Maartmannshuset måtte vike for bensinstasjon

Maartmannshuset ble i 1892 flyttet til Wergeland. Foto Olaf Andreas Svanøe, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.

Maartmannshuset var blant Bergens eldste trehus. Etter antagelig nær 200 år ved Byparken måtte det i 1892 vike for ny bebyggelse i sentrum. Deretter fikk det leve i nær 70 år på Wergeland til det ble revet og bensinstasjon oppført på tomten. Det var paraplymaker Monsen som forbarmet seg over det flotte huset og fikk det flyttet til landlige omgivelser ved Tveitevannet. Etter betydelig forfall på 1950-tallet ble huset revet i 1960.

Maartmannshuset, Olav Kyrres gate 23, fikk sitt navn etter brennevinshandler Christian Maartmann, som var eier av huset fra 1797 og de første tiår av 1800-tallet. Olav Kyrres gate ble anlagt på bygningens sørside. Hovedfasaden lå mot nord, og den vakre hagen, som ble lovprist av Johan Nordahl Brun, strakte seg fra Lille Lungegårdsvann og opp mot dagens Ole Bulls Plass.

Eldre enn først antatt

Bendix Edvard Bendixen (1836-1918) antok at bygningen var oppført av Svaneapotekets eier Johan Carl de Besche (1737-1787), men mente at huset var bygget etter 1781. Bendixen uttalte seg litt forsiktig, mens Adolph Berg uten forbehold sa at bygningen var oppført av de Besche. Ifølge Kristian Bjerknes’ (1901-1981) bok «Gamle borgerhus i Bergen» (1961) var det lett å påvise at det var eldre. Av branntakstprotokollen fremgår det at apoteker de Besche var eier fra 1778, men i den eldste taksten, avholdt 1766, ser man at huset tilhørte madam de Besche.

På byprospekt fra 1740-tallet

Av dette kan man slutte at huset var eldre enn fra 1766 og at apotekeren hadde overtatt eiendommen etter sin mor. Bygningen, med sin karakteristiske nordfasade, er med på et byprospekt fra 1740-tallet. En kommisjon som i 1722 utredet hvor det skulle være tillatt å dumpe avfall i Bergen. Lille Lungegårdsvann var blant stedene. I utredningen står det at «der findes en god vei og aabning langs madame de Besches haugemur til vandet».

Gamle Byparken uten paviljongen. Maartmannshuset til venstre. Foto Knud Knudsen 1867, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Samme arkitekt som Stiftsgården?

Johan de Besche, den første av tre generasjoner apotekere med samme navn, kom fra Sverige og startet Svaneapoteket. Mest sannsynlig bygget han Maartmannshuset etter brannen i 1702. Det har samme stil som Stiftsgården, og det antas at det er tegnet av Stiftsgårdens byggmester, Johan Conrad Ernst. «Under enhver omstendighet er bygningen byens eldste bolighus i tre med symmetrisk plan».

Maartmannshuset på dets opprinnelige sted ved Lille Lungegårdsvann Fra boken Gamle borgerhus i Bergen. Tegning fra Kristian Bjerknes’ bok «Gamle borgerhus i Bergen» (1961).

Plan av 1. etasje i Maartmannshuset og skisse av området der huset stod (skravert) mellom Olav Kyrres gate og Torallmenning.

Gjenreist på Wergeland

Byutviklingen på slutten av 1800-tallet gjorde at Maartmannshuset måtte vike. Selve hagen er ikke bebygget. Den ligger mellom Hotel Norge og Grand. Paraplymaker Monsen flyttet huset til Wergeland i 1892. Han reiste det i opprinnelig skikkelse uten å foreta endringer. Fotografier tatt av bygningen før den ble flyttet bekrefter at eksteriøret var uforandret. Også innvendig hadde huset trolig beholdt sitt opprinnelige preg. Hovedinngangen var fra nord. Utover på 1950-tallet forfalt huset. Trolig var over 250 års bergenshistorie slutt da «den nye tid» tok over.

Bygningen ble revet i 1960 for å gi plass til en bensinstasjon. Studenter ved Norges Tekniske Skole foretok oppmåling av huset. Fortidsminneforeningen bekostet en detaljert fotografering av bygningen under rivningen. Siden ble Hagerups vei anlagt på fylling på nordsiden av Tveitevannet.

Fina-stasjonen ble oppført der Maartmannshuset stod. Atelier KK, Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen.