Fra Paddemyren til Mannsverk

Dette bildet av Mannsverk-området tok Wideres Flyveselskap i 1966. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I år er det 200 år siden forvandlingen fra Paddemyren til Mannsverk startet og 60 år siden utbyggingen av området ble avsluttet.

Ølbrygger, spritbrenner og melterieier Claus Grip fikk i 1819 20 års leiekontrakt på 200 mål av Landås gård sørover mot utmarken på Slettebakken gård. Stiftsamtmann Edvard Hagerup eide området og skulle ha det tilbake uten omkostninger i 1839. De første ti årene fikk Grip feste eiendommen gratis. I løpet av fire år ble området Paddemyren drenert og forvandlet til fruktbar jord.

For å drenere myren gravde Grip grøfter og samlet vannet i en elv som rant gjennom området. Han lagde veier og stier, plantet frukttrær og alleer og førte opp gjerder. Et vakkert våningshus i to etasjer ble oppført. På to flagghauger ble det satt opp kanoner.

I august 1823 fikk anlegget navnet Mandsværket. Et mannsverk innebar arbeidsbyrden for husbonden og en voksen mann i tillegg. Claus Grip fikk Det Nyttige Selskabs sølvmedalje i 1826 for innsatsen med eiendommen.

Claus Grip fikk i 1826 Det Nyttige Selskabs sølmedalje for arbeidet på Mandsværket.

Da festetiden gikk ut i 1839, nektet Grip å flytte ut. Først i februar 1845 flyttet han ut med tvang, og tre måneder senere døde han. I 1847 overtok Caspar Lunde eiendommen og delte den opp i flere bruk, bl.a. Nordrehaug, Vestrebø, Sletten og Utsikten. Han fikk anlagt gravplassen Niels Lundes Minde, som ligger ved krysset Kristofer Jansons vei/Wiers-Jenssens vei. Lunde var for øvrig den siste i slekten som ble begravet der, i 1898.

Våningshuset på gården Mannsverk på Paddemyren ble oppført av Claus Grip ca. 1820. Dette bildet er tatt omkring 1870. Familiene Hagelsteen og Fasmer bodde etter sigende her om sommeren. Just A. Fasmer sitter midt på (sittende) bildet i lys stråhatt og lys dress. Dina Fasmer, hans kone, sitter til venstre ved bordet med sort sløyfe. Damen med kaffekannen er trolig Line Hagelsteen og stående ved bordet Hans Hagelsteen. Den andre piken kan være Margit Mathiesen. Den andre piken kan være Margit Mathiesen. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Familien Mandsværket

Ifølge folketellingen for Årstad i 1875 bodde det ni mennesker på 178 Mandsværket. Det var selveiende gårdbruker Lars Ellefsen Mandsværket sammen med sin familie på Mannsverk. Foruten Lars bestod husholdningen av Ellef Larsen Mandsværket (hjelper faren med gårdsarbeidet), Kari Pedersdatter Mandsværket (husmor), Orlaug Olsdatter Mandsværket (hjelper til med husstellet), Lars, Peder og Andreas Larsen Mandsværket (sønner av Lars og Kari), Karn Susana Larsdtr. Mandsværket (datter av Lars og Kari) og Synneve Johannesdtr. Fjeldbirkeland (tjenestepike).

På gården var det 11 kyr, en kalv, 11 sauer og to svin.

Også ved senere folketellinger var det beboere på eiendommen som kalte seg Mansverket.

På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig å kalle gården for Mansverket.

588 leiligheter

Hovedbygningen ble revet da Mannsverk ble bygget ut. Utbyggingen av eiendommen startet i 1956 og ble avsluttet i 1959. i løpet av tre år ble det reist boliger til ca. 2000 mennesker. Det ble benyttet moderne fundamenteringsteknologi med ferdigelementer, det første prosjektet i sitt slag i Bergen. Reguleringsplanen omfattet 528 boliger, lekeplasser, forretninger og garasjer og verksted for Bergen Sporvei. Senere ble planen utvidet til 588 leiligheter. De planlagte stjernehusene ble erstattet med høyblokk på 13 etasjer omgitt av fire blokker lavblokker.

Mannsverk-området 24. august 1970. Foto Widerøes Flyveselskap. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Mannsverk og Strimmelen fotografert av Widerøes Flyveselskap 17. mai 1961. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.