Dette havnekartet over Puddefjorden og Store Lungegårdsvann med omgivelser ble utarbeidet i 1883. Det befant seg i arkivet etter Havnestyret og ligger i dag på Bergen Byarkiv og digitalt tilgjengelig i god oppløsning her.
Da kartet ble laget, var det heller spredt bebyggelse på sørsiden av Puddefjorden. I Solheimsviken lå flere store industribedrifter, og her var det også kommet en del bolighus. Utover mot Damsgård var det lyststedene som rådet grunnen. Gyldenpris, Sommerlyst, Stranden, Uren (Urdi) og Lien lå alle et stykke opp fra fjorden, men de fleste hadde egen kai, slik at det var enkelt å komme seg til byen. Inntil Strømbroen kom i 1851 gikk eneste rute til sentrum over land via Damsgårdsveien, Fjæreveien ved sørsiden av Store Lungegårdsvann, Fløen og Kalfaret.
Gårdene Gyldenpris og Stranden hørte til Askøy kommune til 1918. Da ble Laksevåg egen kommune, og de to gårdene ble overført til Bergen i 1921.
Dette bildet av Knud Knudsen, tatt mellom 1876 og 1897, viser i bakgrunnen lyststedene ved fjorden. KK Klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fra Sommerlyst til Villa Mexico
På Gyldenpris ble bygget Sommerlyst oppført av Hans Tornøe. Han var gift med Karen Børs, som var oppvokst på naboeiendommen, Karensfryd. Familiens lyststed her ble opprinnelig kalt Uhren og har i dag adresse Karensfryd 6. Familien Børs solgte huset til kjøpmann Nicolay Nicolaysen, som omkring 1850 foretok ombyggingen til slik huset ser ut i dag.
Sommerlyst ble revet eller sterkt ombygget. Mest sannsynlig fikk Alfred Barkley Meidell bygget et nytt hus samme år som han kjøpte eiendommen, i 1898. Det nye huset fikk navnet Villa Mexico, som skulle minne Meidell om hans oppdagelsesreiser til Mexico. Etter bybrannen i 1916 ble det stor byggeaktivitet på Gyldenpris. Meidell hadde opprinnelig tenkt å satse på utleieboliger, men valgte i stedet å selge eiendommen. Bergen kommune overtok i 1931, og Villa Mexico ble nyttet til utleie. Huset ble revet i 1967 i forbindelse med bygging av ny avkjørsel fra Puddefjordsbroen da Løvstakktunnelen ble bygget.
Wilm. Kahrs startet i 1904 kjemisk renseri og fargeri på Stranden. Bildet ble tatt av Atelier KK 8. mai 1926. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fra lyststed til renseri
Stranden var opprinnelig et paktersted under Damsgård. Kjøpmann Clamer Eberhardt Meltzer kjøpte eiendommen i 1796 og fikk bygget lysthus, pakterbolig, fjøs og nøst på eiendommen. En flott hage førte ned til en steinbrygge. Johan Martens Kahrs kjøpte deler av eiendommen i 1873. Han fikk bygget en treetasjes bod med sag, høvleri og trelastlager. I lysthuset startet sønnen Wilhelm renseri. Fra 1880-årene ble den nederste delen av eiendommen, ved Damsgårdsveien, bebygget med industribedrifter, bl.a. Laxewaag Værk. Resten av eiendommen ble utbygd etter 2. verdenskrig. Meltzers lyststed ble revet i 1987 etter å ha støtt til forfall i mange år.
Utsnitt av kartet fra 1883. Det viser at det også på Stranden var en eiendom som ble kalt Sommerlyst.
Vi hadde altså to lyststeder med navnet Uren utover mot Damsgård. Uren, i dag kalt Urdihuset, med adresse Michael Krohns gate 62, ble trolig oppført av Hans Paasche mellom 1834 og 1848. Huset hadde hage ned til fjorden, men i 1915 kom Michael Krohns gate like foran huset og delte hagen i to. Lenger nede går Damsgårdsveien gjennom parkanlegget. Dette er det eneste lyststedene langs indre del av Puddefjorden som er bevart.