Tre bilder fra landstedet Paradis på Fantoft er blant de siste som er lagt inn i billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Landstedet tilhørte en av Bergens store sønner, Søren Falch. Bildene viser Søren Falch i hagen, glade russ og Falch med venner eller familie utenfor huset. Kart over Fantoft-området omkring 1900 viser bare ett hus i tillegg til gårdsbygningene på Fantoft-gården. Trolig var dette Søren Falchs landsted.
Om navnene Søren og Sigurd Falch ikke sier dagens bergensere noe, lever de videre i et fond som bærer deres navn og som får forskere i Nobelpris-klasse til Bergen.
Bildene er blant de siste som er lagt inn i billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Disse tilhører BS-samlingen, som inneholder mange av fotografiene som var opprinnelsen til Billedsamlingen. Flere av dem kom opprinnelig fra Bergens Museums samlinger, andre ble samlet inn av samlingens tidligste ansatte og andre med interesse for særlig bergensk historie.
BS-samlingen vokser stadig, og det er her man legger inn enkeltfotografier eller mindre samlinger av positive og negative fotografier, postkort, lysbilder, trykk og album. Rundt 10.000 av bildene er tilgjengelige digitalt.
Gikk inn i farens firma
Søren Falch var født i Bergen i 1846 som sønn av kjøpmann Hans Koefoed Falch. Han var gift med ni år yngre Elisabeth (Lilla) Mohr. De giftet seg 26. desember 1875 og fikk ett barn, sønnen Sigurd, noen uker før, 23. november 1875.
Søren Falch ble student i 1867 og tok juridisk embetseksamen i 1871. Like etter gikk han inn i farens firma som drev sildeeksport i stor stil, og i 1884 ble han eneinnehaver av firmaet, som han ledet i en lang årrekke.
Utenfor Søren Falchs landsted Paradis på Fantoft på 1890-tallet. Søren Falch til venstre. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
– «Kjøbmand, Export av Sild og Fisk» står det i rubrikken yrke ved folketellingen i 1891. Familien bodde da i Walkendorfsgade 14 Sønnen Sigurd (16) var «skoledisipel». tre år senere er han russ, og sammen med kameratene tar han veien til landstedet på Fantoft, som den gang lå langt utpå landet.
Søren Falch. Bilde i tilknytning til minneord i Bergens Tidende i 1942
I sin manndoms beste år var Søren Falch et meget virksomt og interessert medlem av bystyre og formannskap og var blant annet en av forkjemperne for innføringen av Elberfeltsystemet (hjelpeprogram for fattige) som den gang betydde en stor sosial reform.
Blant hans andre sosiale tiltak kan nevnes at han allerede i 1870-årene umiddelbart etter Den Nationale Scenes reetablering tok initiativ til opprettelse av Den Nationale Scenes pensjonsfond, som var vokst til en halv million kroner da han trådte tilbake fra styret.
Glade russ utenfor Søren Falchs Landsted Paradis i 1890-årene. Til venstre på bildet Sigurd Falch, til høyre Christen Gran Bøgh. Sigurd Falch var født i 1875 og ble øyelege, mens Christen Gran Bøgh (1876-1955) fra 1920-årene og frem til sin død var den autoriserte krumtapp i Bergens reiseliv. Landsutstillingen 1928 var hans kommersielle mesterstykke. Med sitt oppkomme av nyttige ideer innenfor alt som hadde med reiselivet og markedsføring av byen å gjøre, la Bøgh for dagen en stedig energi for å bære planene frem. Takket være sine elegante og praktiske grep satte han som seremonimester og bytenker en standard ingen har kunnet leve opp til, så uimotståelig var hans kampkraft, så ukuelig hans byoptimisme og så fascinerende hans uforstilte forfengelighet, så vel på egne som på byens vegne, skriver Gunnar Hagen Hardt om Gran Bøgh i Store Norske Leksikon. Gran Bøgn fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1947. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
I mange år satt Søren Falch i styret for Det bergenske dampskipselskaps direksjon. Han var også medlem av Bergens Sparebanks direksjon og var en av Christian Michelsens fortrolige ved utformingen av statuttene for Christian Michelsens Institutt for vitenskap og åndsfrihet. Her satt han mange år i styret og senere rådet.
Et slektsledd går i graven
– Ved Søren Falchs bortgang har vårt bysamfunn tapt en god sønn. Han tilhørte et kulturelt båtlag som holdt denne byen til vinden og la kursen for dens fremtid, het det i minneordet i Bergens Tidende da Søren Falch døde i 1942. – Med ham går et slektsledd i graven, kan det sies, heter det i minneordet. Han var den siste av en stor vennekrets som talte navn som Christian Michelsen, Johan Bøgh, Klaus Hanssen, Conrad Mohr, Joachim Grieg, dr. Wiesener for å nevne nogen enkelte. I denne vennekrets av førende personligheter som betydde så meget for vår by var han et selvfølgelig midtpunkt – sine venners venn, – ofte i opposisjon til dem, men alltid ved deres side når det gjaldt, – et rummelig menneske med et urbant livssyn, selv om han i kraft av sin ekstraksjon og livsinnstilling var sterkt konservativt betont.
Falchs siste offentlige verv var i komiteen for reisning av Christian Michelsen-statuen.
Lever videre gjennom fond
Far og sønn Falch lever videre gjennom «Konsul Søren Falch og øienlege Sigurd Falchs Fond for Medisinsk Vitenskap». Takket være midler fra fondet kan man utpeke Falchs forelesning og Falchs juniorpris for yngre forskere.