Et av tyskernes merkelige prosjekter under krigen var å rive transformatorstasjonen på Ravneberget på Landås og anlegge en æreskirkegård med tilhørende storslått monument.
Bjarne Takla, som i mange år var journalist i Bergens Arbeiderblad, fortalte om planene i en artikkel i avisen 15. august 1945. Da BA måtte innstille driften under krigen, ble Takla tilbudt jobb som bedriftsvakt ved transformatorstasjonen på Ravneberget. – Det var ikke akkurat noe interessant arbeid, men nazigiften var en i hvert fall ikke med på å spre.
Tyskerne hadde ikke vært lenge i Bergen før de fattet interesse for Ravneberget. De oppførte en kraftig lyskaster, bygget barakker, monterte kanoner og maskingeværer, forteller Takla. Til stadighet arbeidet de eller hadde andre til å arbeide for seg for å befeste stedet.
Utsikten fra Ravneberget er formidabel, men det var ikke lett å komme opp dit på 1940-tallet: Veien opp til stasjonen gikk opp den bratte kneiken fra Haukeland sykehus. – Vintersdag med «klinkende» is i de bratte bakkene sendte jeg mer enn en «vennlig» tanke til Adolf Hitler. Galt var det å komme opp, men enda verre var det å komme ned. I stummende mørke gikk det mange ganger på livet løs, som det heter. Men er en kommet opp de bratte bakkene har en et herlig syn over byen og omegnen i sør.
Bjarne Takla skrev i BA 15. august 1945 om tyskernes planer på Ravneberget.
Kanoner, sperringer og landminer
Takla hadde inntrykk av at tyskerne ville gjøre Ravneberget uinntagelig ved en eventuell invasjon. Landminer var lagt ut flere steder, og kanonene på «Små-Ulriken» kunne nok lagt meget av Åerstad i grus, mente Taka.
Ved mørkets frembrudd ble veien opp til Ravneberget sperret. Skulle man da opp til stasjonen, måtte man passere et par sperringer med tyske vaktposter. Så snart de hørte noen i veien, begynte de å «arbeide» med geværene. – Det var ikke hyggelig å nærme seg disse vaktpostene og det hendte jeg hadde nervepirrende opplevelser, skrev Takla.
Bergen Elektrisitetsverks stasjon på Ravneberget ble oppført i 1926. Arealet er på om lag 15 dekar, slik at man hadde muligheter for eventuelle utvidelser. En dag kom tyskerne og sa at stasjonen på Ravneberget måtte flyttes. Det var på et tidspunkt tyskerne trodde på seier, og da hjalp det lite å komme med innvendinger. – Hva brydde tyskerne seg om at flytningen ville skape store vansker for Elektrisitetsverket, foruten at det ville koste betydelige beløp. Nei, slike argumenter prellet av på herrefolket, skriver Bjarne Takla.
Æreskirkegård og storslått monument
Stasjonen skulle flyttes for å skaffe plass til et storslått monument i forbindelse med en æreskirkegård. Monumentet skulle plasseres noen meter nord for stasjonen i tilknytning til et storstilt trappearrangement. Tyskerne hadde fullt ferdige planer, men krigslykken snudde seg og de fikk andre ting enn monumenter å tenke på.
– Riktignok oppga de ikke planen om en gravplass på Ravneberget, men trappearrangementet og monumentet ga de på båten. Stasjonen fikk stå, og tyskerne bestemte seg i stedet for å legge stasjonen rett overfor gravplassen.
Raserte gårdbruker Aasheims marker
Sommeren 1944 begynte de å rasere en del av eiendommen til gårdbruker Aasheim. Russiske krigsfanger og norske arbeidere ble satt til å grave ut den gode matjorden, og i månedsvis ble det drevet med sprengning. Det ble et betydelig arbeid som nok kostet mange penger. Arbeidet fortsatte helt frem til kapitulasjonen. Uken før freden i mai 1945 var det meningen å gravlegge de første. Det var en del av de tyske soldatene som falt i Masfjorden, men det ble ikke noe av gravleggingen.
I august 1945, tre måneder etter at tyskerne hadde kapitulert, besøkte Bjarne Takla igjen området han hadde arbeidet på under krigen. Nå stilte han som journalist i Bergens Arbeiderblad og konstaterte at gravplassen lå omtrent som den ble forlatt i mai. Brakkene som de russiske krigsfangene arbeidet i stod åpne, og Takla tok en tur inn.
– Det er ufattelig at så mange russere kunne få plass i de 3-4 små barakker. Der hvor tyskerne før lå og solte seg sommersdag gikk kyr og smaler og beitet. Det var atskillig fredeligere enn da herrefolk holdt til der oppe, avsluttet Bjarne Takla sin visitt på Ravneberget.
Bebyggelsen i Johan Blytts vei og Sollien, med transformatorstasjonen og Montana Vandrerhjem til venstre, fotografert 6. juni 1963. Widerøes Flyveselskap AS, Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Døde på fest i sin gamle avis
Bjarne Takla var født i Bergen. Han arbeidet i pressen i 49 år og var med på å setter sitt preg på flere aviser. Han var med på å starte Hardanger Socialdemokrat i Odda i 1920. I 1922 kom Takla til Bergen og begynte å arbeide i Arbeidet. Fra 1936 til han gikk av i 1966 arbeidet han i Bergens Arbeiderblad, hvor han i en årrekke arbeidet som rettsreporter. Han falt og og døde på en fest i Bergens Arbeiderblads redaksjon 26. februar 1972, 76 år gammel. En dommer i Tinghuset sa det treffende: Taklas referater er mer korrekte enn mine dommer!
Takla bodde i Finnbergåsen på Minde da han døde.