Vinter i Møllendal på 1860-tallet

En vinterdag på 1860-tallet tok fotograf Marcus Selmer med seg kameraet og foreviget Møllendalsbroen med omgivelser. En mann og en kvinne står på Fjæreveien og ser opp mot fotografen. Selmer har trolig plassert seg et stykke opp i veien som i dag heter Møllendalsbakken og tatt bilde av utsikten vestover mot Solheimsviken. Området han skuet mot ble senere gravplass. Dette sentrumsnære området har hatt lite boligbebyggelse langs stranden Historiske kart (1868 og 1907) viser at kun Tonningsneset hadde bebyggelse.

Til gjengjeld var det mye trafikk gjennom området, både nyttetrafikk og promerende bergensere og årstadbeboere. Da Nygårdsbroen kom i 1851, fikk man muligheter for en flott rundtur rundt Store Lungegårdsvann.

I dag er det ni broer over elven på strekningen fra Svartediket til utløpet i Store Lungegårdsvann. På bergenskartet fra 1907 er det tegnet inn fire broer. Da Marcus Selmer besøkte Møllendal, var det én bro over elven nederst i dalen. Fra Fløen gikk det to veier sørover. En vei fulgte strandlinjen og hadde en avstikker til Møllendals brygge før den fortsatte langs østsiden av elven. Broen lå på samme sted som broen som fører trafikk mellom Haukeland, Fløen og Solheimsviken.

På sørsiden av Store Lungegårdsvann lå det to veier, Fjæreveien langs stranden, som førte til Solheimsviken og derfra både øst-, nord- og sørover, og veien over Kronstadhøyden, som kom ned litt lenger sør i Solheimsviken. Fjæreveien gikk mellom Fløen og Damsgård og ble anlagt i 1808 av Forskjønnelseskomisjonen i Bergen.

På Selmers bilde skimter vi to hus. Huset oppe i åsen helt til venstre er trolig Kronstad hovedgård, mens huset til høyre ligger på området der Grønnevikens begravelsesplads ble anlagt i 1891.

I mange år var det de døde og industribedrifter som rådde grunnen i Møllendal. Med Grønneviksøren Studentboliger ble det boliger på vestsiden av elven, men den store boligbyggingen har skjedd på østsiden av broen.