Kjenner du igjen Eliselund på Vognstølen?

Magnus Landås med hustru utenfor Eliselund på Vognstølen omkring 1900. Ukjent fotograf, BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Beskåret bilde.

Dette bildet ble tatt av ukjent fotograf omkring 1900 og viser Magnus Landås med hustru utenfor Eliselund på Vognstølen. Bildet er blant de siste som er lagt ut på Billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen. UiB skriver Eliselund, mens den ved eiendomsoverdragelse i 1915 heter Elisenlund.

Ifølge folketellingen i 1900 bodde det totalt 25 mennesker på de fire brukene under gården Vognstølen, men Magnus Landås var ikke blant dem. Vi har heller ikke funnet han på Digitalarkivet. Kanskje har han vært registerert med et annet navn.

Boken «Landås. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby» har en grundig oversikt over gårdene i Vognstølen, men Eliselund nevnes ikke. Ut ifra den biten vi ser av huset ligner både Nattlandsveien 10 og Vognstølen 7.

Er det noen som kjenner igjen det flotte huset eller har noe å fortelle om Magnus Landås?

Elisenlund, Haukelandsveien 48

Oppdatert 26.11.2018:

Utklipp fra Bergens Tidende i 1915 om eiendomsoverdragelse av Elisenlund.

Dette utklippet fra Bergens Tidende i 1915 forteller om eiendomsoverdragelse for eiendommen Elisenlund,  bruksnummer 25 på gård 14, Haukeland, fra Elisabeth Reusch Berg til kaptein Thorleif Riise for 15 500 kroner.

En del gårdsnumre i Bergen ble i 1985 slått sammen. Dermed fikk den aktuelle eiendommen endret nummer fra 14/25 til 161/45. Eiendommen har adresse Haukelandsveien 48 og ligger ovenfor trikkesløyfen i Fridalen, altså litt lenger nede enn huset vi antok det kunne være.

Ved folketellingen i 1900 bodde det 7 personer på bruk 25, Søndre Vognstølen. Selveiende gårdbruker Nils Johannessen (født 1861 i Fana), hans kone Thea (født 1866 i Ullensvang), barna Anna Helene, Marie og Johan, en tjenestepike som tok seg av dyrene, bygningssnekker Karl Johan Johannessen og sypike Inger Hansen Skjeie.

Tunet lå der blokkene i Bekkesvingen nå ligger. Gården ble etter hvert utparsellert, og gårdsdriften ble lagt ned i 1916, ifølge Landåsboken. Der opplyses det at flere av husene nedover i Haukelandsveien ble nyttet som sommerboliger. Verken Haukelandsveien 34, 36 eller 38 var bebodd under folketellingen i 1900.

Thorleif Riise, som kjøpte Haukelandsveien 48, var født 1876 i Lurøy i Nordland. Han bodde ifølge folketellingen i 1900 på Klosteret i Bergen og var matros. Ifølge folketellingen i 1922 bodde han i Haukelandsveien 48. Han hadde da avansert til skipsfører og bodde sammen med sin kone, Ellen Riise, også fra Lurøy. I huset bodde også tegnerske Pauline Hatteberg fra Brekke i Sogn og tjenestepike Johanna Nielsen  fra Åsane.

Som bildet under viser står huset fortsatt. Hesten på det ca. 120 år gamle bildet står i Haukelandsveien ved trappen opp til hagen. Det er fortsatt trapp her, men det er oppført ny mur mot Haukelandsveien.

– En del fine detaljer, men nokså ombygd

I vurderingen i rapporten Landås bydel, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer står det om Haukelandsveien 48: Større sveitservilla, trolig fra slutten av 1800-tallet. Huset har en del fine detaljer, men er nokså ombygd og har mistet mye av sitt opprinnelige utseende.

Haukelandsveien 48 slik det ser ut i dag. Foto Google Maps/Google Street View 2017.

Magnus Landås med hustru utenfor Elise(n)lund på Vognstølen omkring 1900. Bilde i opprinnelig format. Ukjent fotograf, BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.