Landlig idyll ved Fløenbekken i 1837

"Fra Nubben ved Bergen". Beskåret utgave av Johan Gørbitz' oljemaleri fra 1837. "Professor Johan Nicolaysen, Oslo" står det på dette bildet i Kunst og kultur 1930.

Er det noen som kjenner seg igjen i denne idyllen som bergensmaleren Johan Gørbitz skapte i oljemaleriet «Fra Nubben ved Bergen» i 1837? Trolig er det den gamle Krossbru over Fløenbekken, like ved utløpet til Store Lungegårdsvann, Gørbitz har malt. Elven kommer fra Skomakerdiket og renner forbi Hansa og mellom Kalfarveien 108 og 110, men er ikke synlig i dagen. Den vises imidlertid på gamle kart.

Nubben, eller Nobben, var navnet på en eiendom som opprinnelig var en del av Lungegården. Eiendommen, som strakte seg fra Fløen til Starefossen, omfattet omkring 1800 fire gårdsbruk. Navnet finner vi igjen i veien Nubbebakken, fra Kalfarveien til Blaauws vei, som fikk sitt navn i 1924 etter eiendommen Nubben.

Dette postkortet fra Nubben laget K. Knudsen & Co. i 1910-11. KK-postkortsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fra Fløen til Starefossen

Eiendommen ble 1716 skilt ut og solgt til oberstløytnant Nicolai Christian Bärenfels, som solgte den igjen 1741 til Lungegårdens nye eier, Margrethe Wessel. Eiendommen, som strakte seg fra Fløen til Starefossen, omfattet omkring år 1800 fire gårdsbruk. Ett av brukene er i 1690 omtalt som Nobis Kroe (Nobbis Krog).

Navnet Nubben finner vi også igjen i konsul Peter Jebsens sommerbolig med adresse Kalfarveien 77. I dag er det Døves menighet som eier huset.

Opprinnelsen til navnet Nubben har vært gjenstand for mye diskusjon. Ifølge én teori har det sammenheng med at en nobb eller fjellknaus her tvang landeveien ned til sjøkanten ved Fløen. Men navnet kan også være avledet av det tyske Nobiskrug, som på 1500- og 1600-tallet ble brukt som betegnelse på et vertshus som lå ved grensen mellom Bergen og Årstad.

Noen av bygningene som er markert som deler av «Øvre» og «Nederste Nubben» eksisterer også i dag. Gårdsgrensen er ikke markert på kart da denne er vanskelig å kartfeste presis slik den var på slutten av 1800-tallet, ifølge Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Store Lungegårdsvann.

Fra Nubben ved Bergen. Oljemaleri 1837. Professor Johan Nicolaysen, Oslo
står det på dette bildet i Kunst og kultur 1930. Det har ikke vært mulig å finne maleriet i farger.
På dette kartet fra 1865 ser vi Fløenbekken renne ut i Store Lungegårdsvann mellom Kalfaret og Fløen. Mest sannsynlig var det her Johan Gørbitz fant motivet til sitt maleri fra 1837.

Krossbru viktig forbindelse over grenseelven

Krossbru, som er nevnt i Byloven av 1276 som en forbindelse over Fløenbekken, utgjorde en del av bygrensen mot kongsgården Alrekstad i sør. Broen omtales også i dokumenter fra 1700-tallet og er nevnt som grensemarkering helt frem til 1877. Trolig har broen ligget nær utløpet i Alrekstadvågen, i dag Store Lungegårdsvann. Fløenbekken som renner bl.a. mellom Kalfarveien 108 og 110, har i historisk sammenheng vært en svært viktig grensemarkering. Den ga også i sin tid vann til Hansa Bryggeri.

Johan Gørbitz selvportrett.

Johan Gørbitz ble født i Sandviken i 1782. 16 år gammel ble han sendt til København for å utvikle sine kunstneriske evner, som han tidlig hadde lagt for dagen. I 1802 måtte han avbryte studiene ved kunstakademiet, og vendte hjem til Bergen, hvor han frem til 1805 virket som portrettmaler. 1805–07 var han igjen i København for å fortsette utdannelsen, men reiste så til Dresden og videre til Wien, hvor hans portrett av den danske chargé d’affaires Nissen vakte stor oppmerksomhet og skaffet ham mange bestillinger. I 1809 flyttet han til Paris, hvor han ble værende i mange år som populær portrettmaler. Først i 1836 vendte han tilbake til Norge, og bosatte seg da i Christiania, hvor han levde tilbaketrukket resten av livet. Her døde han i 1853.

Gørbitz er særlig kjent for sine portretter av Niels Henrik Abel og Camilla Collett. Bildet av den unge Camilla Collett på den gamle 100-kroneseddelen var malt av bergenskunstneren. Gørbitz’ gate i Sandviken og i Oslo er oppkalt etter ham.