Bergens Knappefabrikk ble startet i 1933 for å gi arbeidsledig ungdom jobb. Først etter 46 år, i 1979, ble selskapet oppløst. Samme år døde bedriftens leder, Erik Schanche Madsen, som etter gode jobber ved norske og utenlandske valseverk i 1933 ble ansatt i en tilsynelatende mer usikker jobb som leder for en ny knappefabrikk i Møllendalsbakken.

Bedriften kom i gang på initiativ fra Ungdomshjelpen, som ble etablert på begynnelsen av 1930-tallet som et tiltak for å avhjelpe den høye arbeidsledigheten blant unge under 25 år. En rekke kristelige og humanitære organisasjoner stod bak aksjonen. Arbeiderpartiet sa nei til å delta, og A-pressen var negativ. I løpet av 1932 greide Ungdomshjelpen å skaffe arbeid eller opplæring til 6000 unge.

Erik Schanche Madsen ble ansatt som sekretær for komiteen i Bjørgvin bispedømme. Pengene kom bl.a. inn ved kollekt, og på landsbasis var det snakk om betydelige summer, i 1932 nær 2,4 mill. kr i dagens pengeverdi. Midlene ble gitt både som lån og gave og skulle nyttes til virksomhet som kunne gi eller kvalifisere for arbeid. Bergens Knappefabrikk AS var en av tre norske bedrifter der Ungdomshjelpen gikk inn som aksjekapital.

Kalkulerte med 10-15 arbeidsplasser

Knappefabrikken får spesiell omtale i Ungdomshjelpens beretning for 1933:

– En ung kjemiker fremsatte tanken om å oppta produksjon av knapper som et nytt felt for innenlandsk produksjon. Der innføres nemlig ifølge handelsstatistikken årlig for mer enn 700.000 kroner i knapper som likeså godt kan fabrikkeres her og skaffe arbeid for mange. Da der også forelå tilbud om et gunstig kjøp av maskiner, gikk man med på foretagendet, hvori man har aksjemajoriteten, idet man har tegnet en del privat støttekapital. Meningen er at denne fabrikk skal kunne gi arbeid til 10-15 mann, og at eventuelt overskudd skal komme ungdom til gode.

Som teknisk og merkantil leder ble ansatt (blant 26 søkere) Ungdomshjelpens sekretær, ingeniør Erik S. Madsen, og fra Tyskland har man fått en ekspert med arbeidstillatelse for ett år. Fabrikken er etter noen tids prøvedrift i gang fra våren 1933 og har ved denne tid utsendt sine første prøvekolleksjoner.

Knappefabrikken leide lokaler i Bergens Tråd- og Drevfabrikks tidligere lokaler. Bygningen ble eid av Aarstad Stoppullfabrikk AS, som også hadde virksomhet i bygningen. I november 1941 var det brann i fabrikken. Da arbeiderne kom på jobb, brant det i noen gulvplanker, men den gang gikk det bra.

Opp- og nedturer

Bergens Knappefabrikk ble ofte omtalt i pressen. I 1938 fortalte norske aviser at knappefabrikken hadde måttet gå til oppsigelse av samtlige 20 ansatte da søknad om økte tollsatser på import av knapper ikke ble imøtekommet. I 1939 søkte bedriften kommunen om fortsatt fritak for å betale sitt gass- og elektrisitetsforbruk. 3. juni 1940 søkte bedriften om kreditt på 6000 kroner. Noen år gikk det bra, og det ble betalt ut utbytte.

I Det norske næringsliv, Bergen fylke, fra 1945 står det at Bergens Knappefabrikk AS holder til i Møllendalsbakken 16.

– Disponent har hele tiden vært ingeniør NTH Erik S. Madsen. Bedriften fremstiller knapper for konfeksjons- og skreddersøm i steinnøtt, kunsthorn og tre. Til fabrikasjonen er det innkjøpt en rekke moderne automatiske spesialmaskiner fra Tyskland. Der finnes kun én knappefabrikk til i Norge, og salget foregår over hele landet ved agenter i de største byene, vesentlig til grossister og konfeksjonsfabrikker. Ved full utnyttelse kan det produseres over 200 gross (= nær 30.000) daglig. Bedriften beskjeftiger for tiden ca. 20 personer.

«En del unge piker, 15-18 år, får straks plass ved vår fabrikk».

Annonse for Bergens Knappefabrikk i Bergens Tidende 26. august 1943.

