«Byvisjon 2020» fra 1995: nesten ingen byutvikling gjennomført

Slik så man for seg Danmarksplass. Beskåret bilde! Eneste kjøretøy er en bybanevogn.

Bilfri Danmarksplass med ny bebyggelse på vestsiden. Godsterminalen flyttet. Spaghettikrysset ombygget til to rundkjøringer, byutvikling på området. E39 går under jorden direkte inn i Fløyfjellstunnelen. Menneneskenes seier over bilismen.

Førstesiden på Byvisjon 2020 fra 1995, slik man så for seg at Miljøbyen Bergen ville ta seg ut i 2020. Bl.a. er spaghettikrysset borte. Trafikken går under jorden direkte til Fløyfjellstunnelen.

«Byvisjon 2020» fra 1995 var altfor optimistisk. Med bare ett år igjen å realisere de 23 år gamle vyene er konklusjonen: Det har vært lite byutvikling, men Bybanen, Fløenstien/Nonnestien og badeland (AdO Arena) kom i allfall. Byvisjon 2020 var et hovedarbeid i Bergens Miljøbyprogram. Kommunalavdeling byutvikling var prosjektledelse. Arbeidsgruppen bestod av arkitekter fra sentrale arkitektfirmaer, ingeniører og arkitekter fra Kommunalavdeling byutvikling, en gruppe «unge arkitekter» og annen faglig bistand fra flere norske byer.

Byvisjon 2020 ble presentert på Bergen Miljøverksted, Bergen kommunes miljømønstring, i messesenteret Arenum i september 1995. Kommuneplanen som ble lagt ut til offentlig høring i juni 1995 hadde to sentrale hovedtema for byens fremtidige utvikling. Gode levekår og bærekraftig byutvikling. Fem lokale arkitekter ble engasjert for å lage sine forslag til hvordan viktige lokalsentre og knutepunkt i Bergen kunne utvikles videre mot 2020.

Byvisjon 2020 Kanal i Vestre Strømkai mellom Store og Lille Lungegårdsvann.

Byvisjon 2020 Søndre Vågen, ved utløpet av Store Lungegårdsvann, i 2020.

Se for seg utviklingen i tre trinn

For å gjøre arbeidet mest mulig realistisk, «og for å kunne danne grunnlag for de små stegene som i dag kan gjøres for å snu utviklingen», ble arkitektene bedt om å vise utviklingen i tre trinn, 2000, 2010 og frem mot visjonen for 2020.

– Etter administrasjonens mening gir det fremlagte materiale nå et meget interessant debattgrunnlag for arbeidet med en fremtidig byutvklingsstrategi for Bergen. Utfordringen for administrasjonen nå vil være å gå videre inn i de enkelte lokalområdene og invitere til debatt med lokale interessegrupper og aktører, heter det i Byvisjon 2020.

Bybane

Byvisjon 2020 fikk rett i sin spådom om bybane i egen trasé. Satsing på bybane kunne redusere biltrafikken og bedre bergensernes levevilkår. Bane også på østsiden av Store Lungegårdsvann (mot Fyllingsdalen) så de ikke for seg. I stedet satset de på at arealet ble brukt til boliger og næringsbygg.

På Nygårdstangen så man for seg at spaghettikrysset kunne forenkles til to rundkjøringer.

– Gjennomgangstrafikken (E 36) kan gå i tunnel forbi Danmarksplass gjennom Lungegårdsvannet direkte til Fløyfjellstunnelene. Viadukten over jernbanen kan rives. To rundkjøringer, en på vestsiden og en på østsiden av «Søndre Vågen» (nordenden av Store Lungegårdsvann), bygges i dagen over motorveien og formidler overgangen til bytrafikken. Rundkjøringene skal formes som en del av byen, der de begrenses naturlig av bygninger og vegetasjon. En slik løsning er nødvendig, og åpner for en byutvikling som ellers vil være håpløst umulig.

Kan områdene omkring Store Lungegårdsvann bli et attraktivt, sentrumsnært boligområde? Fremtidens europeiske byer ville blant annet ha en «urban marin» livsstil. Det innebærer boliger med nærhet til både sentrumsområder og nærhet til slø- eller havneområder, med plass for egen fritidsbåt nær boligen. Store Lungegårdsvann kunne bli et slikt område. Den dårlige vannkvaliteten måtte forbedres betraktelig. Langs vannet kan det kommegrønne korridorer eller allmenninger.

