Arkitekt Olai Schumann Olsen (1884-1975) hadde meget travle dager på begynnelsen av 1920-tallet. I 1923-24 fulgte han med på byggingen av to gamlehjem som han hadde tegnet i Storhaugen på Årstadvollen. Kommunale Storhaugen Aldershjem, Storhaugen 5, kom først i 1923 og var et meget påkostet prosjekt. Året etter kom Metodistkirkens Alders- og Sykehjem, Stemmeveien 11, på nabotomten. Dette var et hjem for enslige kvinner og ble oppført ved hjelp av midler som menighetens kvinner samlet inn.
Bergen formannskap satte i 1918 ned en «gamlehjemskomité» som skulle utrede behovet for gamlehjem i kommunen. Man kom frem til at behovet var om lag 300 plasser fordelt på fem hjem.
Tomten var for liten
I 1919 fikk man kjøpt en tomt bak tomten der Statsarkivet i Bergen sommeren 1921 flyttet inn i sitt nybygg. På grunn av tomtens størrelse måtte antall plasser reduseres fra planlagte 60 til 41. Tanken var å bygge et gamlehjem til i området. Det ble altså en realitet allerede året etter at Storhaugen Aldershjem ble tatt i bruk, takket være flittige kvinner. Det fremgår ikke av historien om metodistene allerede hadde sikret seg tomten da kommunen kjøpte nabotomten.
En av Olai Schumann Olsens tegninger av «Gamlehjemmet på Storhaugen». Bergen Byarkiv.
Bystyret bevilget i 1921 inntil kr 577.502,60 til oppføring av gamlehjemmet. Dette var en meget høy pris den gang, men sammenlignet med hva man betaler for et nytt sykehjem i Bergen var det lite. Omgjort til dagens kroneverdi utgjorde bevilgningen 12,5 mill. kr. Til gjengjeld var lønnskostnadene, som nok utgjorde en betydelig del av byggekostnadene, forholdsvis mye lavere på begynnelsen av 1920-tallet enn i dag.
Halvparten av beboelsesrommene var enerom
Planene for bygget var meget gjennomtenkt og på flere områder var man forut for sin tid. Selv i dag, hundre år etter, må eldre dele rom på sykehjem i Bergen. Kommunen satset allerede den gang på at halvparten av beboelsesrommene skulle være enerom!
Annonse i Arbeidet lørdag 24. juni 1922.
Bygget ble lagt høyt og fritt og oppført med kjeller, to etasjer, loftsetasje og tørkeloft. Det ble bygd 13 rom for to personer, 15 enkeltrom og fellesrom. Dermed fikk man værelser for 41 gamle, bestyrerinne, pleierske og tre tjenere. I kjelleren var det kjøkken med anretning, spiserom for betjeningen, rom for mat, brensel og sentraloppvarming, likrom, bad og WC. I første etasje var det spisesal for 40-50 personer, to stuer, røkerom og en del beboerrom. Det var beboerrom også i andre og tredje etasje, og alle etasjer hadde et lite tekjøkken og WC.
Senere ble antall plasser redusert til 31. Driften ble avviklet i 2004 og bygget ombygget til boliger.
Metodistkirkens Alders og Sykehjem, Stemmeveien 11. fotografert på 1920- eller 30-tallet av arkitekten bak byggene, Olai Schumann Olsen, Schumann Olsens samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Foreningen Selvhjelp skaffet kapitalen
Metodistkirkens Alders- og Sykehjem i Stemmeveien 11 ble reist med midler som menighetens kvinner samlet inn gjennom foreningen Selvhjelp, som hjem for enslige kvinner. Hjemmet ble drevet som alders- og sykehjem fra 1954. Kirken overtok driften i 1938. Siden 1983 er hjemmet drevet av en stiftelse med kommunal støtte. I 1984 ble det oppført en ny bygning tegnet av arkitekt Einar Vaardal-Lunde. Stiftelsen Metodisthjemmet Hjemmet driver hjemmet, som har 46 plasser for personer som trenger langtidsplass på sykehjem.
Etterlot seg nærmere 3000 bilder
Olai Schumann Olsen har også satt spor etter seg som amatørfotograf. Billedsamlingen hans kom til Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen i 1975, men fortsatt blir bilder digitalisert. Et av de siste som har kommet til tok Schumann Olsen av Storhaugen aldershjem, som han altså tegnet.
Olai Schumann Olsen har blant annet gitt ut boken Schumann Olsen Bergens-Billeder (1927)
– Schumann Olsens bakgrunn som arkitekt kommer tydelig frem i fotografiene hans. Motivene er særlig Bergens gamle trehusbebyggelse og smau, men skildret med stemningsfulle innblikk i byens hverdagsliv: transport, handel, og ikke minst barn i lek. De fleste bildene er tatt i 1920- og 1930-årene. Schumann Olsen ga ut to fotografiske bøker: «Bergens-billeder» og «Billeder fra Bergens omegn» (begge utgitt Bergen, 1924). Samlingen inneholder 2866 kopier og negativer (glassplater og senere rullfilm) av god teknisk kvalitet, heter det om samlingen på Universitetsbibliotekets nettside.
Schumann Olsens digitale bilder omfatter 1521 motiver, dvs om lag halvparten av samlingen. Ta en titt på Schumann Olsens bilder! Her er mange godbiter fra omkring 1910 til omkring 1960. De første er spesielt interessant da de viser Bergen før bybrannen i 1916.