IOGT-losjen Haabets Stjerne og dens underavdelinger gjorde i mange år en utrettelig innsats mot alkoholisme og usedelighet i Solheimsviken. I sin storhetstid bidro de til at det ble slutt på salg av alkohol i Årstad kommune. Haabets Stjerne ble stiftet 22. mars 1878. Målet var å redde folket i Solheimsviken fra alkoholisme og usedelighet.
I 1801, det første året det fins offisielle oppgaver over folkemengden, bodde det 291 innbyggere i Aarstad herred. De fleste hadde tilknytning til jordbruket. I 1850 var innbyggertallet økt til 468, og fortsatt utgjorde jordbrukerne de fleste innbyggerne. Da skjøt imidlertid industrialiseringen fart, i første rekke som følge av Strømbroen, som ble åpnet i 1851. Det første industrianlegget var Wingaards jernstøperi, som ble anlagt i 1850 og som snart fikk 60-70 arbeidere. I 1856 startet BMV i Solheimsviken.
Her var det etter noen år over 400 medarbeidere. Arbeidere fra hele landet fikk arbeid. Det førte til boligmangel, og bedriftene bygget store boliger med små leiligheter, hvor arbeiderne ble stuet sammen. Både hygiene og komfort var dårlig, og forskjellige ulemper oppstod.
Drukkenskap og usedelighet
Sogneprest Grønvold skriver i sin beretning til amtet i 1861: Med enkelte unntak utmerket de innvandrede industriarbeidere seg ved en «overdådighet, drukkenskap, usedelighet, ukyskhet, uvitenhet og en forferdelig likegyldighet for Herrens hus og hans ord».
Grønvolds konklusjon var at sognets lensmann bosatte seg i sognet og at det ble ansatt en politibetjent.
Fem ølutsalg og tre restauranter på 300 mennesker
Det var lett og uinnskrenket mulighet til å kjøpe rusdrikk. 300 mennesker kunne besøke tre restauranter som solgte øl og vin og fem ølutsalg. Ofte ble ølet konsumert utenfor gatedøren.
– Så man kan trygt påstå at der den gang var offisielt åtte restaurasjoner i Solheimsviken, leser vi i Losje Haabets Stjernes 50-års jubileumsberetning i 1928. I tillegg var det ikke så få ulovlige utsalg, som i 1881 ga herredskassen 700 kroner i mulkt.
Møter hver mandag kl. 7 1⁄2
IOGT-losjen Haabets Stjerne ble stiftet 22. mars 1878 i Verftsskolens lokaler i Solheimsviken. Den eneste beslutning som ble tatt på møtet, der 15 losjestiftere var til stede, var at ordinære møter skulle holdes «hver mandag aften kl. 7 1⁄2» i Verftsskolens lokale.
Rasmus Monsen gjorde i over 50 år en enestående innsats for Haabets Stjerne.
Rasmus Monsen var nok den som arbeidet og ofret mest for losjen. I nærmere 50 år gjorde han en enestående innsats. Han var født i 1844 på gården Fjelstad i daværende Manger kommune og kom som ganske ung mann til Solheimsviken.
«Av et sterkt religiøst gemytt»
Her fikk han som mange andre landsgutter den gang arbeid på BMV. Rasmus Monsen arbeidet i bedriften til han på grunn av alderdom og dårlig helse måtte slutte. Han var «av et sterkt religiøst gemytt» og deltok mye i indremisjonsarbeidet og det religiøse arbeidet for øvrig. Men i motsetning til de fleste andre glemte han ikke losjearbeidet, men betraktet også dette arbeidet som en plikt han hadde å utføre som en god kristen.
På det første møtet, mandag 25. mars 1878, ble tre komiteer oppnevnt, og kontingenten ble fastsatt til kr 1,50 for menn og kr 1 for kvinner pr. kvartal. Medlemmene hadde ikke så god økonomi privat. Derfor ble det tatt opp et lån på 40 kroner for å klare den økonomiske siden ved stiftelsen og arbeidet i den første tiden. Medlemmene måtte personlig garantere for lånet.
Måtte våke over syke
Losjens medlemmer hadde strenge plikter, og det ble gitt mulkt for dårlig oppførsel på møtene og for unndragelse av plikter, som å våke over syke medlemmer. Da losjen startet, var det 13 menn og to kvinner som meldte seg inn. Det kom stadig nye medlemmer, men det gikk tre år før den neste kvinnen ble medlem. Den viktigste grunnen til at losjen fikk bruke et av klasserommene
på verftsskolen var trolig at de fleste medlemmene var verksarbeidere og at verkets bestyrer, Coucheron, etter alt å dømme så med velvilje på den nye bevegelsen. Årsfestene ble imidlertid holdt andre steder, den første privat, siden i Bergenslosjenes hus i Baneveien.
Allerede i januar 1879 diskuterte losjen for første gang spørsmålet om å anskaffe seg eget hus. Det skulle imidlertid gå 16 år før det ble en realitet.
Redusere alkoholtilgangen
Det første allmannamøtet i Solheimsviken ble holdt mot slutten av 1879. Lauritz Johannessen, som den gang var medlem av losje Folkets Vel, var foredragsholder.
