Gårdeieren som ble en av Bergens store fotografer

Fotograf Olaf Andreas Svanøe sammen med konen Lydia Agnethe og sønnen Leif på Solstrand Hotel på Os 28. april 1912. Bildet er beskåret. Foto Olaf Andreas Svanøe. Foto: billedsamlingen, Universitetsmuseet i Bergen.

Olaf Andreas Svanøe (1856-1944) eide Slettebakken hovedgård fra 1878 til 1906 og er «den glemte» blant Bergens store fotograf-pionerer. Men takket være billedsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen og ved Universitetsmuseet i Bergen er det mulig å se over 1500 av Svanøes bilder. Han var en dyktig og allsidig fotograf, men privat var livet hans preget av mange tragedier.

Svanøe har kommet i skyggen av de to store pionerene blant fotografene i Bergen, Marcus Selmer og Knud Knudsen. Bestefaren Ole Torjussen fra Ål i Hallingdal var stortingsmann og haugianer og kjøpte øyen Svanøy i Sunnfjord sammen med Hans Nielsen Hauge. I 1804 tok han etternavnet Svanøe. Svend Ruud, som også var haugianer og fra Hallingdal, hadde slått seg ned i Bergen. På 1830-tallet startet de veveri på Stranden (omtrent der Småpuddens brofeste på Gyldenpris ligger) sammen med noen andre haugianere. 12 jenter fikk arbeid under ledelse av en kvinnelig leder.

Dette bildet av Slettebakken hovedgård tok Olaf Andreas Svanøe omkring 1900. Gården var i slektens eie fra 1829 til 1908. Foto Universitetsmuseet i Bergen.

Kjøpte Frydenlund og Slettebakken

Fra1834 til 1843 eide Ole T. Svanøe lystgården Frydenlund i Sandviken, mens Svend Ruud hadde sikret seg Slettebakken hovedgård da gården ble lagt ut på auksjon etter Christopher Harmens død i 1829. I nærmere 90 år skulle Slettebakken gård bli eid av familiene Ruud og Svanøe.

Svend Ruud pusset opp Slettebakken og bodde der sammen med konen Karen Olsdatter og døtrene Agathe Marie, Ane, Barbara og Karen. I 1852 døde Svend Ruud av skarlagensfeber hjemme på gården, 72 år gammel. I 22 år deretter, til mor Karen døde, drev hun gården sammen med yngstedatter Karen.

En av Ole T. Svanøes sønner, Anders Svanøe, var handelsmann i Bergen. Han og Karen Ruud på Slettebakken giftet seg, og Anders flyttet inn på Slettebakken og drev gården sammen med henne. Ifølge folketellingen i 1865 hadde de tre tjenestejenter og en dreng. De fikk ti barn, med den fremtidige fotografen Olaf Andreas som nummer fire.

Broren dør, og Olaf Andreas overtar gården

Storebror Sigvardt Olaus overtok Slettebakken, men døde av rosefeber i 1878, bare 30 år gammel. Olaf Andreas hadde vært til sjøs i flere omganger, og overtok gården da han kom hjem. I 1887 giftet han seg i Nykirken med Lydia Agnethe Olsen fra Laksevåg og datter av en jektefører. I 1888 fikk de sønnen Sigvard og i 1894 sønn nummer to, Leif.

Lærer fotografyrket i Tønsberg

I 1888 lærte Svanøe fotografyrket hos den kjente fotografmester Theodor Larsen i Tønsberg. Larsen var dødssyk da Svanøe kom dit og døde allerede i 1889, men datteren overtok bedriften. Svanøe kom tilbake til Bergen i 1890. i 1895 hadde Svanøe fått eget studio på Torgallmenningen, ikke langt fra den store mester Knud Knudsen og de andre fotografene i området. I årenes løp flyttet han studioet flere ganger. De eldste fotografiet på UiB sin billedsamling fra Svanøes hånd viser havnen i Bergen med båter som spyr ut røyk. Motiver fra 17. mai-feiring på Engen kan være like gamle, mens det antatt siste viser barakker ved Byparken etter bergensbrannen.

Allsidig fotograf

Svanøe satset både på postkort, prospekter, reklamebilder, portretter og familiebilder. Han var meget dyktig med interiørbildene sine og tok blant annet mange bilder i varemagasinet Sundt. Tjenestene sine averterte han i bladet Revyen, som ofte brukte bildene hans. En kjent serie var Bergenske Prospekter. Mange av fotografene ble rammet av bybrannen i 1916, men Svanøe holdt da til i Kong Oscars gate og ble ikke rammet. Dermed kunne han sammen med Atelier KK og fotograf Louis Anton Jacobsen dokumentere katastrofen.

Sigvard Svanøe døde av skarlagensfeber 11. januar 1897, 8 år gammel. Faren, fotograf Olaf Andreas Svanøe, fotograferte han på likstrå. Fotograf-samlingene, Universitetsmuseet i Bergen.

Tragedier rammet familien

Olaf Andreas Svanøe tok ikke mange bilder som er bevart av egen familie. Her er sønnen Leif og konen Lydia Agnethe Svanøe. Fotograf-samlingene, Universitetsmuseet i Bergen.

Privat ble det mange tragedier for Olaf Andreas Svanøe. Sønnen Sigvard døde i 1897 av skarlagensfeber, 8 år gammel. Konen Lydia døde av leverkreft i 1916, 50 år gammel. Sønnen Leif ble ingeniør og bosatte seg i Christiania. 35 år gammel døde han av tuberkulose i 1929.

Olaf Andreas stod alene tilbake. Trolig sluttet han som fotograf på 1920-tallet, etter om lag 40 år i yrket. Han døde plutselig om kvelden 24. mai 1944, ifølge annonse niesen Karen og nevøen Olaf Næss satte inn i Bergens Tidende dagen etter. Han ble bisatt i Solheim kapell 31. mai. Høsten 1944 ble eiendelene hans auksjonert bort. Wernøe & Gulbrandsen skal ha hatt en større samling, men denne er gått tapt. Men vi kan altså glede oss over de mange flotte bildene på de to storefotosamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen og Bergens Museum.

Kilde: i første rekke artikkelen «Fotograf Olaf AndreasSvanøe» av Morten Heiselberg, seniorkonsulent ved Universitetet i Bergen, i Bergens Historiske Forenings skrifter, nr. 112, 2017

Bli den første til å kommentere om "Gårdeieren som ble en av Bergens store fotografer"

Kommentarer

Din epost vil ikke bli publisert.


*