Hadde man fulgt planen fra 1912 om villaområde på oppsiden av skolehagen i Fløen, kunne gravearbeidene som starter til våren i forbindelse med Haukelandstunnelen fått atskillig større utfordringer. Området består for en stor del av løsmasser, til dels mange meter dype. Istedenfor villaer ble området dekket med skog, som holder på massene.
«Forslag til skolehaver i Fløen», fra Bergens Stadskonduktørkontor og Bergens Magistrats 1ste avdeling, datert 23. september 1912, viser at man tenkte seg en større utbygging av området enn det som skjedde. På oppsiden av skolehagen var det foreslått en vei. Området både på opp- og nedsiden av denne veien var foreslått bebygget med villaer. Langs Årstadgeilen kom det boliger, men verken den foreslåtte veien eller villaene mellom veien og skolehagen ble en realitet.
Skolehagen skulle ifølge planen ha 440 bed à 10 kvadratmeter. I nordre del av hagen skulle det anlegges et fellesbed.
I 1913 ble det vedtatt å bruke ca. 10 dekar av kommunalt eide Årstad gård til Bergens første skolehage. Hagen ble tatt i bruk i 1914. I 1936 ble hagen utvidet slik at dobbelt så mange barn kunne delta i skolehagearbeidet. I 1949 ble 4,3 mål avgitt til boliger i søndre del av skolehagen.
Skolehagen ble senere avviklet og arealet omgjort til parsellhager. Nå er driften i parsellhagen midlertidig avviklet i forbindelse med fremføring av bybanetraseen til Fyllingsdalen.
Når grave- og sprtengningsarbeidene for Haukelandstunnelen er avsluttet, vil parsellhagen gjenoppstå, om lag 110 år etter at de første skoleelevene dyrket de første grønnsakene og blomstene i Fløen sommeren 1914.