Olav Evensen ga aldri opp håpet om idrettslag i Årstad

Olav Evensen og Karl Ellertsen var initiativtakere til å starte Årstad Il 9. november 1918. Her er det foreviget på Solheim skole, der laget ble startet, ved 40-årsjubileet i 1958.

8. november er det hundre år siden 38 gutter var samlet på Solheim skole og stiftet Årstad Idrettslag. Initiativtaker var Olav Evensen. Han hadde siden guttedagene syslet med tanken om å etablere et skikkelig idrettslag i Solheimsviken. Han hadde vært medlem i en av gutteklubbene som hadde hatt «durabelige slagsmål oppe på Dongen», men ikke i et skikkelig lag som Norrøna (stiftet 1889), Brann (stiftet 1908) eller Djerv (1913).

I 18-årsalderen fikk han med seg Karl Ellertsen og Johan Buen, men forsøket med å etablere et idrettslag endte med fiasko. Det samme skjedde da de fikk overlærer Bøe med som foredragsholder. Han snakket imidlertid mest om gymnastikk og turn, og guttene var mest opptatt av fotball.

Lyktes på tredje forsøk

Olav Evensen ble derfor medlem av to klubber i byen, Djerv og Norrøna, for å sette seg inn i hvordan et idrettslag ble administrert og drevet. På tredje forsøk lyktes han og Karl Ellertsen. 9. november 1918 innkalte de til stiftelsesmøte. Denne gangen hadde de på forhånd tegnet medlemskap hos gutter som var interessert i å spille fotball,  og da kunne man endelig registrere det nye idrettslaget. Ved 40-årsjubileet i 1958 var de to tilbake ved kateteret på Solheim skole der Årstad Idrettslag ble en realitet.

Fotball ble den store idretten fra starten, men det ble også drevet med trening og konkurranser i friidrett. Ofre var det de samme sol deltok i fotball og friidrett. Både i Fjøsangerveien, Løbergsveien og på marker i området ble det konkurrert.

Den første idrettsavdelingen i Årstad IL.

Årstadgjeng på o-løp i Sandnes før krigen. Fra venstre Harald Anderssen, Kristian Ottosen, Peder Tarlebø, Mons Hegdal, Rolf Nygård, Magnus Vatshelle og Halfdan Ottosen.

Årstad gjorde ikke videre suksess som fotballag de første årene. De tok to kretsmesterskap i B-klassen, men først på 1930-tallet begynte laget å gjøre seg bemerket blant kretsens beste klubber. Årstad fikk også frem en god junioravdeling.

Hovedseriedebutantene i 1952.

Kvartfinale i cupen på Bislett

Etterkrigstiden skulle bli en god periode for laget. I fredsåret 1945 nådde klubben femte runde i cupmesterskapet, med kvartfinalespill mot Fredrikstad på Bislett. Laget fulgte opp med mesterskap i 1. divisjon og Landsdelsserien. Høsten 1951 var laget kvalifisert for Hovedserien. Totalt fikk Årstad IL fire sesonger i Hovedserien og to i det som i dag kalles 1. divisjon. I år har herrelaget spilt i 7. divisjon og damelaget i 4. divisjon.

Jan Sagvåg (1926-2014) var fortsatt Årstad-spiller da han i 1952 scoret Norges eneste mål i landskampen mot Jugoslavia.

To landslagsspillere

Årstad IL har hatt to spillere som har representert klubben på A-landslaget, Jan Sagvåg og Trygve Andersen. Sagvåg (1926-2014) spilte for Årstad da han scoret Norges eneste mål i vennskapslandskampen mot Jugoslavia i Zagreb 25. juni 1952. Jugoslavia vant 4-1.

Trygve Andersen fikk én landskamp for Årstad da Norge spilte mot Island 8. juli 1957. Som Brann-spiller fikk han 26 landskamper i årene 1961-65. Han scoret ett mål da Danmark slo Norge 6-1 i København 11. juni 1962.  Andersen fikk med seg Branns seriemesterskap i 1961/62 og 1963. Han var lagkaptein på 1963-laget. Bare én Brann-spiller, Roald Kniksen Jensen, har med sine 27 landskamper flere enn Trygve Andersen. Andersen spilte 76 serie- og 22-cupkamper og scoret fire mål.

Knut Kaalaas spilte etter årene i Årstad 46 serie- og 13 cupkamper for Brann. Ellers har laget hatt en rekke spillere på kretslaget.

Dyktige administratorer

Årstad IL hadde fra starten et godt utbygget administrasjonsapparat. Foruten de to stifterne gjorde også Olav Olsen seg bemerket før krigen. Olsen var i tre år kretsformann.

Blant dyktige administratorer i etterkrigstiden var Øistein Walle. Han tok initiativ til at Årstad IL fikk opparbeidet treningsbane på Sletten, et arbeid som kostet laget både penger og dugnadsinnsats. Banen var nok et viktig bidrag til lagets sterke posisjon etter krigen. Dessverre fikk ikke klubben beholde banen i så mange år. Sammen med Minde IL fikk laget opparbeidet bane på Rautjern.

Kunstgresset kommer i november

I jubileumsåret kommer endelig kunstgresset på Rautjern på plass. Arbeidet starter 2. november og skal være ferdig 12. november. Årstad IL skal bruke kunstgressbanen til fotballtreninger og kamper. Den nye banen får en spilleflate på 50 x 90 meter, det vil si en liten 11’er-bane.

I jubileumsåret har Årstad IL om lag 400 medlemmer fordelt på fotball, håndball og orientering. Klubbens beste håndballag er damelaget, som 2017-18-sesongen vant sin avdeling i 3. divisjon og nå er klar for 2. divisjon. I orientering gjorde Anne Line Nydal det skarpt både nasjonalt og internasjonalt.  Tidligere har klubben også drevet med friidrett, ishockey, ski, skøyter, tennis og turn.

Bok, jubileumsfest og -lunsj

I forbindelse med jubileet blir det gitt ut en bok om Årstads 100-års lange historie. Det er journalist og forfatter Tormod Valaker og sportsjournalist Frank Skadal som skal ta leserne med gjennom klubbens lange reise. Boken skal være klar like før jul. Tidligere er det utgitt ett jubileusmhefte (1928) og to jubileumsbøker, ved 40-årsjubileet i 1958 og ved 50-årsjubileet i 1968. Bildene i denne saken er hentet fra den siste boken.

Jubileet feires på Kronstad Hovedgård lørdag 10. november. På selveste 100-årsdagen, torsdag 8. november, markeres jubileet med jubileumslunsj i klubbhuset på Rautjern.

Årstad ILs tillitsmenn ved 50-årsjubileet i 1968.

Turn har vært blant idrettsgrenene i Årstad IL. Disse jentene er om lag 60 år i dag.