Sommerdag på Vognstølen på 1860-tallet

Våningshuset og deler av innmarken/hagen på Vognstølen på 1860-tallet Foto Knud Knudsen. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

En sommerdag på 1860-tallet tok Knud Knudsen med seg kameraet til Vognstølen. Fire bilder som trolig er tatt i samme forbindelse, befinner seg på Universitetsbiblioteket i Bergen. To av dem viser det flotte våningshuset, mens ett viser en mann og tre kvinner. Den ene kvinnen er opptatt med å karde garn. Kanskje det bare skjer til ære for fotografen? På det fjerde bildet er en hest med. Mannen på bildet kan være Hans Christian Nielsen, som eide Vognstølen-gården på 1860-tallet.

Det staselige huset er trolig det som i mange år huset en populær kro. Vognstølen lå sentralt mellom Bergen og Arna og bærer sitt navn med rette. Stedet var trolig støl for hestevognene til bøndene fra Arna og enkelte gårdbrukere på Landås.

Det var her, hvor terrenget ble brattere og veien dårligere etter den lange, slakke strekningen på Haukeland, at mange bønder og andre handlende satte fra seg vognene og kløvet varene videre på hest.

I 1833 ble det tinglyst en skifteforretning for eiendommen gjeldende Knud Gullachssen Waagstølen. I 1847 ble det tinglyst en pantobligasjon fra krovert Bernt Torstenssen Vognstølen. Av denne fremgår det at det var etablert skjenkested på gården, ifølge «Landås. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby».

Bernt Torstenssen Vognstølen var en populær mann blant veifarende. Kroverten bød på godt øl og lot hestene beite på markene mens eierne hygget seg med øl i rikelige mengder. Det var kroer både på Natland, Fløen og Haukeland. Det store driftemarkedet på Haukeland omkring mikkelstid, i slutten av september, ga bra omsetning for Torstensen. Vognstølen et populært samlingssted for hardingene, mens vossingene foretrakk å hygge seg i vertshuset i Fløen.

Etter hvert gikk det dårligere for kroverten, og i 1847 ble «alt hans verge værende løsøre» overført til kroens leverandør, ølbrygger Ole Gulbrandsen. Historien forteller ikke hva som skjedde med kroen etter at Berent Torstensen måtte gi seg.

Selvstendig bruk fra 1850

Frem til 1850 var Vognstølen en del av utmarken til Haukeland gård. Den ble Vognstølen opprettet som selvstendig matrikkeleiendom. Kjøpmann Johan G. Nilsen kjøpte gården i 1854. Han bodde i Tolbodalmeningen 13 og overlot driften til andre.

I 1855 fikk Vognstølen eiendomsretten til en del av fjellsiden av Ulriken samt området vi i dag kjenner som Montanamarken.

I 1865 bodde Ole Olsen (33) på gården sammen med to gårdsgutter og en tjenestejente. Alle var ugifte. Gården hadde to hester og 13 «stort kvæg», og det ble dyrket en del poteter. Kanskje det er kjøpmann Nielsen med følge som på bildet har tatt seg turen til Vognstølen og er blitt fotografert. Hovedbygget på Vognstølen var iallfall et meget staselig bygg.

En mann og tre damer i hagen på Vognstølen. I bakgrunnen ser vi en stor driftsbygning. Foto Knud Knudsen. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Våningshuset på Vognstølen på 1860-tallet Foto Knud Knudsen. Klassisk KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 1871 overdro Johan G. Nilsen gården til sønnen Hans Christian. Ifølge folketellingen i 1875 bodde husfar og gårdbruker Hans Christian Nielsen (f. 1845 i Bergen) på Vognstølen sammen med sin kone, husmoder Nicoline Bergitte Nielsen (f. 1850), datteren Elisabeth Nielsen (født 1872), tjenestedreng Ellen Lauritz Nielsen (født 1858) og tjenestepike Marie Danielsdatter Viken (født 1854).

På kartet Bergen og omegn fra 1907 ser vi at det fortsatt var lite bebyggelse i Vognstølen.

Dette vinterbildet fra Vognstølen på et postkort fra før 1909 er tatt av Paul Eduard Ritter. Øvre deler av gården var fortsatt ikke bebygget. 1928-samlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Se andre fotominner fra Knud Knudsen i gamle Årstad her: