Skofabrikkene Norden og Real stod for Årstads skoproduksjon

Bergen har i årenes løp hatt en rekke skofabrikker. Størst og med lengst historie var Bergens Skofabrikk AS. Den ble grunnlagt i 1881 og var en av landets første fabrikker i sitt slag. Den holdt til i sentrum til produksjonen i 1963 ble flyttet til Kleppestø. I 1974 var det slutt, etter 93 års drift.

I Fjøsangerveien 40, i en stor bygning på sørsiden av Krohnsminde idrettsplass, var det skotøyproduksjon mellom 1916 og 1935. To fabrikker, Norden og senere Real, drev produksjon både for det lokale og nasjonale marked. Real overtok produksjonslokalene da Norden la inn årene. Felles for begge var at det gikk om lag ti år mellom start og opphør.

AS Skofabriken Norden ble startet i Bergen i 1912. Første annonse om bedriften finner vi i Arbeidet 17. mars 1915. Fabrikken holdt den gang til i Nye Sandviksvei 10. Våren 1916 ble Norsk Emaljeværks eiendom kjøpt, og 1. juli 1916 startet produksjonen.

Ville mer enn firedoble produksjonen

– På grunn av den store økning i produksjon og omsetning av skotøy ble det besluttet på ekstraordinær generalforsamling 3. januar dette år enstemmig å øke aksjekapitalen fra 10 000 til 100 000 kroner. Fabrikken har sine lokaler i AS Norsk Emaljeværks tidligere eiendom på Solheim og disponerer man her over tilstrekkelig gulvflate til den økte produksjon. Fabrikken står nå omtrent fullt montert i ovennevnte lokaler, og den er i enhver henseende moderne utstyrt idet den har installert de bekjente United Shoe Machinery Companys maskiner. Den ukentlige produksjon har utgjort ca. 400 par, men med den besluttede utvidelse av aksjekapitalen, nyinstallasjoner etc. beregnes den ukentlige produksjon til ca. 1800 par, het det blant annet i aksjeinnbydelsen som var innrykket i Bergens Aftenblad 19. juli 1916. I bestyrelsen satt E. Kindt, Karl Tveiten og Oluf K. Olsen. Olsen var selskapets disponent.

Betalte ikke krisetillegg

Første verdenskrig var en vanskelig tid for mange bedrifter. I en annonse i Arbeidet i 1917 opplyses det at skofabrikken Norden ikke utbetaler «det siste krisetillegg i likhet med de øvrige skofabrikker». Skofabrikkarbeidernes forening henstilt derfor til de som aktet om å søke plass først å henvende seg til styret for foreningen.

Høsten 1917 hadde bedriften om lag 100 ansatte.

En annonse i Norsk Kunngjørelsestidende 17. januar 1922 forteller at skofabrikkene AS Norden og AS Florida fra 1. januar 1922 var slått sammen til en felles fabrikk under navnet AS Skofabrikken Norden med kontor i Bergen. Skofabriken Florida holdt til i Sigurds gate.

Brann påsatt av gutter i 8-årsalderen

En gang kunne det gått skikkelig ille for skofabrikken: Ved 6-tiden om ettermiddagen 24. februar 1923 ble det meldt om brann i en barakke i tilknytning til fabrikkens lokaler. Da brannvesenet kom frem, brant det i gulvbjelker og veggpanel i bygget, som ble benyttet til oppbevaring av lær. Ilden ble oppdaget av verkstedets lagerformann som straks varslet brannvesenet samtidig som han gikk i gang med slukningsarbeidet ved hjelp av verkstedets slange. Ilden ble hurtig slukket.

Politiets etterforskning viste at brannen var påsatt av fire gutter i 8-årsalderen som var blitt enige om å lage bål. De samlet sammen en del papir, rusk m.v., stakk det under muren og gulvet og tente på. Det tok straks fyr i tjærepappen i barakken. Guttene ble redde og løp sin vei. Saken ville trolig bli oversendt vergerådet til behandling, skrev Morgenavisen.

Satser på kvalitetsko

22. mars 1923 hadde fabrikken en annonse som forteller om bedriftens utvikling. Aksjekapitalen som i 1912 var på 6000 kroner, hadde økt til 500 000 kroner. Foruten det moderne utstyret nevnes at man har funksjonærer som er spesielt utdannet for faget. Man har «villig avsetning over det hele land». Spesielt henledes oppmerksomheten på tre forretninger som fører fabrikkens sko. Central Skotøimagasin på Engen, Skotøimagazinet Garanti på Korskirkeallmenning og Adolph Christensens Skotøiforretning i Olav Kyrres gate.

– Det er interessant å legge merke til at det kjøpende publikum allerede for lengst er blitt oppmerksom på at det lønner seg å kjøpe gode kvaliteter. Det har i den siste tid vært fremme på markedet en rekke simple varer i skotøy, spesielt av importert, som fullstendig har forvirret begrepet om brukbart og tjenlig skotøy etter vårt klima og forhold som har vært forsynt med materialer og utførelse så slett at det etter kort tids forløp i bruk ikke har svart til priser som har vært betalt for samme. Publikum synes også å være oppmerksom på at konkurransen ikke ligger i priser, men i kvalitet – likesom en stor del også fortrinnsvis støtter innenbys industri, med å kjøpe sitt skotøy i ovennevnte forretninger og forlanger derfor alltid Nordens skotøy.

Solgte utstyret

1920-årene var vanskelige tider for byens skoindustri, en rekke fabrikker ble nedlagt eller overtatt av andre. 

Til tross for den oppgitt gode kvaliteten var skoeventyret på Solheim slutt tre år senere. En annonse fra overrettssakfører Axel Gjellestad i Morgenavisen 2. desember 1926 forteller at Skofabrikken Norden, Fjøsangervei 40, med maskiner, transmisjoner og inventar selges ved frivillig akkord på advokatens kontor.

Skofabriken Real AS 1923-35

Skofabriken Real AS, Fjøsangerveien 40, ble etablert i 1923. Denne fabrikken var altså i drift noen år samtidig med Skofabriken Norden. Fabrikkbygningen med Skofabriken Reals navn på fasaden er den samme som Skofabriken Norden holdt til i. KK Foto sitt bilde er tatt mellom 1934 og 1939.

På slutten av 1920-tallet var det uoverensstemmelser ved bedriften. Bakgrunnen var at bedriftens eier ikke ønsket å ha noe med fagforeningen å gjøre.  I 1928 startet skotøyarbeiderne en boikottaksjon mot fabrikken fordi bedriftens eier fortsatt ikke ønsket å opprette tariffavtale. Etter om lag en måned ble aksjonen avsluttet.

Moderniserer for fremtiden

Morgenavisen forteller i desember 1931 at skofabrikken moderniserer. – Skofabriken Real vil med det første få hjemført en del moderne maskiner hvorved fabrikkens kapasitet vil økes. I Adresseboken for 1933 opplyses det at det er valgt nytt styre, med Thorstein Hansen Kleivdal, Hans Emil Kleivdal og advokat Johan Waage som styremedlemmer.

Sommeren 1935 er skoproduksjonen på Solheim historie. En ekstraordinær generalforsamling i AS Skofabrikken Real 24. juni 1935 besluttet å likvidere selskapet.

På tomten kom Bergen yrkesskole, «Teoribygget» oppført 1963 og «Verkstedbygget» 1971–72 (arkitekt Per Lingås). Slått sammen 2003 med Krohnsminde videregående skole til Årstad videregående skole. https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420296