Streikeopptøyer gjorde millionskade da Fagerheims Notfabrik på Kronstadhøyden ble stormet 5. mars 1906. Aviser over hele landet skrev om opptøyene da mellom 400 og 500 arbeidere gikk til angrep på fabrikken. Etter en uke ble stridighetene bilagt.
Det hadde vært streik på bedriften en tid etter at en del av de kvinnelige arbeiderne hadde forlangt en times kortere arbeidstid med samme lønn.
Da arbeiderne sa opp sine stillinger, engasjerte fabrikken nye arbeidere som ble innrømmet en times forkortelse i arbeidstiden på de samme vilkår som tidligere, mens en del av opprinnelig ansatte kvinne fikk beholde sine stillinger på samme vilkår.
– Dermed skulle man tro at konfliktene var avsluttet. Imidlertid har de arbeidersker som selvforskyldt har mistet sin stilling, tatt forargelse av dette og i arbeiderkretser agitert sterkt mot fabrikken, skrev Aftenpostens korrespondent i Bergen 5. mars 1906.
Firmaet hadde gått konkurs tre ganger på kort tid, og firmaet Sunde & Hansen hadde overtatt driften. I mars 1906 hadde bedriften 20 arbeidere, som kunne tjene fra 7 til 15 kroner dagen etter dyktighet. I februar 1906 bad arbeiderne om en times kortere arbeidstid, noe som ble innvilget, men ikke slik arbeiderne ønsket. De la ned arbeidet. Så skjedde det ikke noe før 5. mars.
Streikeopptøyer på Kronstadhøyden i mars 1906. Dette saken er hentet fra Gjengangeren i Horten 6. mars 1906.
Matiné og oppfordring til voldshandlinger
Til inntekt for de kvinnelige streikerne ble det 4. mars 1906 holdt en matiné i Folkets hus. – Men de har ikke innskrenket seg til dette; de har liketil oppfordret til voldshandlinger, skrev Aftenposten.
Ved Bergens Mekaniske Verksted og Wingaards Jernstøperier ble det delt ut flygeblader med anmodning til arbeiderne om å møte ved notfabrikken og fjerne streikebryterne.
Begynte med ruseknusing om formiddagen
Ifølge Morgenbladet samlet det seg 5. mars i 11-tiden en større skare, vesentlig skoleungdom, ved fabrikken. De kastet ut nesten alle vinduene og lot det hagle med stein over bygningen så arbeiderne måtte rømme lokalene. Da politiet kom, rømte urostifterne. – Arbeidet vil ikke bli gjenopptatt i ettermiddag da man ikke vil utsette arbeiderne for alvorlig fare, skrev Morgenbladet.
Aftenpostens korrespondent i Bergen meldte følgende om det som siden skjedde samme dag:
– Etter arbeidstidens slutt samme dag dro en skare på mellom 400 og 500 arbeidere opp til fabrikken, som imidlertid var underrettet om planen og som derfor hadde stengt alle innganger. Skaren bestod av voksne menn og kvinner og en del barn.
Under sterkt spetakkel, som voldte atskillig forferdelse i nabolaget, sprengte de en av portene til fabrikken, klatret opp på taket og brøt seg inn, dels gjennom den sprengte port, dels gjennom takvinduene. De ødela atskillig inventar og bar de tilstedeværende arbeiderne og arbeiderskene ut. En mengde vinduer er knust, likesom betydelig skade er anrettet.
Mengden ble til slutt fjernet av politiet som etter hvert kom til.
«Russiske tilstander»
– Alt er nå stille. Den ene av fabrikkens innehavere kom til under spetaklene, men ble heldigvis ikke bemerket av voldsfaren. Han karakteriserer som helt russiske og var lykkelig over selv å ha unngått den rasende flokks håndgripeligheter. Fagerheim Notfabrik innehas av firmaet Sunde & Hansen og ligger på Fagerheim ved Solheimsvikens Jernbanestasjon, skrev Aftenpostens korrespondent i Bergen.
Skader for 1,1 millioner 2019-kroner
Norges Sjøfartstidende skrev 10. mars 1906 at skadene ved fabrikken ble antatt å ligge på 15 000 kroner, tilsvarende ca. 1,1 millioner 2019-kroner.
En uke senere fortalte avisene at konflikten ved bedriften var brakt i orden ved forhandlinger.
Fagerheims Notfabrik lå ved siden av boligen Fagerheim. I dag er det bare noen trær som minner om eiendommen på Kronstadhøyden. Notfabrikken lå omtrent der som parkeringsplassen til Adventistkirken i Bergen og Møllebakken skole ligger. Skole og kirke ble oppført der boligen Fagerheim lå.
Les også: En trapp er eneste minne om eiendommen Fagerheim.
Fagerheims Notfabrik lå på Kronstadhøyden ved siden av boligen Fagerheim. Arbeiderne som angrep fabrikken kom fra Wingaards Støperier og Bergens Mekaniske Verksted i Solheimsviken. Utsnitt av kart fra 1910.
Fagerheim fotografert av Marcus Selmer i 1870. Det har ikke vørt mulig å spore opp bilder av Fagerheims Notfabrik, som lå omtrent der Selmer har stått og tatt sitt bilde. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bli den første til å kommentere om "Millionskade da Fagerheims Notfabrik ble angrepet av rasende arbeidere"