Ingen ville påta seg å redde Fagerås gård

Fagerås gård, med adresse Fageråsen 14, på åsryggen mellom Hagerups vei og Storetveitveien var den sørligste delen av godset til bergensfamiliene Danckertsen og Krohn. Eiendommen omfattet hovedgårdene Haukeland og Landås, og strakte seg fra Møllendalselven i nord til Tveitevannet i sør, fra Kolstien i øst til Storetveit og Inndalen i vest.  Det staselige hovedhuset på Fagerås gård, med en meter tykke gråsteinsmurer, ble bygget i 1850. I nær hundre år var huset i slekten Bredal-Bergesens eie. I februar 1987 ble bygget revet for å gi plass til ti rekkehus.

Av Wollert Krohns mange barn vokste bare datteren Christiane Benedicte opp. Hun ble gift med Herman D. Janson på Damgård hovedgård. Hun døde i barsel 26 år gammel og etterlot seg ett barn, datteren Ingeborg Benedicte. Hun giftet seg med bispesønnen og senere stiftsamtmann Edvard Hagerup og fikk åtte barn, fem døtre og tre sønner. Ingeborg var trolig Bergens rikeste kvinne. Da hun døde i 1850, ble hovedgården Haukeland-Landås delt mellom barna. Sønnen Herman, som ble far til Nina Grieg, fikk Haukeland, mens datteren Gesine, mor til Edvard Grieg, fikk Landås hovedgård.

Den yngste datteren, Johanne Margrethe, som altså var tante både til Edvard og Nina, fikk Fagerås gård. Da hun overtok gården, var hun 33 år og ugift.

«Fageraaasens jomfrusede»

Hovedbygningen, på metertykke gråsteinsmurer, ble trolig bygget i 1850. Edvard Hagerup stod trolig for planleggingen. Rundt bygget ble det anlagt en flott hage, med bjørkeallé mot nord helt til Slettebakksveien. Etter hvert som området ble utbygget ble alleen redusert, og omkring 1950 var det bare rester igjen. Deler av Hagerups vei, Slettebakksveien, Fageråsen og Astrups vei ligger på eiendommen. Øst på eiendommen, der elven renner ut i Tveitevannet, lå et kvernhus som iallfall var i drift i 1776, da Ole Poulsen Storeveit inngikk avtale om mølledrift med gårdens eier.

I panteboken kalles gården «Øikaas gaard, herefter kaldet Fageraasen». Huset ble kalt «Fageraaasens jomfrusede».  Hun forble imidlertid ikke enslig så lenge etter at gården var overtatt.Allerede året etter giftet hun seg med oberstløytnant Jens Munthe Bull. De bodde på gården til begynnelsen av 1870-tallet, men fikk ingen barn.

I samme slekts eie i nær hundre år

På 1870-tallet ble gården solgt til bakermester Jan H. Bredal. Slekten Bredal-Bergesen satt på eiendommen i nesten hundre år. Familien testamentette hovedbygningen til Musikselskabet Harmonien og var trolig tenkt som dirigentbolig.

Blant eierne var tannlege Einar Bergesen. I boken «Av Bergens Tannlægeforenings historie Fra 1941 til 1966» leser vi: Einar Bergersen var sønn av Peter Georg Bertram, som eide Fagerås gård, en staselig bergensk «patrisier»-eiendom i byens utkant. Her utfoldet det seg stor gjestfrihet med begivenheter som er blitt en del av foreningens historie. Denne eiendommen danner grunnlaget for som delvis skal komme byens odontologiske miljø til gode.

Einar Bergersen kunne etter et liv i nøysomhet og uegennyttig innsats gi rike gaver til formål han satte høyt. Han var bare 57 år da han bukket under i kamp med uvær på høyfjellet, som han elsket fremfor alt.

Men Harmonien hadde ikke penger til restaurering, og i 1971 ble Fagerås gård solgt til Cerebral Parese-foreningen og ble innredet til daginstitusjon for Cerebral Parese-rammede barn. – Prektig daghjem. Fagerås gård er blitt en tidsmessig institusjon i et vakkert gammelt hus, skrev Bergens Arbeiderblad i februar 1972.

Da Vestlund behandlingssenter stod ferdig, flyttet virksomheten dit, og i noen år nyttet Christiegården eiendommen.

Ingen ville overta for å restaurere

Eierne av gården prøvde i 1986 å selge bygningene for restaurering, men verken private eller kommunen ønsket å satse penger på rehabilitering.

Den internasjonale barnehagen hadde inntil sommeren 1986 leid eiendommen og satset på å gjøre bygningen til administrasjonssted med plass for 25-30 barn. De trengte 500 000 kr i rentefritt lån eller tilskudd fra kommunen, men fikk aldri svar. Kulturavdelingen ønsket bevaring, men hadde ikke penger.

Revet i februar 1987

10. februar 1987 gjorde anleggsmaskiner slutt på hovedbygningen på Fagerås gård for å gi plass til ti rekkehus. Med i dragsuget gikk også det store tuntreet, kanskje Bergens største kastanjetre, fire meter i omkrets.

Fortidsminneforeningen sendte protest mot rivning av hovedgården, som de mente hadde stor miljømessig og historisk verdi for Landås.

25. april 1987 skrev Bergens Tidende: – Fagerås gård er borte. 10. februar i år falt den gamle hovedbygningen på Fagerås gård for anleggsmaskinene.

Kilder bl.a. kronikk av Jon Lind Sundvar i Bergens Tidende 25. april 1987, «Fagerås Gård er borte».