Gamlehaugens historie før Christian Michelsen

Gamlehaugen på 1880-tallet. Eiendommen var da eid av kjøpmann og konsul Anton Mohr. Ukjent fotograf. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Gamlehaugens nyere historie er velkjent for de fleste, men historien om den vakkert beliggende gården innerst i Nordåsvannet før Christian Michelsen er mindre kjent. Fra gården nevnes for første gang i 1665 til ca. 1880 var det bare én familie som til enhver tid bodde på Gamlehaugen. Dette var husmenn eller paktere, med ett unntak en som bygslet jorden. Eierne bodde i Bergen. Den første brukeren vi kjenner til, Mons, bodde her i 1665. Kanskje var det han som ryddet gården, men området var nok nyttet til jordbruk allerede før Svartedauen.

J. F. L. Dreiers prospekt «Prospect af Lille Fiøsanger samt Gamle Hougen optaget 1812». Gamlehaugen midt på bildet. Original Bergens Museum, Universitetet i Bergen, Dreier 008875.

Inntil 1809 hadde Gamlehaugen samme eiere som Fjøsanger. I 1809 fikk Dankert Krohns brordatter Marie Krohn Gamlehaugen sammen med Nygård og Kråkenes. Hun fikk trolig bygget hovedhuset i 1812. Det er  med på Dreyers «Prospect af Lille Fiøsanger samt Gamle Hougen optaget 1812». I 1838 fikk bergenskjøpmannen Shack Stenberg skjøte av skifteretten på eiendommen. Enken, Marie Stenberg, solgte gården i 1864 til Ole Bulls eldste sønn, Alexander Bull.

Eldste kjente bilde av Gamlehaugen. Vi skimter våningshuset til venstre. Foto Marcus Selmer 1862-69. Marcus Selmers samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Gamlehaugen ca. 1870. Eiendommen ble den gang eid av den bergenske kobbersmeden Ole Andreas Gundersen. Foto Marcus Selmer. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1866 solgte han gården til den bergenske kobbersmeden Ole Andreas Gundersen. Han hadde eiendommen til 1878, da den ble overtatt av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han fikk revet eller bygget om det gamle hovedhuset. Mohr drev en veldrevet gård til han døde i 1890. Enken Alette solgte eiendommen til murmester J. G. Nilsen og byggmester Arne Gullaksen i september samme år.

Markene på Gamlehaugen sett fra Fjøsanger 1888-94. Foto Knud Knudsen, KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kjøpekontrakten inneholdt ifølge www.gamlehaugen.no to klausuler. Alette Mohr fikk rett til å bruke hovedhuset og alle omliggende bygninger med unntak av pakterhuset og «tilstøtende terreng» så lenge hun måtte ønske for 800 kroner året. Hun hadde enerett til å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet.

Klausulene ble overdratt til kontrakten som ble inngått i mai 1898 da Michelsen kjøpte gården. Alette Mohr døde kort tid etter og Michelsen kunne da rive våningshuset og bygge Gamlehaugen slik han ønsket det. En del av materialene fra det gamle huset ble brukt i nybygg på eiendommen.

Vossebanen forandret Fjøsanger

Da Vossebanen ble åpnet i 1883, lå ikke Fjøsanger lenger langt ut på landet, men bare en kort reise fra Bergen. Anton Mohr bodde for en stor del på gården, og han fikk etter hvert nye naboer når parseller av gården ble skilt ut og store, flotte hus i sveitserstil ble reist. Noen feltutbygging var det ikke tale om. Eiendommene var så pass store at villaeierne kunne drive med litt jordbruk. Dette tok stort sett slutt etter første verdenskrig.

Christian Michelsen la ned det meste av gårdsdriften. Den gamle hovedbygningen ble revet og innmarken gjort om til park. Det slottslignende huset ble oppført i 1901.

De fleste utskilte parsellene lå på østsiden av jernbanelinjen. Gartner Nils Jørgensen kjøpte den største parsellen i 1892 og drev gartneri til han i 1902 solgte eiendommen til Marius Jensen fra Danmark. Han var ansatt hos Jørgensen og drev inntil området ble utparsellert til boliger.

Kristian Kjos var den siste som gårdsdrift i større skala på Gamlehaugen. Han eide bruk 3 og 4 og hadde egen gårdsstyrer i 1900, Anders Ingebretsen fra Fana.

Folketellingene forteller at det både i 1801, 1865 og 1875 bodde 7 personer på Gamlehaugen. I 1900 var tallet økt til 31, i 1920 til 82 og i 1946 til 329.

Gamlehaugen og Nyhaugen – nesten like gamle gårder

Nabogården Nyhaugen går fra bunnen av Fjøsangerbukten til grensen mot Solheim, rett nord for Minde stasjon. På flere av Dreyers prospekter fra tidlig på 1800-tallet er Nyhaugen kalt Lille Fjøsanger. I årene 1750-1850 er gården kalt både Lille Fjøsanger og Fjøsangerhaugen. Navnet Gamlehaugen er første gang brukt i 1776. Ved skylddeling i 1809 ble det offisielle navnet Nyhaugen, men ifølge kirkebøkene ble det ikke vanlig å bruke navnet før i siste halvdel av 1800-tallet.

Navnet Gamlehaugen skulle indikere en mye eldre gård enn Nyhaugen, men faktum er at Nyhaugen ble ryddet bare ti år etter Gamlehaugen.