I år er det hundre år siden bystyret enstemmig vedtok boligarkitekt Jon Knudsens plan for utbygging av Finnbergåsen. Solhaug/Lea Hall, som i noen tiår kun hadde hatt selskap av gartnerbolig og låve, fikk i løpet av en tiårs periode 55 nabohus med 110 leiligheter. Men området rundt det herskapelige huset fikk ligge i fred.
«Fugleperspektiv over Finnbergaasen» ble tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen i 1920. Planen var basert på en bearbeidelse av Schumann Olsens reguleringsplan fra 1917 med justering av blant annet veibreddene. Ti år senere var utbyggingen av området en realitet, og mange hundre mennesker hadde flyttet inn i området. Se tegningen i større målestokk.
Navn på veien Finnbergåsen, fra Svaneviksveien til Falsens vei, ble vedtatt 1923. Eiendommen Finberaas er nevnt første gang i 1880-årene, og var utskilt fra Krohnsminde. De siste eierne før området ble bygget ut var Gerdt Meyer Bruun, som fikk oppført Solhaug i 1899, og senere av skipsreder Erik Grant Lea. Han solgte eiendommen til Bergen kommune i 1918. I 1930 stod en selvbyggerkoloni på 55 hus med 110 leiligheter innflyttingsklar. Den var et tidlig eksempel på sosial boligbygging.
Utsnitt av kart over Bergensområdet fra 1907. Solhaug lå alene på toppen av Finnbergåsen. Bebyggelsen i området lå stort sett ved Svanevikens pølsefabrikk ved veien som i 1923 fikk navnet Svaneviksveien.
Finberaas
Navnet Finberaas fins det bare en håndfull lenker til på nettet. Noen forklaring på hvor det kommer fra og hva det betyr har vi ikke funnet. Ved folketellingen i 1900 for Årstad herred var «Finberaas af Krohnsminde» bosted land 0047 under tellingskrets 004. Kretsen bestod av 85 matrikkelnummer. Finberaas hadde 52 beboere. De fleste av disse bodde i Svaneviksveien, der det varen del bebyggelse.
Et søk på Finberaas på Digitalarkivet gir bare fem treff på beboere på Finberaas: Berge Olsen, gårdbruker og bygningstømmermann, født 1832 i Hammer, hans kone Ingeborg Sjursdatter, født 1841 i Alversund, løsarbeider Martin Bergesen, løsarbeider ved gårdsbruk, født i Hammer 1841, Bertha Helene Bergesdatter, arbeider i husholdningen, født 1877 i Hammer, og Ingvald Bergesen, gårdsarbeider, født i 1885 i Årstad. Bertha og Ingvald var barn til Ingvald og Ingeborg.
17. mai-jobbing på eget hus
I et leserinnlegg med tittelen «Alle maa være med!» i Bergens Tidende 24. februar 1923 skriver Selvbyggerkomiteen: … Vi vil i denne forbindelsen fortelle noget fra Finnbergåsen. Det var 17. mai 1922.Vi gikk på vår vanlige inspeksjonsrunde blant selvbyggerne. Kommet inn i ett av husene ser vi høyt oppe på hanebjelkene mann og kone i ferd med å legge ned innskudd. De kan tro, herr redaktør, vi ble både forundret og glad ved å se mann og kone i arbeid i eget hjem. Vi kom til å tenke på Bjørnson: «Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare græde men det kom igjen». Å nytte frihetsdagen til å frigjøre seg fra ubehagelige boligforhold forekommer oss å være vel anvendt og vi vil si til alle som har det ondt: «gakk hen og gjør likeså!» Alle må være med, først da kan boligspørsmålet løses til hell for hjemmene, samfunnet og fedrelandet.
Både kommunen og huskjøperne sparte penger
22. juni 1922 skriver Bergens Tidende: – Etter forslag av Boligrådet ble det nylig omsatt i alt 11 hus på Finnbergåsen overensstemmende med det såkalte selvbyggerprinsipp, idet husene ble levert i uferdig stand, således at kjøperne selv kunne utføre det resterende arbeid på fyrabend. Husene ble omsatt til håndverkere eller andre som hadde forutsetninger for å fullføre det gjenstående arbeid uten fagutdannet hjelp. Avisen skrev at det var stor interesse for å skaffe seg tak over hodet «på denne tiltalende måte». Det ble billigere bebyggelse for kommunen, og kjøperne fikk anledning til på billigste vis og i overensstemmelse med eget behov å fullføre det gjenstående arbeidet.
Finnbergåsen i 1924. Seks år senere var utbyggingen i området fullført. Ukjent fotograf. BS-samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.