheim og er tegnet inn på kartet under fra 1868.

I 1868 var Kronstad hovedgård og Fagerheim de eneste husene av betydning på Kronstadhøyden. Fagerheimstrappen starter i Asbjørnsens gate der de to veiene møtes. Der navnet Fagerheim er påført kartet fortsetter trappen i dag nedover mot Klaus Hanssens vei. Veien mellom Fagerheim og Kronstad hovedgård følger i store trekk traseen for Kronstadveien. Øst for hovedgården går veien over Møllendal gravplass, som ble åpnet i 1874.

Øverste del av Fagerheimstrappen fra Asbjørnsns gate var den gamle veien som forbant Fagerheim og Kronstad hovedgård.

På dette kartet er det bare to større eiendommer på Kronstadhøyden. Kun Kronstad er markert med navn. På kartet fra 1907 er også Fagerheim markert, men nå har det kommet en rekke bygninger på Kronstadhøyden. Hvem som hadde flottest beliggenhet av Kronstad og Fagerheim kan diskuteres, men begge hadde imponerende utsikt. På Fagerheim-eiendommen lå det både boliger og fabrikk for produksjon av fiskeredskaper. Luftfoto fra 1951 viser at fabrikken er borte og denne delen av eiendommen beplantet.

I dag er Kronstad hovedgård fredet, mens Fagerheim er historie. På eiendommen ble Adventkirken oppført i 1971 og Adventkirken skole, i dag Møllebakken skole, i 1976. Utsikten mot Nygårdsparken er der fortsatt. Ellers har det kommet mye ny bebyggelse som har tatt utsikten mot Nygårdsbroen. En apenes skrekk er blant minnene om den store hagen som omkranset Fagerheim. Eiendommen har i dag adresse Jørgen Moes gate 26. Der fabrikken stod er det parkeringsplass.

Fagerheimstrappen eneste minne

Det eneste minnet om eiendommen Fagerheim er Fagerheimstrappen, som går fra Klaus Hanssens vei til Asbjørnsens gate og Kronstadveien. Det er ikke kjent når huset ble bygget. I 1870 tok Markus Selmer fotoet «Fagerheim, Gottlieb Thomsens hjem» Det var et vakkert hus med solplasser og variert beplantning. Folketellingen for Bergen i 1865 forteller at kjøpmann Gottlieb Thomsen (1814-1891) da bodde sammen med kone, fem barn og fire tjenestefolk i Bergen. Fagerheim kan ha blitt nyttet som landsted de første årene, eller det kan ha blitt bygget omkring 1870. I 1875 bor iallfall familien på Fagerheim.

Navnet Fagerheim var i mange år synonymt med fiskeredskaper. Ifølge Bergen byleksikon skal han ha startet Fagerheim Notfabrik i 1891 sammen med svigersønnen Hans Peter Jessen (1846-1919). Det var i tilfelle året etter at Thomsen døde.

Thomsen var nok inne i bransjen lenge før det, for ifølge Bergens Adressebok for 1884 leide Fagerheims Mekaniske Not- & Garnfabrik i Strandgaten 120, mens Gottlieb Thomsen eide Strandgaten 118, hvor ærverdige Hotel Bergen holdt til.

Ved folketellingen i 1875 for Årstad bodde Gottlieb Thomsen (61) og hans kone Christine (59), født Bentzon, på Fagerheim sammen med barna Christine (26) og Ida (19), datteren Elisabeth Helene Grieg, født Thomsen (29), og hennes mann, baker James Grieg (40). Til husholdningen hørte også tre tjenestefolk. Gottlieb Thomsen flyttet senere tilbake til byen. Da han døde 21. januar 1890, 75 år gammel, bodde han i Herman Foss’ gate.

Svigersønnen overtok Fagerheim

Hans Peter Jessen (1846-1919) var i sitt første ekteskap gift med Thomsens datter Henriette. De giftet seg i Nykirken 5. mai 1870. Etter å ha født barna Buchard og Christine døde Henriette, knapt 21 år gammel.

I 1875 bodde enkemannen Hans Peter Jessen på Nygård sammen med sønnen Buchard (4).

Hans Peter Jessen startet Fagerheims Notfabrik sammen med svigerfaren Gottlieb Thomsen.

Ved folketellingen i 1891 var det familien Jessen som hadde overtatt Fagerheim. Hans Peter Jessen (45), «medeier og bestyrer av Fagerheims Notfabrik», bodde sammen med sin nye kone Anna Maria (Anne Marie) (35) og barna Burchard (20), Johan Daniel (14), Henriette (13), Hans Peter (11) og Anna Elisabeth (9) samt en tjenestepike.

I 1900 bodde Peter og Marie Jessen på «Fagerheim under Krohnsminde» sammen med barna Johan, Henriette, Elisabet og Robert samt en tjenestepike. Elisabet (18) var kontorist ved notfabrikkens kontor.

Nygård fotografert fra Fagerheim på Kronstad mellom 1900 0g 1904. Ukjent fotograf. Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

UItsikten fra Fagerheim mot Nygård er ganske mye redusert fra Marcus Selmers tid. Se bildet over!

Utsnitt av kart fra 1910 over Solheimsviken. Fagerheims Notfabrik er så vidt kommet med.

Selger hus og fabrikk

I 1910 var det notfabrikkeier Johan Hansen og hans familie som bodde på Fagerheim. Foruten konen Marie bestod familien av de seks barna Waldemar, Gudrun, Borghild, Ingrid, Fridtjof og Erling. Familien hadde to tjenestepiker. Hans Peter Jessen, konen Anne Marie og sønnen Robert, som var kadett ved Krigsskolens nederste avdeling, hadde flyttet til Strømgaten. Jessens yrke var oppgitt til handelsborger, journalistisk virksomhet.

Mest sannsynlig ble Fagerheim med i salget av notfabrikken  Johan Hansens Sønner AS. Fagerheim Fabrikker ble til etter en fusjon i 1904 av denne bedriften, som holdt til i Nygårdsgaten, og Fagerheims Notfabrik på Kronstad. Et nytt og moderne fabrikkanlegg ble bygd i Fjøsangerveien etter bybrannen i 1916.

 

En apenes skrekk er et minne fra Fagerheim.

I dager ligger Adventkirken og Møllebakken skole på Fagerheim-eiendommen.