Pølser i flere generasjoner fra Svaneviken

Svanevikens Pølsefabrik AS ble etablert i 1901 med K. Hardus-Olsen som disponent. Bedriften drev «slagteri, salteri & pølsefabrik» og holdt til i Svaneviksveien 37. Bedriftens pølser ble solgt over hele landet. Senere overtok I. Aug. Bye & Opdahl, som i mange år var et velkjent navn i bransjen, fabrikken. I 2010 ble Svanevikens Pølsefabrik AS slettet fra Brønnøysundregisteret og omtrent samtidig ble bygningen fjernet.

Storetveit-grisene ble altfor dyre

Godseier Wilhelm Mohr på Storetveit gård forteller i boken Mine livserindringer (1969) om bakgrunnen for Svanevikens Pølsefabrikk:

– Da min far bygget de store grisehusene, laget han også et aksjeselskap for en pølsefabrikk, som ble bygget på Minde, med det fine navn «Svaneviken». Ideen var at Storetveit skulle levere det nødvendige kjøtt og fabrikken det nødvendige avfall til fôr for grisene. Dette gikk jo ikke, men Svaneviken ble allikevel en god forretning.

Da Wilhelm Mohr skulle bygge ny driftsbygning på Storetveit, reiste han i tre uker rundt på Østlandet for å se de beste og nyeste grisehusene. Grisehuset fikk en besetning på ca. 400 svin. – Min fars idé med Svanevikens Pølsefabrikk holdt jo ikke. Våre griser ble for dyre, og fabrikken gikk snart over til alt mulig slakt og importerte tønnekjøtt.

«Ja, her kommer Mohr Mohnerne»

Mohr var i mange år medlem av direksjonen i pølsefabrikken sammen med Alfred Mohn og banksjef Ege. Disponent var K. Hardus-Olsen.

– Økonomisk gikk det utmerket i mange år, men jobbetiden etter første verdenskrig ødela det for oss, og vi besluttet å selge fabrikken til Bye & Opdahl, så vi reddet pengene. Jeg hadde for øvrig megen glede av Svaneviken og møtene der. Ege og Mohn var jo eldre herrer, mens Hardus-Olsen og jeg var unge. Hver eneste onsdag vi holdt møte. Mohn begynte med å si «Ja, her kommer Mohr Mohnerne».

Hardus Olsen var energisk, og det ble opparbeidet en meget stor virksomhet som leverte all slags pølser rundt hele landet. Virksomheten beskjeftiget ca. 30 mann, men som sagt, noen nytte for gården, som opprinnelig tenkt, ble den ikke, skriver Wilhelm Mohr. Han nevner ikke arbeidskonfliktene ved bedriften.

…paa gaarden Svaneviken i Aarstad thinglag

Svanevikens Pølsefabrik AS ble registrert hos Midthordlands Sorenskrivermebede 27. januar 1902. Aksjekapitalen var på 50 000 kroner. Selskapets kontor var «paa gaarden Svaneviken i Aarstad thinglag, hvor driften ogsaa foregaar». Bestyrelsen bestod av Johan Lyder von Tangen, Ulriksdal i Årstad, Johan Alfred Mohn i Christies gate og Jørgen Faye (formann) i Welhavens gate. – Forretningsfører er for tiden hr. Karl Hardus-Olsen, Søndre Nonnesætergd. Det var de fire som tegnet aksjekapitalen».

Pølsefabrikken kjøpte om lag halvannet mål på gården Lille Solheim. Ifølge Bergen bys matrikkel for 1938 utgjorde bedriftens areal over 9000 kvadratmeter. Bedriften holdt opprinnelig til i en trebygning, men denne ble revet og det ble oppført et murbygg tegnet av den kjente bergensarkitekten Egill Reimers.

Mye turbulens på arbeidsplassen

I jubileumsskriftet til Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund 1907-1932  står det at det høsten 1907 kom krav fra bergensavdelingen i forbundet om tariffavtale med Svanevikens Pølsefabrikk om minstelønn og overtidsbetaling. – Bedriften saboterer kravet og forbundsstyret kritiseres sterkt i Bergen for sin passivitet. Det er stemning i Bergen for å gå til kamp for kravene, men forbundet holder igjen. Det ble opprettet tariff, arbeiderne fikk et lønnstillegg, men for øvrig ingen faste bestemmelser.

I 1917 ble det i Bergen mesterforening og Svanevikens Pølsefabrikk oppnådd tariff om ukentlig arbeidstid på 54 timer, minstelønn 45 og ned til 25,50 kroner og 100 prosent i tillegg for overtid og en ukes ferie. Denne tariffen ble betegnet som en stor seier for organisasjonen. – Det var slått en kile inn i den steilhet som bergensmestrene i alle år har vist overfor organisasjonen.

Sa opp alle arbeiderne

I 1926 ble lønningene ved bedriften redusert med 10 prosent og året etter med 5 prosent. – Bedriften ville nok ha tilbake det lønnstillegg på 6 kroner de hadde gitt i 1924.

I 1927 sa Svanevikens Pølsefabrik opp alle arbeiderne med den begrunnelse at det var «fulle lagre». – I realiteten var det vel heller muligheten for å slippe å utbetale ferieytelser (dette var ikke noe nytt fenomen). Forbundet betegnet dette som en lockout og gikk til blokade og boikott av bedriften og dens varer. Dette varte i to måneder før det ble avsagt voldgiftsdom som gikk ut på 15 % reduksjon på de i forveien lave lønningene. (Det sies at det var den mest aggressive bedriften i Bergen), heter det i boken Bergen Kjøttindustriarbeiderforening 100 år (2000).

Det var en tradisjonsrik bedrift som etter hvert overtok pølsefabrikken i Svaneviken: Erik Bye startet kjøttforretning og pølsefabrikk i 1867 i Strømgaten 29. I 1887 overtok sønnen Ivar Aug. Bye, som var eneinnehaver til 1916, da firmaet ble omdannet til aksjeselskapet I Aug. Bye & Opdahl AS. Etter hvert fikk bedriften utsalg også i Nygårdsgaten 27. Forretningsgården bedriften holdt til i ble revet for å gjøre plass for Grieghallen.