Alle rester etter Minde gård, med unntak av tuntreet, er borte, men navnet Minde består. Minde er minnet etter jordarbeider Evensen, som på midten av 1800-tallet dyrket opp nordre del av gården Nyhaugen.
Gerhard Krohn kjøpte Nyhaugen i 1840 og fikk blant annet oppført det staselige Hellandhuset som fortsatt står.
Krohn så at det var mulig å dyrke opp utmarken lengst nord. Dette området het opprinnelige Leitet, men etter jordarbeider Evensens imponerende nyrydningsinnsats bestemte Krohn at området skulle kalles Evensens Minde, og det ble opprettet en gård med våningshus og driftsbygninger. Navnet Evensens Minde ble litt tungt å benytte i dagligtale, så gårdens navn ble etter hvert forkortet til Minde.
Bildene viser hvor gården lå og området som Evensen dyrket opp. Om Evensen vet vi ikke mer enn at han var en dyktig gårds- og anleggsarbeider i Gerhard Krohns tjeneste. Gården ble først drevet av forpaktere, men i 1856 ble den solgt til Nils Nilsen Nøttveit (1830-1892, også skrevet Nilson) og utskilt som eget bruk 2 under gården Nyhaugen. Nøttveit var ordfører i Fana i to perioder på til sammen syv år. Han fortsatte Evensens nyrydningsarbeid og kjøpte tilleggsjord fra Grønnestølen. Dermed strakte markene seg opp til Løbergsalleen. I 1867 bestod eiendommen av halvannet mål åker, og 58 mål eng. Av dette var 40 mål god, 16 mål middels og 2 mål ring.
Gårdshuset ble stående til 1976
I 1931 brant løen til Minde gård ned og en del av dyrene brant inne. Etter hvert ble området bygget ut. På innmarken mellom jernbanelinjen i vest og Minde Allé i nord kom senere blant annet Bergensmeieriet. Gårdshuset som Evensen var første bruker av ble imidlertid stående helt til 1976. Det hadde adresse Minde Allé 8 og lå mellom Bergen Bank og Neumann. Siden er plassen benyttet som parkeringsplass. Bare det gamle tuntreet er blitt stående.
Veinavnet Minde Allé er det Nils Nøttveit som har æren for. Da den nye tverrforbindelsen over dalen ble bygget på 1880-tallet, plantet Nøttveit trær langs den delen som fulgte gården hans. Veinavnet ble vedtatt i 1945, men etter hvert ble alle trærne fjernet.
I dag er altså Minde Allé et ganske misvisende navn.
Minde-området fotografert av Ralph Wilson i 1924. I venstre billedkant ligger Minde Allé. Minde gård ligger på nordøstsiden av innmarken, omtrent der Minde Allé og Eikeveien møtes. Foran løen hadde snekkermester Våge sitt verksted, mens kjøpmann Øyvind Hole hadde butikk i nabohuset. Minde jernbanestasjon ble revet i 1981, men nabohuset til venstre, Minde Allé 26B, står fortsatt. Husene i bakgrunnen har i dag bl.a. adresse Storetveitveien og Nyhaugveien. På den store innmarken kom bl.a. Bergensmeieret og baker Martens. Elven som går over marken er Lonerne, som skal frem i dagen i forbindelse med bygging av Bybanen til Fyllingsdalen. Ralph Wilsons billedsamling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Gården delt mellom tre sønner
Nils Nøttveit døde i 1892. I 1894 delte enken, Agate Rasmusdtr. Løvås (1834-1919), gården delt mellom tre av sønnene. Eldstesønnen, Rasmus Nikolaj Nilsen Minde, fikk hovedbruket og drev det med pakter. En sønn fikk området vest for elven Lonerne opp til Løbergsalleen og en fikk søndre del mot Elvebakken. I 1907 solgte Rasmus N. Minde bruket til Nils Fischer-Hansen, som utparsellerte bruket.
Ifølge folketellingen for 1891 bodde Rasmus på Minde gård sammen med sin kone Karen Antonette Solberg og døtrene Welhelmine og Ragna Margrete, to tjenestefolk og en enslig losjerende,Nils Nilsen Grimstad.
I det sivile var Rasmus anleggsarbeider og bodde ifølge folketellingen i 1910 i Lonhaugen på Kronstad.
Ny Krohnstad, gård i om lag 20 år
På Minde kom det et nytt gårdsbruk i 1885, Ny Krohnstad, som ble bruk 26 under Nyhaugen. Anton N. Minde fikk skjøte på eiendommen av moren i 1905. Han utparsellerte mesteparten av eiendommen til tomter i 1907-18.
Gårdsbygningene på Minde gård lå omtrent der Minde Allé og Storetveitveien møtes. Utsnitt av kart over Bergensområdet fra 1907.