Firkant vant i 1933 arkitektkonkurransen om utforming av plassen som etter krigen fikk navnet Danmarksplass. Men vinnerforslaget til arkitektene Ole Landmark og Ludolf Parr ble aldri fullført. Østsiden av plassen ble gjort ferdig, men på vestsiden kom det kun ett hus.
Juryen som hadde i oppgave å velge ut vinneren mente det var viktig å få Fjøsangerveien over plassen. Den avgjørelsen ble det raskt delte meninger om da trafikkproblemene tiltok på 1970-tallet.
De første planer for området ble lagt frem allerede i 1913. Man tenkte seg da en sirkelformet plass, men dette ble endret til en kvadratisk plan i reguleringssjefens forslag i 1919. Konkurransen ble utlyst 1. september 1933. Plassen, som uoffisielt fikk navnet Kronstadtorvet, var allerede planlagt, også at bygningene skulle ha fire etasjer, med butikker i første etasje.
En bok på Bergen Byarkiv med tittelen «Krohnsmindemyren mappe I» inneholder protokoller om møtene i Bergen kommunes konkurranse om «utkast til den arkitektoniske utforming av bebyggelsen rundt den firkantede plass i gatekrysset Fjøsangerveien – Ibsens gate – Michael Krohns gate».
Allerede 2. desember 1933, tre måneder etter utlysingen, trådte juryen, bestående av rådmann Andreas Heiberg, bygningssjef Sverre Madsen og arkitekt Einar Oscar Schou, sammen for å bedømme de 13 utkastene som hadde kommet inn.
Utkastene hadde navnene Bro, bro, brille, Krohnstadtorvet, Finken, Vikatunet, Plassvirkning, Forstadshus, Solheim, Firkant, Centrum, Plass, Piazza, Pro tempore, Byen lever og Ibsensplass.
Fem forhold ble bedømt
Med ett unntak inneholdt alle forslag ett perspektiv, to grunnplaner, tre fasader og snitt og ett fasadeskjema. Forslagene ble bedømt med poengtall 1-6 for fem forhold: fasadeløsning, grunnrissløsningens brukbarhet, løsning av portal til Krohnsminde idrettsplass, fasadeskjema med materialbehandling og fargevalg og løsningens arkitektoniske poeng.
De påfølgende dagene ble forslagene gjennomgått og diskutert. Jurymedlemmene la frem sine karakterer, og Firkant vant foran Piazza og Kronstadtorvet. Deretter ble det holdt et nytt møte der de enkelte forslag ble gjennomgått. – Den arkitektoniske utforming av denne viktige trafikkplass må legges slik at plassen også får en god samlet virkning når den sees fra alle gateløp som munner ut i den.
Viktig å få Fjøsangerveien over plassen
Juryen mente det var viktig å la Fjøsangerveien gå gjennom plassen, «hensatt til at denne gate er bydelens hovedtrafikkåre, og til at man fra den får det beste samlede bybilde – plass og gate i samvirkning».
Juryen roste vinnerutkastet for enkel og god arkitektur. – Fasadenes arkitektur er enkel med gode forhold og en utforming som passer godt til strøket… Hjørneoppbyggene ved Fjøsangerveien markerer på en riktig måte gatens betydning som hovedgate samtidig som de samler og fremhever plassens arkitektoniske utforming… Tomteinndelingen viser tomter av passende størrelse. Butikketasjen er elastisk; de øvre etasjer viser tilfredsstillende planløsninger for så vel store som små leiligheter.
Juryen var enstemmig om Firkant på første-, Piazza på andre- og Byen lever på tredjeplass. De to første ble vedtatt premiert, mens Byen lever ble anbefalt innkjøpt. Deretter ble konvoluttene med navnesedlene åpnet. Arkitektene Ole Landmark og Ludolf Parr hadde utarbeidet vinnerutkastet, arkitekt Munthe Bull nr. to og arkitekt Georg Fasting nr. tre. Juryen innstilte på at vinnerutkastet ble lagt til grunn for det videre arbeidet med den arkitektoniske utforming av plassen i Fjøsangerveien.
Konkurranse på meget høyt nivå
Lørdag 16. desember 1933 fortalte Bergens Tidende på første side at arkitektene Landmark og Parr fikk 1. premie i konkurransen om «Den nye plassen i søndre bydel». Bygningssjefen uttalte til avisen at konkurransen lå på et meget høyt nivå. – Førstepremieutkastet utmerker seg ved en ensartet rolig arkitektur med gode arkitektoniske poenger.
I mandagsavisen uken etter hadde avisen nok et oppslag på første siden om arkitektkonkurransen. Avisen gjenga tegninger av de to premierte forslagene samt det innkjøpte. Avisen omtalte juryens kommentarer. Noen av forslagene foreslo overbygning av Ibsens gate. Dette ble betegnet som uheldig for bebyggelsen lenger inne i gaten og av trafikkmessige grunner.
Utforme fasader på 15 bygg
Arkitekt Ole Landmark ble 1. desember 1935 engasjert til å utforme fasader og bakfasader på 15 bygg som skulle reises mot plassen. Honorar for arbeidet var 7300 kroner. Han tegnet også nabobygget Forum Kino. Tomtene ble i 1936 solgt til private utbyggere, som engasjerte egne arkitekter til detaljplanleggingen. Arkitekt Einar Oscar Schou fikk i oppgave å omarbeide planen. Han droppet et tårn og fikk bygget de to L-formete blokkene mot Ibsens gate. Byggene ble reist mellom 1938 og 1942, men prosjektet ble aldri fullført. Plassen fikk dermed ikke det lukkede preget som Ole Landmark hadde planlagt. På østsiden av plassen ble byggene oppført etter planen, mens det på vestsiden kun kom ett bygg, Fjøsangerveien 33A, ved krysset Michael Krohns gate – Fjøsangerveien.