Kampen fra første stund dreide seg om å innskrenke utsalgs- og skjenkestedene, for siden å få bort all rusdrikk i Aarstad. Etter mange års utrettelig kamp fra losjens og det enkelte medlems side var fanesaken endelig i havn: «Rusdriksalget væk fra herredet». Losjen kjørte en utrettelig kamp både i herredsstyret og i det offentlige liv.
Skomakermester Mons Mikkelsen (1855-1900) var i lang tid medlem av herredsstyret og formannskapet og hadde en rekke andre tillitsverv. Mikkelsen var et dyktig og interessert medlem av losjen og arbeidet i sitt offentlige virke ufortrødent for avholdssaken ved å få sjappene bort fra Solheimsviken.
Han var dessuten blant dem som stod fremst i arbeidet for reisningen av eget lokale for losjen. Hans hustru, Martha Mikkelsen, var også meget engasjert i arbeidet og fortsatte innsatsen for losjen etter mannens død.
En av Mikkelsens medkjempere i det offentlige liv var den gamle staute smeden Knut Ohnstad (1840-1913). Han var blant medlemmene som ble opptatt allerede i stiftelsesåret, og i likhet med Mikkelsen fortsatte han som medlem til sin dødsdag. Ohnstad var blant de mest skrivekyndige i losjen og ble stadig satt til oppgaver der det ble krevd skrivekyndighet. Han var i flere år medlem av herredsstyret og hadde flere andre offentlige verv.
Splittelse – og samling
1880 var et beveget år for mange losjer, også for Haabets Stjerne. Avgjørende for at losjen gikk over til den Hickmannske ordensgren var diskusjonen om hvilken av grenene som var den eldste. På et møte leste losjemedlem Lauritz Johannessen opp et brev hvor det fremgikk at den Hickmannske orden var eldst og hadde retten på sin side. Ved overgangen til denne ordensgrenen fikk losjen tilvekst av tre av de mest fremtredende av Bergens godtemplarer. Ved splittelsen var Haabets Stjerne i sterk vekst og hadde i 1881 64 medlemmer. To år senere var medlemstallet bare 36.
Beryktet restaurant stengt
Til tross for varierende medlemstall i splittelsesårene utfoldet losjen en livlig virksomhet. Således ble en av de mest beryktede restaurantene i Solheimsviken lukket av myndighetene etter henstilling fra losjen. Det ble agitert for avholdssaken på flere offentlige foredrag, bl.a. fra bedehuset, som ble leid av losjen.
På grunn av den store befolkningsøkningen måtte det opprettes ny skole. Det skjedde ved at det gamle krutthuset øverst i Solheimsviken ble innredet, og Solheim skole var et faktum. Her flyttet losjen inn i 1884, i større og bedre lokaler. Overlærer Johannes Skjerven var medlem av losjen og selvsagt meget positiv til leieforholdet. I disse årene var det mange som ivret for at det religiøse skulle komme i forgrunnen under møtene. Det var vanlig at man, foruten den rituelle avslutningen, hadde en bønn av et av losjens medlemmer.
Upassende med foredrag om elektriske apparater
Bestrebelsene for å holde det verdslige ute kunne imidlertid få ganske pussige utslag, noe følgende viser: En yngre mann som hadde en del teknisk utdannelse og eksperimenterte med elektriske apparater, holdt et foredrag over dette emnet i losjen. Man skulle kanskje regne med at dette i de tider skulle påkalle medlemmenes interesser. Det ble for øvrig også tilfelle, men på en annen måte enn foredragsholderen muligens hadde ventet. Et par møter senere kom nemlig foredraget opp til diskusjon. Resultatet ble at man kom frem til at den slags foredrag ikke passet for losjen.
Haabets Stjernes forsamlingslokale på Krohnsminde ble tatt i bruk 22. september 1895.
Endelig nybygg
Etter ti år i mot- og medgang i Solheim kirke ble endelig Haabets Stjerne herre i eget hus. Bebyggelsen i Solheimsviken var meget spredt, og det bød ikke på problemer å finne en passende tomt. Av grunneier Ameln fikk man kjøpe en parsell av gården Krohnsminde for 900 kroner. En bit ble straks solgt videre til jernbanen, og dermed måtte man kjøpe et lite stykke til for å få en skikkelig gårdsplass. Losjen hadde bare vel 100 kroner på byggefond-kontoen, men en innsamling innbrakte om lag 650 kroner. Det meste ble samlet inn i Solheimsviken. Innvielsen av huset ble foretatt 22. september 1895.
Med inventar kom bygget på 6700 kroner. Losjens medlemmer var glade for å komme i eget hus, men renter og andre utgifter var høye. Leieinntektene ble ikke som man hadde regnet med, men medlemmene viste til gjengjeld stor offervilje. Omsorgen for eiendommen førte til bedre samhold blant medlemmene.
Dermed ble losjen holdt oppe i tider med lavt medlemstall. Sentrale medlemmer fra slutten av 1800-tallet var jordmor Martha Falk, maler Olaf Olsen og sekretær Gustav Halvorsen. Deres arbeid mot rusdrikken ble kronet med seier.
