Tragisk 250-årsminne: snøskred tok livet av tre mennesker i Bjørndalen

I disse dager er det nøyaktig 250 år siden det skjedde en fryktelig ulykke på en gård i Bjørndalen. Gården lå på østsiden av Møllendalselven like nedenfor utløpet av Svartediket. Tre mennesker omkom da en virvelvind rev taket av våningshuset og tok livet av tre mennesker. Ulykken skjedde om lag 20 år etter at gården, som var et bruk under Årstad gård, var ryddet.

Mandag 26. mars 1770 skriver «Efterretninger fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge», i nr. 13 i avisens sjette årgang, på side 3 om den fryktelige ulykken på gården Bjørndalen ved Svartediket. Avisen henviser til foregående nummer der hendelsen først er omtalt, men dette nummeret fins ikke på Digitalarkivet.

Avisen er på fire sider. Som bildet over viser er ingen titler, bare streker mellom sakene. Slik fremstilles den tragiske ulykken ord for ord, med noe modernisert ordbruk og med dagens rettskrivning:

Natten til den 21. i denne måned er det atter falt temmelig sterk sne. Angående den i No. 12 omtalte ulykke på gården Bjørndalen er siden mottatt denne utførlige etterretning. Den 16. i denne måned mellom 7 og 8 om aftenen ble på gården Bjørndal, et underbruk ved hovedgården Årstad husene av en virvelvind kastet over ende. Forpakteren Rasmus Østensen var da hos sin nærboende søster Berte Tollevsdatter, men i huset var hans kone, hennes søster, to barn, en dreng og en tjenestepike. Av disse ble et barn på tre år, piken og drengen ihjelslått, mens de øvrige så lemlestet at det, uaktet av anvendt flid, ennå uvisst om de vil beholde livet.

Husets tak med to omfar av veggene var i likhet med tak, sperr og loft kastet av uten å ha fått den ringeste skade. Derimot fantes veggene, skorstein og alt som var i huset splittet av.

Hørte et forferdelig smell

Konen, som er den eneste som kan noen etterretning, forteller om tildrageligheten således: Da hun etter aftensmåltidet var i spiskammeret for å forvare levningene, hørte hun et forferdelig smell og i det samme ble kastet over ende og henslengt under en trykkende byrde, hvor hun intet lem kunne røre unntatt høyre hånd. Hun trodde at ulykken hadde truffet henne alene. Hun ropte forgjeves om hjelp og lå således til påfølgende morgen. Et spisebord, som husets overdel i fallet hadde tatt med seg, hvilket som på sin sidekant var kommet mellom taket og jorden, hvor konen lå, og hvorpå taket mot øst hvilte, var, nær Guds beskjermelse, det eneste som reddet hennes liv, skjønt dette bord har etterlatt seg en temmelig fure i hennes vestre bryst.

På drengen fantes hodet … (?), den venstre arm av, og en splint sittende ham i hjertet.

Pikens hode og hode var aldeles forslått, foruten andre skrammer på legemet.

På det omtalte drengebarn var det venstre ribben og tinning innslått, et stort hull på det venstre lår, foruten annet på legemet.

Datteren lå i livet oppå tre døde

Da disse døde og halvdøde mennesker, som var begravet dels i sneen og dels under skorsteinen ble oppdaget om morgenen, lå det ennå levende pikebarn tvers over sin døde bror, og disse ovenpå den ihjelslåtte dreng og pike. Merkelig er det at dette pikebarn, som lå øverst og således måtte først ta imot fallet av hus og skorstein har av alle fått minst skade. Hunden, som da konen gikk ut av stuen sov under ovnen, var ganske uskadet til tross for at ovn og skorstein var ødelagt. To geiter som var i huset ble også drept.

En smie av gråstein som stod litt sør for huset hadde fått taket kastet mot sør uaktet at det den meldte aften var sønnavind. Sengeklærne var av kakkelovnsilden oppbrent, og alt hva der fantes var aldeles fordervet. Mannens kveg, ni stykker i tallet, det ene etter det andre styrtet, er nå ikke bare husville, men endog ellers i de beklageligste omstendigheter.

Avisen hadde ikke avsnitt. Dermed fortsetter saken uten videre med at den samme natten ble en flor på vossegården Stanghellen, fire mil fra Bergen, tatt av et sneskred, og alle kreaturene ble kastet ned i en elv. Samme tid er også på gården Rølland (?) halvannen mil herfra borttatt et fårehus med de deri værende får.