Et av Bergens vakreste og mest egenartede bygg finner vi i Årstadveien 27 på Årstadvollen. Bak den rødmalte hesteskofasaden befinner det seg 40 toroms leiligheter i Blichfeldt/Meyers Aldersbolig. Bygget kunne oppføres takket være milde testamentariske gaver fra to av Bergens velgjørere samt kommunal tomt.
Opprinnelig het bygget Konrad Meyer og Hustrus Aldershjem og Frantz Blichfeldts Aldershjem. Det første kunne oppføres som et resultat av et gavebrev av 24. august 1908 fra kjøpmann Konrad Meyer (bror til Rasmus Meyer), det andre ifølge testament av kjøpmann Frantz Henrik Blichfeldt av 17. november 1913.
Ifølge Blichfeldts testamente skulle den betydelige formuen han etterlot seg tilfalle Bergens Handelsstands Understøttelsesforening og nyttes til et aldershjem for trengende av Bergens handelsstand. Det skulle imidlertid gå om lag to tiår fra pengene ble gitt til prosjektene var en realitet.
Slik så det ut ved Årstadveien mellom 1916 og 1930 da Atelier KK tok dette bildet. Aldershjemmet kom på tomten der huset i forgrunnen til venstre lå. Nyere KK-samling, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kommunen ga tomt på Årstadvollen
Frantz Blichfeldt (1838-1909) drev en allsidig manufakturforretning, kjolestue og kåpefabrikk. Han testamentariske gave var opprinnelig 184 000 kroner da Bergens Understøttelsesforening fikk pengene til disposisjon i 1915. På grunn av krigen ønsket man å se tiden an når det gjaldt bygging. Donasjonene fra Meyer og Blichfeldt ble slått sammen, og i 1927 søkte foreningen Bergens magistrat og formannskap om å få overdratt som gave en tomt på Årstad gård. Etter bybrannen i 1916 ble på Årstadvollen ført opp en rekke brakker for husløse. Aldershjemmet ble plassert helt sør i dette området, med grense mot Årstad nye kirkegård.
Da man fikk gavebrev på tomten, bestemte man seg året etter for å utskrive en begrenset arkitektkonkurranse mellom arkitektene Peter Andersen, Johan Lindstrøm og Per Grieg. Grieg vant konkurransen med sitt originale utkast, som bygget på blokksystemet kontra korridorsystemet.
Kapitalen hadde nå økt til 338 000 kroner. Da denne delen av aldershjemmet stod ferdig, kom bygget på mellom 217- og 218 000 kroner.
Ville donere bolig til aldershjem
Fra Konrad Meyer mottok Bergens Understøttelsesforening 100 000 kroner samt hans eiendom Ekelund på Nesttun. Eiendommen var tenkt disponert som hjem for handelsstandens gamle, så fremt foreningen anså eiendommen skikket til formålet. Man besluttet imidlertid å avhende denne. Da planen om å bygge kjøpmann Blichfeldts hjem på Årstadvollen ble aktuell, besluttet man å søke reist også et Konrad Meyer og hustrus aldershjem i sammen forbindelse.
Grunnarbeidene på aldershjemmene startet 4. desember 1929, etter å ha blitt noe forsinket på grunn av den store arbeidskonflikten. Frantz Blichfeldts Aldershjem ble bygget først, og kunne innvies 12. april 1931. Deretter fortsatte man med byggingen av Konrad Meyer og Hustrus Aldershjem, som ble innviet 30. oktober 1932. De to hjemmene ga plass for om lag 80 beboere i 40 tomroms leiligheter på 46 kvadratmeter.
Dette bildet er tatt av Widerøes Flyveselskap mellom 1935 og 1938, altså noen år etter at aldershjemmet ble oppført. Årstad nye kirkegård i forgrunnen. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Tyskerne laget friluftsrestaurant på taket
I 1943 rekvirerte de tyske okkupasjonsmyndigheter en del av leilighetene 1 og innredet friluftsrestaurant på taket. I 1989-90 ble leilighetene rehabilitert etter arkitekt Halfdan Griegs planer. For å bo i eldreboligene må man være over 60 år, være selvhjulpne fysisk og økonomisk og medlem av Foreningen Bergen Handelsstands Aldersboliger. Det er heis, vaskerom i kjeller og fellesrom/samlingsrom. Beboere og besøkende kan nyte pene dager i hagen, som har utsikt mot sør/vest. Gjesterom med to senger leies ut til familie og besøkende. Fasaden på bygget er fredet.
Alrek studenthjem og Handelstandens aldershjem 4.7.1960. Ubeskåret bilde. På vestsiden av Årstadveien ligger det mange brakker oppført etter brannen i 1916. På østsiden ser vi bl.a. Statsarkivet og Samuel B. Meyers lærfabrikk, som ble revet i 1970 for å gi plass til nye Haukeland skole. I bakgrunnen til høyre ser vi demningen på Svartediket. Foto Widerøes Flyveselskap AS. Widerøesamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.