«Søen er og vil blive Bergenhusingernes Communications-Vei, og dette maa efter det Lokale saa være», forteller en reiseberetning fra 1823. Det gikk likevel flere veier ut av byen allerede på 1700-tallet; postveiene eller kongeveiene, som de også ble kalt. Det fins mange spor etter de gamle postveiene.
«Christianiaveien» gikk på østsiden av Store Lungegårdsvann omtrent der Kalfarveien går i dag. På bakketoppen gikk den østover Gamle Kalvedalsvei og Svartediksveien og fortsatte på nordvestsiden av Svartediket og Isdalsvann og oppover forbi gården Hardbakke. «Bondemanden» ifølge Hendrich Løndahl sa om dette stykket i 1779, ifølge Generalveimesterens arkiv: «Dette Stycke Vej (…) er forsaavidt passabel Ride Vej, dog er den steenede og kleevet, og især tung fra Svartediget opp til Harebakken». Veien fra Hardbakkeplassen og opp til hovedbruket Hardbakke er fortsatt synlig. Fra Hardbakke går veien over i sti. Fra 1647 til 1783, i nær 140 år, var dette postveien mellom Bergen og Christiania.
Det var imidlertid mye tyngre vei videre fra Hardbakke til Borgo i Langedalen i Arna. Herfra gikk veien over Voss, Gudvangen, Lærdal, Filefjell, gjennom Valdres og Ringerike til Oslo. I dårlig vær gikk folk gjerne i stedet gjennom Våkendalen på vestsiden av elven forbi Kobbeltvedt. Omtrent midt i dalen svingte den forbi Tarlebø.
Arna-bønder fraktet melken over fjellet
Linjen over Ulriksfjellet var den korteste veien østover, men også den hardeste. Den opphørte som postvei i 1783. 13 menn på Borgo i Arna ble i 1776 ilagt mulkt fordi de vedlikeholdt den gamle veien og forsømte arbeidet på den nye. Veien over Borgo ble brukt helt til jernbanen kom i 1883 og Arna fikk eget meieri. Før det bar bøndene melken over fjellet til Bergen, en tur som tok om lag to og el halv time fra Borgo til byen.
Veien østover ble avløst av en vei som noenlunde fulgte Kalfarveien ned til Fløen, Fløenbakken, Haukelandsveien, over Landåsleitet og Nattlandsveien, til Øvre Nattland og svingene opp Nattlandsfjellet. Veien opp Nattlandsfjellet ble kalt Krokane og gikk videre gjennom Sædalen til Grimen, Øvre Brattland, Lone og til Borgo. Videre fulgte veien samme trasé som gamleveien. Fra Nattlandsveien gikk den «ostlige i mange smaae Hag op over Kollestien som bestaar af ungefær 400 skritt tunge optrin», ifølge Hendrich Løndahl i 1779.
Godt synlig i Christieparken og i Sædalen
På tomten til Haukeland skole er det rester av et gammelt veistykke som ble tatt ut av brukt allerede i 1770-årene. Veistykket var utbedret i 1779: «Den gamle krogede og skidne Vej under Aarstad Renene er giordt ret og Ziirlig fra Hougsunds Kleev (Fløenbakken ned mot Fløen) til AarstadBroen». 150 meter av veien kan sees i Christieparken i Fridalen. Den gamle steinbroen er helt intakt.
Om lag 500 meter av veien kan også sees som en bred sti og delvis steinsatt og hellelagt fra Øvre Sædal og sørøstover ned Byskaret til Sædalsveien. Det best bevarte partiet av Christianiaveien kan sees i Grimendalen. Her er både tre tørrmurte broer og fint steinsatte partier. To høye steiner har innhogde årstall og inskripsjoner.
Nok en vei østover ble erstattet av en lengre, men lettere vei. Gjennom Årstad fulgte den samme trasé. Fra Nattland gikk veien ned i Nattlandsbotn, gjennom Sanddalen, til Midtun og videre gjennom Helldal til Grimen.
«Den Stavangerske Postvei» var felles med den nye «Christianiaveien» via Nattland til Midtun. Herfra gikk veien over Ulsmåg, Valle, Kaland og Søfteland til Os og videre til Hatvik.
Postveien nordover gikk fra Storemøllen opp til Helleveien, der deler av veien er synlig, over Eidsvågsfjellet til Eidsvåg, Øvre Ervik, Rolland og fra Åsane kirke over fjellet til Hordvik.
Har vært i bruk siden middelalderen
De fleste postveiene ut fra Bergen var i bruk lenge før de ble nyttet til å frakte posten. De fleste har trolig vært i bruk siden middelalderen. Veien over Kalfaret og Fløen er tegnet inn på Isac VanGeelkercks kart fra mars 1646. Dette er det eldste kartet over Bergen med omegn. Trafikk til kongsgården på Ålrekstad har trolig gått denne veien.
Veistykket oppover Nattlandsfjellet ble prosjektert, ifølge Løndahl, på 1760-tallet, men her kan det ha gått en gammel sti eller tråkk. Opp det bratte, trange Kolstiskaret, litt nord for Krokane, går det en gammel sti som på 1700-tallet ble kalt «Russestien». Den gamle bygdeveien til Fana gikk fra Haukeland over Fageråsen, Storetveit, Fantoft og Tveiterås, opp Sanddalen til Midtun.
Byvegen fra Vognstølen til Arna
Fra Bergen gikk det en gammel ridevei over Vognstølen og Landåsfjellet til Erdal og Brattland. Denne veien kalles Byvegen eller Gamlevegen og kan være eldre enn veien over Nattlandsfjellet.
På Vognstølen byttet bønder fra Langedalen i Arna fra kløv til vogner. Byvegen er godt synlig som sti over Landåsfjellet og ovenfor Nordre Gløvrevann.
Nygårdsbroen, som åpnet i 1851, forskjøv trafikken til vestsiden av Bergensdalen. Fra 1860-tallet gikk posten over Fjøsanger.
«Den Almindelige Fiøsanger Vei», fra Sydnes, med fløting over Nygårdsstrømmen til Solheimsviken og videre forbi Solheim på den gamle Løbergsveien til Fjøsanger ble mye brukt etter at den ble tatt i bruk på 1760-tallet. Fra Fjøsanger kunne man ta båt til Nordås og ta veien opp til Storetveit og inn på den gamle by- og bygdeveien.
Folk på ytre Laksevåg var dårlig stilt med veier til Bergen. Først på 1760-tallet kom det vei via Damsgård til Gravdal. Men i mange år hadde det gått en sti på strekningen, iallfall helt siden kong Sverre med sine menn stjal kveg på Laksevåg og førte det til Ålrekstad. Til Fyllingsdalen gikk raskeste vei over fjellet ved gården Tjønnen.
Kilde: Ingvild Øye Sølvberg: «Gamle «byveger»til Bergen», Bergens Historiske Forening skrifter nr. 74, 1974.