– Årstad fri for rusdrikk
Arbeidet til avholdsfolkene og venner av edruelighet resulterte i at handel med rusdrikk ble bannlyst fra herredet, og at herredsstyret under behandlingen av herredets innlemmelse i Bergen vedtok en henstilling om at herredet måtte bli fri for rusdrikksalg. De bergenske myndigheter ville ikke følge herredsstyret helt. Det ble imidlertid lagt ned forbud mot restauranter og salg av annet enn øl. Aarstad gikk inn i Bergen 1. juli 1915. Det var i denne tiden Haabets Stjerne hadde sin storhetstid, med hele 230 medlemmer i 1913.
Ved innføringen av provianteringen etter krigsutbruddet i 1914 la kommunen beslag på lokalet til provianteringslager, og losjen måtte igjen benytte Solheim skole. Innlemmelsen i Bergen kommune førte til forandringer også for losjen, idet man kom mer vekk fra direkte deltagelse i det offentlige styre.
For losjen betydde det at man deretter var henvist til å konsentrere sitt arbeid på propaganda for avholdssaken i Solheimsviken. Under begge folkeavstemningene om alkohol stod losjen sentralt.
Haabets Stjerne hadde i mange år sitt eget forsamlingslokale i Elsters gate.
Nybygg i Elsters gate
På grunn av bygging av Fjøsangerveien ble losjens eiendom ekspropriert i mai 1921. Losjen fikk 45.000 kroner utbetalt. Det var ti ganger så meget som trearbeidet på bygget kostet i 1895. I 1927 ble det kjøpt en tomt like ved, i Elsters gate, men målet om å flytte inn i nybygget til 50-årsjubileet året etter klarte man ikke. De siste årene før 50-årsjubileet var rike. Møtene var godt besøkt, og det var stor aktivitet. 50-åringen bestod av en flokk prøvede veteraner med opptil 47 års tjenestetid i forståelsesfullt samarbeid med en livsglad og arbeidsvillig ungdomsflokk.
Medlemmer i Haabets Stjerne i 1928.
Mange underavdelinger
En rekke foreninger og sammenslutninger utgikk i årenes løp fra Haabets Stjerne.
I august 1897 ble det opprettet en musikkforening. Allerede to år senere kom melding om at den var lagt ned og hadde en gjeld på 125 kroner for innkjøpte instrumenter. Gjelden ble tatt ille opp i losjen. Den som skulle ha pengene var en av musikkforeningens stiftere. Møtet etter besluttet imidlertid å betale gjelden, og man vedtok at instrumentene kunne overdras til interesserte for 100 kroner. Det ble musikkforeningen Allegro, som ble drevet i mange år.
Barnelosje og ungdomslag
Barnelosjen Viking ble stiftet 28. oktober 1894 samlet i mange år en interessert barneskare, som for en stor del fortsatte i losjen i voksen alder.
Det første ungdomslaget ble stiftet 18. desember 1892. Det fikk imidlertid ingen lang levetid. Grunnen var i første rekke at de eldre medlemmene ikke var særlig begeistret for at det ble dannet særforeninger. Dessuten var det ikke så mange ungdommer i losjen den gang. Forsøket ble gjentatt, men heller ikke da med varig resultat.
Ungdomslaget Fremskridt
Lengre liv fikk imidlertid ungdomslaget Fremskridt, som ble stiftet 16. september 1912. I den første tiden hadde man en dramatisk klubb og et kor. Begge ble stiftet for å skaffe penger til losjens og lagets kasse, samt gi bidrag til underholdningen.
Musikkforeningen Allegro
Det var blant medlemmene i ungdomslaget at musikkforeningen Allegro ble startet. Den var på slutten av 1920-tallet et av Bergens største og mest ansatte strykeorkestre av amatører, med en besetning på om lag 35 menn. Resultatet av lagets basarer var at man fikk et betydelig hyttefond, og i 1924 kjøpte Fremskridt sommerhjem på Grimseid i Fana. I den forbindelse solgte man en tomt som man tidligere hadde kjøpt i Mathopen. Blant kjente medlemmer i laget var musikeren og komponisten Nils Sæbø.
Syklubb
I 1917 ble det blant losjens søstre stiftet en syklubb, som allerede ved starten fikk 14 medlemmer. Klubben hadde flere formål. Man skaffet ved innsamlinger og arbeid penger til hjelp for uheldig stilte medlemmer, ytte Aarstad frivillige fattigpleie pengehjelp til trengende barns bekledning og sørget for gaver som kunne pynte opp losjelokalet. Den første tiden hadde man møte en gang i uken og betalte 10 øre i kontingent, siden hadde man møter hver 14. dag, og betalte 25 øre i kontingent pr. gang.
Studiesirkel
Etter flere forsøk på å starte studiesirkel lyktes man endelig. 19. september 1922 ble det første møtet holdt med 10 interesserte til stede. Møtene ble holdt hver 14. dag og inneholdt foredrag med påfølgende diskusjon. Studiesirkelen bidro også ved losjeprogrammer.