Johan Christian Boalth reiste fra den dansk-norske kolonien Trankebar i India til farens hjemby, Bergen, for å drive forretninger. Fra 1828 til 1852 drev han tidevannsmølle, Strømmøllen, ved Strømmen, innløpet til Store Lungegårdsvann, omtrent der Årstadkaien ligger i dag. En vindmølle ble bygd for å gi ekstra energi. Ved møllen fikk Boalth anlagt et badeanlegg med servering. Den første Nygårdsbroen kom i 1851 og reduserte energien Boalth fikk ut av strømmen. Han solgte møllen og flyttet til Flekke i Sunnfjord, der han døde i 1865. Møllen ble fjernet i 1895.
Johan Christian Boalth ble født i Trankebar i den indiske delstaten Tamil Nadu 14. februar 1799 og døde i Flekke i Sunnfjord 24. august 1865. Faren, Christian Tullin Boalth, var født i Bergen i 1767. Sammen med sin eldre bror Jens fikk han jobb som kopist i Trankebar. Han giftet seg i 1793 med Pauline Abbestée, datter av guvernør Peter Herman Abbestée og «en indisk pike».
Johan Christian Boalth.
Johan Christian ble som ung sendt fra India til Bergen, hvor han ble oppfostret hos sin onkel, magistrat-president Reinhold Jacob Klagenberg, som var gift med farens søster Abigail Catharina Boalth. Justitiarius og president Klagenberg bodde i «Presidentboligen», et herskapshus ved Lille Lungegårdsvann, som fra 1831 huset Bergens Museum inntil museet fikk reist et nybygg i 1840. Onkelen har undertegnet og beseglet dokumentet på vedtaket om de fire fra Bergen som reiste til riksforsamlingen på Eidsvoll.
Johan Christian utdannet seg til handelsmann og tok borgerskap som kjøpmann i Bergen 10. juli 1834. Oppgitt adresse var «Ostindien».
«korpuleret i huset efter bevilgning»
Johan Christian nøyde seg ikke bare med å drive forretninger. Også på privaten gikk det hurtig for seg: 20 år gammel måtte han gifte seg sin 16 år og to måneder gamle kusine som var seks måneder på vei med tvillinger. Johan Christian og Johanne Benedicte Boalth, født Valentinsen, giftet seg 8. mai 1819.
I boken om slekten Boalth står det at de ble «kopuleret i huset efter bevilgning», dvs ekteviet etter søknad. Allerede 26. juli samme år ble tvillingbarna Christian Tullin Boalth og Peter Schrøder Boalth født i Kvinnherad. Johan Christian og Johanne fikk åtte barn. Da hun døde som enke i 1888 bodde hun i Nygårdsgaten. Peter, som kjøpte en større gård i Nordfjordeid, fikk sitt første barn, Johan Carl Boalth, på «Strømmen mølle ved Bergen» i 1843. Han var i mange år bosatt i St. Petersburg, hvor han var disponent i en større meglerforretning.
Knut Bergslien tegnet Strømmøllen og traktørstedet i 1850.
Mølle drevet av tidevann og vind
Boalth fikk i 1828 feste på en tomt på sørsiden av løpet inn til Store Lungegårdsvann, mellom gården Ny-Damsgård (Krohnsminde) og Nygård, og fikk bygget en tidevannsmølle i strømmen. Møllen lå omtrent der som Årstadkaien ligger. For å bøte på redusert vannføring ved vannstille oppførte han en mølle på taket av Strømmøllen, men den ble gjentatte ganger ødelagt av kastevinder.
Skulle møllen bli til hinder i tilfelle bygging av bro, ville han fjerne møllen uten omkostninger. Broen kom i 1851 og reduserte strømføringen. Nå hadde Boalth snudd. I stedet for å fjerne møllen kostnadsfritt, krevde han erstatning eller broen revet. Han tapte selvsagt saken.
Solheimsviken 1864-66. Møllen ligger til høyre og gjestgiveriet til venstre. Badeanlegget i forgrunnen. Foto Knud Knudsen, KK-Klasisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
I boken «Slegten Boalth» (1911) av Anton Mohr Wiesener får Johan Christian Boalth en noe mildere omtale av sine disposisjoner når det gjelder Strømmøllen:
– Boalth kjøpte Strømmøllen i Solheimsviken ved Bergen som han drev en tid. Uheldige konjunkturer bevirkede imidlertid at han i midten av femtiårene oppga møllen og kjøpte gården Flekke i Sunnfjord, som det hørte et handelssted til, og som han drev til sin død i 1865. Boalth skildres som en fin personlighet. Han var liten av vekst og ved sin brune hudfarge røpet han sitt indiske blod.
Velkommen til Boalths badehus. Klikk for større oppløsning.
