Storhaugen med sine store og flotte villaer reiser seg et Sukkertoppen i miniatyr over det flate landskapet mellom Kalvedalen og Haukeland. Mange av villaene ble oppført for om lag hundre år siden. Etter noen svinger opp fra flaten møtes vi av en fantastisk utsikt. I om lag 25 år fikk Wiesener glede av den flotte beliggenheten. Strøket er preget av velstelte hus, med den idylliske Pileren på toppen av haugen.
Forfatteren og bibliotekaren Anton Mohr Wiesener bodde med sin familie i huset i 1922. Han var utdannet jurist og var nok meget stolt av sitt nye hjem og bestilte Atelier KK for å forevige interiøret. Dagens bergensere hadde innredet annerledes og sørget for mer lys, men for folk flest var møblementene noe man bare kunne drømme om.
Sønn av overlege Wiesener
Anton Mohr Wiesener ble født 15. desember 1879 og var sønn av Joackim Georg Wiesener og Alette Helene Wiesener. Faren var overlege ved Bergen kommunale sykehus. I dag forbindes hans navn først og fremst med Dr. Wieseners folkebad, som ble opprettet i 1889. Badet var et minne om Wiesener, som døde året før, bare 45 år gammel.
Ved folketellingen i 1885 bodde familien i Torgallmenning 14. Anton (6) var yngst. Han hadde to søstre, Gerda (14) og Alette (12). I 1891 har familien flyttet til Walkendorfsgaten 15. Moren Alette var blitt enke i 1888 og er «rentenist». Bare Alette (18) og Anton 812) bor hjemme. Familien hadde kokkepike og stuepike.
«Kandidat» Anton Mohr Wiesener giftet seg med Agnete Serck Hellesen, født 1890, fra Fana i Johanneskirken 16. desember 1911.
Fire tjenestefolk
Folketellingen i 1922 forteller at ni personer bodde i Storhaugen 14. «Bibliotekar» Anton og hustru Agnete hadde fire barn, Joachim Ehrenreisch (født 1912), Agnete (født 1915), Alette Helene (født 1917) og Augusta (født 1921). Familien hadde fire tjenestefolk, Synneva Haldorsen, kokkepike, Nelly Samdahl, stuepike, Ruth Hollevik, barnepike, og Anna Elisabeth Marie Michelsen, barnepleierske.
Donerte skjelettet sitt til museet
Anton Mohr Wiesener var forfatter og bibliotekar på Bergens Museum. Fra 1914 til 1946 var han leder for biblioteket. Blant bøkene han skrev var en historikk til Beyers bokhandels 100-årsjubileum i 1910 og beretningen om Kulkompagniet af 1871.
På museet samarbeidet han med blant andre Henrich Peter Bucher og James Alexanderssøn Grieg. Bucher var født i 1854 og arbeidet som tegner på museet. Grieg var zoolog og konservator ved museet og kjent for å ha bygd opp de zoologiske samlingene ved Bergens Museum. I 1886 overtok han Fridtjof Nansens jobb som 2. konservator ved museet. Han donerte for øvrig sitt skjelett til museet, der det fortsatt befinner seg.
Jobbet med myndige damer
Det er minimalt vi vet om hvordan juristen fra Storhaugen hadde det på jobben, men det var neppe kjedelig, skal vi dømme etter et avsnitt fra Susanne Bonges bok om Bergens Museums Bibliotek/Universitetsbiblioteket i Bergen: Fra veggene ble vi beskuet av tidligere tidligere sjefer: Ellen Brunchorst («Damen med hattene»), myndig men praktfull i silke og strutsefjær og damen med rekordmange a-er i navnet, Aagaat Daae, streng og så sint at hun etter noen år ble sendt til Trondheim. Etter en tid fikk de selskap av Anton Mohr Wiesener.
Etter anmodning av museets direktør utarbeidet cand. jur. Wiesener i 1910 en katalog over museets store manuskriptsamling. Fra 1914 ble han ansatt som ny bibliotekar, med 1600 kroner i årslønn, tilsvarende 91 000 kroner i 2019. fra 1920 kom bibliotekarstillingen opp på samme nivå som konservatorene. Kanskje lønnsøkningen var en grunn til at Wiesener så seg råd til hus i Årstads beste strøk? Wiesener var leder for biblioteket i 32 år, fra 1914 til 1946.
Anton døde 11. februar 1947, 67 år gammel. Agnete døde 7. januar 1973, 82 år gammel. Hun bodde da i Strandgaten 20.