Badeland

Som et signal om at området har verdi som fremtidig sentrumsareal, bør det som et av de første trinnene i utbyggingen etableres en «magnet» eller attraksjon i form av et badeland eller en byhall, og ved at det etableres en turvei og grønne områder.

Resultater har vi sett i form av AdO Arena og Fløenstien/Nonnestien.

Allerede i 2010 så man for seg at trafikken ville være borte over Danmarksplass. Det ville bli plass til mange nye bygg på vestsiden. Spaghettikrysset på Nygårdfstangen var erstattet av en rundkjøring

«Sjøvegetasjon og dyreliv i ferd med å vende tilbake»

I 2000 så man for seg at badeland var bygget og at det på vannets sør- og østside var bygget boliger, service og lettere industrianlegg. – Gjennom målrettede tiltak er vannkvaliteten nå betraktelig bedre, og i strandsonen er sjøvegetasjon og dyreliv i ferd med å vende tilbake.

Arbeidet med bedre vannkvalitet ser høsten 2018 ut til å starte  i 2022-2023.

I 2010 så man for seg at trafikkmaskinen på Nygårdstangen var sanert og erstattet av rundkjøring. Dette har gjort det mulig å ta i bruk store deler av Nygårdstangen til utbyggingsformål. Mellom vannene var det bygget kanal. Ved utløpet av Store Lungegårdsvann ligger «den søndre vågen», og på østsiden er det nye kvartaler med boliger som en forlengelse av Nonneseterområdet.

Veien mellom Danmarksplass og Nygårdstangen er lagt i kulvert. I Nonneseter og på Bygarasjen videreutvikles et kombinert bolig- og næringsområde. En ny byhall og bygninger for universitets- og høyskoleformål er anlagt på Nygårdstangen. I Fløen og langs Møllendalsveien er det bygget flere boliger.

«Moderne, fremtidsrettet byområde» er bygget ut

2020: – På Nygårdstangen er det bygget ut et moderne, fremtidsrettet byområde. Jernbanen har flyttet sin godsterminal til utenfor bykjernen. Dette har gitt plass til flere nye bykvartaler. Hovedveisystemet er nå bare synlig i dagen i to store rundkjøringer, på øst- og vestsiden av «den søndre vågen». Rundkjøringene ligger halvt nedsenket i terrenget. Sammen med et grønt vegetasjonsfilter.

Langs Søndre Vågens østside kan bylivet nytes på kafeer og solrike uteplasser. Det er ikke lenger trafikkstøy og dårlig vannkvalitet som preger Store Lungegårdsvann, men den rolige atmosfæren langs promenaden som omgir vannet, og lyden av åreslag fra småbåter på vannet. Beboere i søndre bydel legger gjerne spaserturen langs vannet på vei til eller fra sentrum…

Slik så man for seg Danmarksplass. Eneste kjøretøy er en bybanevogn.

Bilfritt Danmarksplass

Som et ledd i den overordnede trafikkstrategi vil gjennomgående trafikk bli lagt i tunnel under Danmarksplass. Viadukten (veibroen) som krysser Nygårdstangen og Store Lungegårdsvann vil bli plukket ned, og trafikken gå som en forlengelse av Fløyfjellstunnelen. Området fra gamle Nygårdsbro og sørover mot Danmarksplass vil dermed stort sett bli frigjort til allment byformål. Bybanen får sin trasé sentralt i den nye alleen. For øvrig vil trafikkareal begrense seg til en normal bygates dimensjon. Mot vest mot Solheimsviken vil ny bebyggelse få plass, også her med allment byinnhold. Høydeforskjellen ned mot Solheimsgaten vil bli en spennende mulighet for dette området.

I stedet for ny bebyggelse kom det enda mer veier…

Konklusjon: enkeltprosjekter er gjennomført, men arbeidet med å gjøre området mellom Danmarksplass og Nygårdstangen til et levende byområde for byens innbyggere har stått på stedet hvil. Bergen Miljøby var mange fine ord, men dessverre lite handling.