Brant ned til grunnen

Arbeidsforholdene var ikke de beste; taket lekket, vinduer var råtne og ytterveggene var trekkfulle. Skulle man på do, måtte det skje i kaggedo i uthuset. Etter mye om og men ble midlertidige utbedringstiltak godkjent 14. september 1945, men to uker senere ble bygningen totalskadet i en brann. Fabrikken fikk da det som skulle være midlertidige lokaler i Løbergsveien 91x.

Fikk kjøpe tomt

I 1948 vedtok bystyret plan for industristrøket i Møllendal, og Bergens Knappefabrikk fikk tilslag på en av tre tomter som ble lagt ut for salg. En tegning datert desember 1948 viser utbygging av Møllendalsbakken 9a der Årstad Stoppullfabrikk AS og Bergens Knappefabrikk skulle bygge. Det kom opp bygg på tomtene, men knappefabrikken kom aldri inn i nybygget.

Ifølge Bergen bys matrikkel fra 1959 hadde Bergens Knappefabrikk da flyttet til Løbergsveien 91x, en brakke helt sør på Øvre Solheim gravplass. På samme adresse holdt Baccadent AS (plastfolieprodusent som fortsatt eksisterer), Hastra Symaskinfabrikk AS og radioprodusenten Radiofon AS til.

I januar 1958 samtykket kommunen i at Bergens Knappefabrikk AS overdro tomten i Møllendalsbakken 9 a til grossistfirmaet Blytt Svendsen AS. Fabrikken holdt da fortsatt til i Løbergsveien 91x.

I 1963-64 var bedriftens adresse Løbergsveien 89. Dette er den eneste tyskerbrakken som står igjen på kirkegårdsområdet på Solheim. Den brukes nå av Akasia.

Avviklet i 1979

I juli 1979, samme år som grunnleggeren Erik Schanche Madsen døde, stod det kunngjøring i avisene om at Bergens Knappefabrikk AS v/avviklingsstyre Jan Erichsen, i generalforsamling 19. juni 1979 ble besluttet oppløst.

Bedriftsleder med solid erfaring

Erik Schanche Madsen ble født i Bergen i 1901 og døde i 1979, 77 år gammel. Han bodde i sitt voksne liv i Johanne Juells gate på Kronstad. Han var sønn av Sara og Georg Johan Madsen, sogneprest i Årstad. De hadde tre barn. Erik Schanche var eldst, født i 1901, søsteren Thaline Kamnella (Ella) var født i 1903 og broren Amund Helland Madsen var født i 1905. Amund gikk i farens fotspor og startet som personlig kapellan hos sin far i 1929. Fra høsten 1929 til 1939 var hjelpeprest i Årstad menighet. Fra 1939 til 1955 var han sykehusprest og fra 1955 til 1972 sogneprest i Årstad. Amund skrev flere lokalhistoriske bøker.

Ifølge folketellingen i 1922 bodde familien Madsen  i Johanne Juells gate 4 på Kronstad. I 1933 giftet Erik seg med Gunhild Linnea Sjøberg fra Sverige. De fikk tre barn, Hildegard, født 1936, og tvillingene Ella og Thali, født 1940. Senere overtok Erik og Gunhild boligen på Kronstad. Gunhild døde i 1999, nær 90 år gammel.

Madsen var maskiningeniør fra NTH i 1924. Han tok kortere studiereiser til Tyskland, Sverige, England, Canada og USA og hadde lengre tid praktisk arbeid som smører på dieselbåt, ved Norsk Blikkvalseverk, Bergens Mekaniske Verksted og ved valseverker i Canada. Han var valseverkingeniør ved Stavanger Elektrostålverk på Jørpeland 1930-32. I 1933 ble han så disponent for Bergen Knappefabrikk.

Det var nok litt av en overgang å gå fra store bedrifter  som Norsk Blikkvalseverk og BMV til å starte en bedrift fra grunnen. At bedriften var i drift i over 40 år skyldtes i stor grad Erik Schanche Madsens kløkt som bedriftsleder.

Varierte fritidssysler

I omtale av NTH-studentene står det at Madsen var «glad i friluftsliv, men ikke konkurransesport». «Sysler i min fritid, når jeg har noen, med så forskjelligartede saker som akvarellmaling, treskjæring, modellbygging og frimerkesamling». I en annen bok står det at han var «sanger og fjellgjenger».