Garveriet L. J. Danielsen ble startet i 1832, da Ole Danielsen tok borgerskap som skomaker. Fra 1883 til slutten av 1950-tallet holdt bedriften til i et bygningskompleks i Solheims Tverrgate 3. Garveriet var blant de eldste i bransjen. På midten av 1850-tallet holdt Bergens garverier til på nordsiden av Lille Lungegårdsvann, omtrent der Festplassen ligger i dag. I 1855 brant området, og garveriene ble flyttet til vestsiden av vannet. Da Vossebanen skulle anlegges og jernbanestasjonen oppføres, måtte garveriene flytte nok en gang.
I 1880 kjøpte Danielsen eiendommen med adresse Solheims Tverrgate 3 av Hjalmar Løberg. Året etter var garveribygningen oppført. I 1898 døde Danielsen, og sønnene Jan Ludvig Danielsen og Ole Dominicus overtok som eiere. Fra 1921 var Jan Ludvig Danielsen eneeier. I 1945 var firmaets innehavere Santos Danielsen og sønnen Finn Danielsen.
Bedriftens kontor, utsalg og lager holdt til på ulike adresser i sentrum. I 1921 var iallfall virksomheten samlet i Solheimsviken. Bedriften hadde en tid hatt kontor og lager i Klosteret 19, der Ole Dominicus Danielsen bodde sammen med sin familie. Men ettersom han gikk ut av firmaet i 1921 var det ikke lenger naturlig å ha kontor i hans hus på Klosteret.
L. J. Danielsens lagerhus fotografert av Gustav Brosing 20.6.1959. Gustav Brosings samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Garverivirksomheten i Solheimsviken opphørte på slutten av 1950-tallet. Eiendommen ble solgt og det ble søkt om å innrede lokalene til andre formål. I en del år var det lagerlokaler i bygget. På slutten av 1970-tallet ble området revet, og da var også garver Danielsens lokaler historie.
Spesialitet: bjerkebarket sålelær
Firmaets spesialitet var fremstilling av bjerkebarket sålelær. Produktet var kjent i bransjen under varemerket «Berglær», som var et spesiallær til arbeids- og sportsskotøy.
– Av nyere dato er firmaets overlæravdeling. Etter de nyeste metoder fremstilles her skinn til skotøy- og porteføljeindustrien. Overlæret selges under varemerket «Preto», het det i omtalen av firmaet i Det Norske Næringsliv, Bergen fylke, i 1945.
Garvergaten har fått sitt navn etter L. J. Danielsens garveri. Som bildet viser er navnet skrevet både på bokmål og nynorsk.
Fikk gate oppkalt etter seg
Garvergaten er et gatetun mellom Løbergsveien, Solheims tverrgate og Solheimsgaten, forbindelse ved trapp til Michael Krohns gate. Før omleggingen 1981 gikk gateløpet fra Solheims Tverrgate til Michael Krohns gate. Navnet ble vedtatt vedtatt 1916.
Før 1915, da gaten lå i Årstad herred, ble den kalt Bedehusgaten etter Solheimsviken Bedehus i nr. 7, som ble revet i 1977 og gjenreist på Gamle Bergen Museum.
Garvermester Lars Johan Danielsen (1831-1898) var sønn av garvermester Ole Danielsen som den gang hadde sitt garveri i Sandviken. Senere kjøpte og drev han garveri på Nygård, omtrent der Festplassen nå ligger. Jernbanestyret eksproprierte imidlertid alle garveriene i området i 1880 i forbindelse med bygging av jernbanestasjon for Vossebanen. Minst tre av de tolv eiendommene som måtte flytte på grunn av jernbanen tilhørte familien. Man vet ikke hvor mange hus som lå på hver eiendom, men det ble flyttet minst tre boder til Solheims Tverrgate og to til Solheimsmyren (Fjøsangerveien 52). Han bygde da en stor fabrikkbygning på Solheim.
Tre blad Danielsen samlet utenfor garveriet i Solheims Tverrgate. Far, farfar og oldefar. Foto Siri Mong.
Brev fra L. J. Danielsen til Bergen kommune angående utbygging av eiendommen. Bergen Byarkiv.
Haugianer
I boken Bergenske borgerfamilier av Egill Danielsen og Lars Johan Danbolt fortelles det mye interessant om garverifamilien som i flere generasjoner ga arbeidtil mange i Solheimsviken.
Lars Johan Danielsen ble vakt til liv i Gud allerede i 20-årsalderen og sluttet seg til Hauges venner. Han hadde en fremtredende plass i Bergen Indremisjon i de 30-40 årene av dens historie, helt til 1897. De siste 20 årene av sitt liv hadde han mindre god helse, og en sterk bronkitt var årsaken til hans død i 1898.
Det tok en hel menneskealder å avvikle boet etter Lars Johan Danielsen. Dette skyldtes både at det var et etter tidens forhold rikt bo og at de fleste søsken lot sin arvedel bli stående i firmaet. Så sent som på midten av 1930-tallet ble den siste eiendommen solgt.
Danielsens hjerte brant spesielt for Sandviken. Navnet hans er uløselig knyttet til realiseringen av Sandviken bedehus og Barnehjemmet i Sandviken. Da bedehus var oppført, begynte Danielsen søndagsskole og var skolens leder og formann i mange år. Da Sandviken menighet ble stiftet i 1875, ble Lars Johan Danielsen «prestens medhjelper» sammen med to andre». I Sandviken bedehus henger det bilder på veggen av både Ole og Lars Johan Danielsen.
Misjonærhester
Som større fabrikkeier hadde Danielsen flere hester, og mange av hans eldre kristne venner kunne fortelle om Danielsens «misjonærhester». Når det skulle holdes oppbyggelser om søndagene utenfor byen i Åsane eller Fana tok Danielsen en av sine hester og sin kalesjevogn og kjørte med emissærene eller vennene til møtene.
Lars Johan og konen Catharina Helene Danielsen fikk ni barn, hvorav tre gutter som vokste opp, Jan, Ole og Lars, som gikk inn i samme yrke som faren. Omkring 1940 var det ti medlemmer i familien som arbeidet i garverbransjen. Så sent som i 1972 var fem knyttet til tre firmaer i sko og lær. Man regner med en nesten tre hundre år gammel familietradisjon i samme yrke.
Jan Ludvig Olsen Danielsen (1861-1948) ble født i Bødkergaten i Skuteviken. Etter å ha gått på Jomfru Wesenbergs Børneskole og Hocks Borger- og realskole begynte han i farens bedrift ved Lille Lungegårdsvann. I 1880 flyttet bedriften til Solheims Tverrgate. I 1892 ble han opptatt i firmaet og ved farens død i 1892 ble han medeier av J. L. Danielsens Lærfabrik sammen med sin bror Ole. Da firmaet ble delt i 1919, ble han eneinnehaver av fabrikken.
I likhet med sin far var han opptatt av Bergens Indremisjon og søndagsskolearbeidet.