For nær to hundre år siden, i 1827 og 1831, laget kunstmaleren Johan Fr. L. Dreier (1775-1833) to prospekter (utsikt) som viser bebyggelsen rundt Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Han tegnet utsikten slik han så den fra Nygård (Florida) og Haukeland. Særlig bygningene ble tegnet meget nøyaktig. Noen få av dem fins fortsatt, og Fjæreveien ligger omtrent der Møllendalsveien og Damsgårdsveien ligger i dag.
Utsnitt av 2den Udsigt fra Nyegaard til Solem 1827 med bebyggelsen mellom Fløen og Solheimsviken. Blant bygningene som fortsatt står er Kronstad hovedgård (ombygget på begynnelsen av 1840-tallet) og Årstad lyststed. Klikk for større oppløsning!
2den Udsigt fra Nyegaard til Solem kalte Dreier tegningen fra 1827. Dreier hadde plassert seg i hagen ovenfor lyststedet Florida. Foran seg hadde han et fantastisk skue, med utsikt sørover over store deler av Årstad. I forgrunnen ser vi øyene i Nygårdsstrømmen. Bak trærne til venstre skimter vi Fløen. Ovenfor ligger gårdene Årstad og Haukeland. Huset lenger bak er trolig Landås hovedgård.
På andre siden av Nygårdsstrømmen ligger Kronstadhøyden der Kronstad hovedgård kneiser på toppen. I Solheimsviken skal det gå enda noen tiår før de første industrivirksomhetene starter opp. Fra Solheimsviken og sørover ligger det gårder, lysthus og en lang allé. Langs strandkanten ligger Fjæreveien, som inntil 1851 var eneste forbindelse landeveien til Bergen for gårdene vest i Årstad og lyststedene langs Damsgårdssundet/Puddefjorden. Da kom Nygårdsbroen og gjorde turen mye kortere.
Her kan du studere bildet nøyere.
Prospekt av Bergen fra Haukeland. Tegnet av Dreier i 1831.
Prospect af Bergen: Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland
Fire år senere, i 1831, tok Dreyer turen til Haukeland og laget et prospekt med Haukeland, Årstad og Kronstad i forgrunnen, og Bergen, Store Lungegårdsvann og området ved Puddefjorden i bakgrunnen. På Nygårdshøyden skimter vi en vindmølle der Johanneskirken stod ferdig i 1894. Fredriksberg fort har fått en vel dominerende størrelse. Bygningene er tegnet meget detaljert, men Dreier har tatt seg små friheter når det gjelder perspektiver og formen på landskapene.