35 000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken

Tårnet på tidligere Fagerheims Fabrikker er synlig på lang avstand.

Vanntårnet på tidligere Fagerheims Fabrikker i Kanalveien 5 skulle stoppe brann. Bedriften ble rammet av bergensbrannen i 1916, og i 1996 brant firmaets reperbane ved Fjøsangerveien ned. Trebygget med vanntårnet led ikke samme skjebne. Det ble revet og et mer brannsikkert murbygg ble oppført. Også dette fikk det karakteristiske tårnet. I dag er det Siemens’ bergensavdeling som eier det okerfargede huset.

Firmaet ble grunnlagt i 1887 av Ole Nilssen, Hjalmar Sunde og Johan Hansen. Nilssen gikk ut av firmaet i 1896, Sunde døde i 1907 og deretter var Johan Hansen eneinnehaver til han døde i 1916. I 1945 ble bedriften eid av Johan Hansens enke, Marie Hansen, og sønnene Waldemar og Frithjof.

Bedriften startet med en liten reperbane på Stølen og kjøpte i 1891 Rosendahls reperbane i Nygårdsgaten, som ble drevet der inntil den ble overflyttet til Solheim. I 1904 ble Fagerheims Not- og Garnfabrikk på Kronstad kjøpt. Under den store bybrannen i 1916 ble deler av fabrikken i Nygårdsgaten ødelagt, men bedriften var allerede i gang med å planlegge utflytting til Årstad.

Fagerheims Fabrikker med reperbanen til venstre. Foto Knud Knusen & Co. KK-panoramasamlingen, Universitetsbibilioteket i Bergen.

Bygget fabrikk og reperbane

Ifølge Bergens Tidende 16. august 1916 hadde Ole JohanThorsen Solheim og Ole Mikkelsen Solheim solgt grunn til Fagerheims Fabrikker. Bedriften hadde allerede planer om å flytte ut av byen, og i 1917 var man på plass i Solheim, i dag Kanalveien 5, med 300 meter lang reperbane og not-, tråd- og snørefabrikk. Bedriften satset på moderne utstyr, blant annet en heklemaskin som gjorde samme arbeid som fjorten mann.

I en annonse i BT 3. oktober 1916 søker bedriften etter «piker, helst vant i spinderi, kan faa fast arbeide ved Fagerheims Fabrikker AS». Bedriftens fulle navn var Johan Hansens Sønner, Fagerheims Fabrikker AS.

I forbindelse med overflyttingen til Solheim ble nye moderne maskiner kjøpt og installert. Fabrikken foretok spinning av hamp, manila og sisal. Firmaets produksjon omfattet også spinning av de omtalte hampsorter til kabelgarn og snøregarn og bearbeiding til snører, forsyn, tauverk av alle dimensjoner ognøter og garn av hamp og bomull.

Vanntårn skulle stoppe brann

Fabrikken arbeidet med mange brennbare stoffer, og tilsentraloppvarming ble brukt en dampkjel. For å være føre var mot eventuellbrann ble det bygget et vanntårn. Fra tårnet gikk det et rørnett i taket påalle rommene i bygningen. Kom temperaturen i bygget over et visst nivå, skulle anlegget bli utløst. Tårnet rommet 35 000 liter vann. Klippet under forteller om en brann i 1925, men det er ikke kjent om overislingsanlegget ble benyttet. Skadene den gang utgjorde i 2018-kroner over en halv million kroner.

Fabrikkbrann på Fagerheims Fabrikker. Oppslag i Aftenposten 14. april 1925.
Husene på Solheimsmyren gård fotografert av Årstadposten i 2002. I dag er det Audi-forretning på eiendommen.

Mange av medarbeiderne var pendlere fra Nordhordland, og i ladebygningen på Solheimsmyren like ved ble det innredet beboelsesrom.

Slik så det ut i bøtersalen på Fagerheims Fabrikker i 1922. Atelier KK, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Snøreloftet i andre etasje i reperbanen i 1922. Foto Ateler KK, Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Eiendommen på Solheim omfatter 22 mål og gulvflaten var på hele 12 000 kvadratmeter. I 1945 hadde bedriften over 100 medarbeidere. Fagerheims Fabrikker var i mange år blant landets største i bransjen. «Fagerheim for Fangst og Fiske» var slagordet bedriften.

Bilde fra reperbanen til Fagerheims Fabrikker.

Barkeri i Damsgårdsveien, laget margarin i Ålesund
og kasser i Eikelandsosen

I Damsgårdsveien 45 hadde bedriften barkeri for barking av ferdige nøter og garn med tilhørende nothenge for tørking av nøtene. I Holmedalsgården 1 og 5 på Bryggen hadde bedriften hovedkontor og butikkutsalg. I 1924 startet bedriften Norma Norsk Margarin AS i Ålesund, og i Eikelandsosen i Fusa hadde man emballasje- og kassefabrikk for fremstilling av margarinbutter og -kasser.

Maskinsal for valsing og kapning av hamp ved Fagerheims Fabrikker AS i 1922. Atelier KK, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fagerheims Fabrikker mellom 1935 og 1939. Widerøes Flyveselskap As. Widerøe-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Nybygg i betong

Til tross for råstoffmangel og lavkonjunktur, greide firmaetå omstille seg til nyere tider. Ny fabrikkbygning i betong, tegnet av arkitektene Alvsager og Vaardal-Lunde, ble oppført omkring 1960. Det karakteristiske tårnet ble en del av arkitekturen i det nye bygget og er et landemerke som sees på lang avstand.

http://www.sanmarino.no/#meny1

Bergen var på 1950-tallet en viktig by når det gjaldt produksjon av utstyr til fiske: I 1952 hadde Norges Fiskeredskapsfabrikanters Forening syv medlemmer i Bergensområdet; Rosendahls Spinnerier AS, O. Nilssen& Søn AS, Bergen Notforretning, Christian Irgens Sønner, Campbell AndersensEnke AS, Gerdt Meyer Bruun AS og Johan Hansens Sønner Fagerheim Fabrikker.

Eget bedriftsidrettslag

I 1946 fikk bedriften eget bedriftsidrettslag. Fagerheims Fabrikker hadde da 125 funksjonærer og arbeidere. Aksel Clausen fikk æren forat laget ble en realitet. Laget spilte fotball og deltok i orientering og bordtennis og vant både pokaler og premier. Bedriften viste stor interesse for lagets virksomhet, og egen fotballbane ble opparbeidet på fabrikkens område i1949 med økonomisk støtte fra bedriften og dugnad fra lagets medlemmer. Bedriftsidrettslaget ble lagt ned på 1970-tallet.

Natt til 17. mai 1996, 70 år etter at bedriften ble rammet av bybrannen, brant reperbanen ved Fjøsangerveien ned. I dager det Siemens’ bergensavdeling som eier bygget.

http://www.arstadposten.no/wp-content/uploads/2016/01/Landåstorget-Fysioterapi-infoside.jpg