Gjestgiverstedet Nydamsgaard
Gjestgiverstedet Nydamsgaard ble i mange år drevet i våningshuset i Strømmøllen. I en annonse fra 1837 forteller Gabriel Gabrielsen at han fra sin bopel i Strømmøllen har fått bevilling til å selge øl, kaffe, te, brennevin, punsj og andre sterke drikker, «saa tillader jeg mig i denne Henseende at anbefale mig til Bergen Byes ærede Indvånere og andre der maatte unde mitt Huus Søgning, lovede promte og reell behandling».
Båthus til leie. Bergens Adressecontoirs Efterretninger onsdag 9. juni 1847.
Forretningsmannen (Hans) Peter Jessen forteller i sine Erindringer I, Dengang i femti- og sexti-aarene: erindringer, 1912, side 37, at «paa den søndre Side af Broen laa en Vandmølle, som dreves af Tidevannet, den saakaldte Strømmølle». Adresse-Contoiret 1. januar 1845, side 6: «Mit Vaanhuus, beliggende ved Strømmøllen, «Caffeen», er at faae tilleie. J. C. Wiese, D.S.» Samme dag, side 6, averterer Wiese i Solheimsvigen efter en duelig gårdsdreng og en budeie. Adresse-Contoiret 11. januar 1845, side 7: «Læs her! Søndag og Mandag bliver Dands paa Gjestgiverstedet Nydamsgaard ved Strømmøllen». (Gustav Brosings topografiske katalogkart, Universitetsbiblioteket i Bergen.)
Trafikken tok seg atskillig opp etter at Nygårdsbroen ble åpnet i 1851. Mest sannsynlig fortsatte han driften etter at Boalth solgte møllen.
Auksjonsforretning
Bergens Adressecontoirs Efterretninger har onsdag 16. juli 1851 en «auksjonsplakat» om auksjonsforretning over Johan Christian Boalths Strømmølle med tilhørende våningshus, «beliggende på gården Krohnsmindes grunn i Skjold skipsrede». Bakgrunnen var manglende betaling av skyldige renter.
Laget fattigmannskaffe og fyrstikker
I 1852 solgte Boalth møllen til apoteker Lars Monrad Krohn, som i 1855 solgte den videre til kjøpmann Caspar Lunde.
Adresse-Contoiret 18. januar 1859: «Mit Huus ved Nygaardsbroen paa Siden af Strømmøllen, der i de sidste Aar har været benyttet til Restauration, er fra Paaske at erholde Tilleie. Casper W. Lunde«. Samme dag averterer Lunde at «Alle mine faste Eiendommer kan paa billige Conditioner erholdes tilkjøbs». Samme sted 19. mars 1859: «Strømmøllen er strax ledig til Forpagtning, og Beboelsesværelser for Møllerens Familie, kan, om ønskes, erholdes i mit Huus ved Nygaardsbroen. Caspar W. Lunde». (Gustav Brosings topografiske katalogkart, Universitetsbiblioteket i Bergen.)
Tegning av Strømmøllen med omgivelser; jernbanebroen nærmest ved siden av brofestet for Nygårdsbroen. Bygget på andre siden av veien er Wingaards jernstøperi i Møllendalsveien.
Utsnitt av kart fra 1868. Strømmøllen er det røde huset på venstre side av Nygårdsbroen.
Solheimsviken 1882-89, noen år før Strømmøllen ble revet. Bygningene kan sees like ved brofestet på årstadsiden. Foto Knud Knudsen, KK-Klasisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Å få til lønnsom drift var altså vanskelig, og i 1861 overtok fabrikant Louis Mühlhaus. Han startet produksjon av sikori, fattigmannskaffe, men måtte kort tid gi opp, og Carl Sigvard Berg, innehaver av Biskopshavn Tændstikfabrik, overtok. Han drev produksjon av fyrstikker, såpe, sikori og brissel i gjestgiveriet Biskopshavns sjøhus i Sandviken. Omkring 1860 flyttet han produksjonen til Strømmøllen, som endret navn til Strømmen Tændstik- og Sikorifabrik. Fabrikken ble rammet av brann i 1870. 14 familier bodde i andre etasje. Alle, med unntak av en syv år gammel gutt, kom seg ut.
I 1894/95 kjøpte Bergen kommune, via varaordfører, skipsreder Christian Michelsen, Strømmøllen for 27 000 kroner. Kommunen sørget i 1895 for å gjøre sundet dypere av hensyn til skipstrafikken, og Strømmøllen ble da fjernet.
Kilder bl.a. Jo Gjerstad: Fra Strømmøllen til «Ford i Strømmen» og moderne forretningseiendom : en kulturhistorisk skisse (2008)