Pinnelien, området mellom Krohnsminde og Kronstadhøyden, er blant Årstads mest populære boligstrøk. Kart fra 1907 og 1910 viser tett utbygging i Solheimsviken og langs Kronstadveien opp mot Kronstadhøyden. Mellom Solheim, Kronstad og Solheimsvannet/Haukelandsvannet lå et stort område nesten uten bebyggelse.
Da planene for utbygging av området ble lagt frem i 1915, var det flere som reagerte:
«Men i Pindelien, hvor vi hadde kramsfuglsnarene våre, der er «regulert». En dag blir vel Pindelien en stakkels liten sidegate med fireetages leiekaserner og med utsikt bort i annens bakgård. Sic transit gloria mundi! (Slik forgår verdens herlighet)
Men der hvor ordfører Bruuns privatbolig ligger oppe på høydekammen ved Minde, der skal byens nye rådhus bygges, så det kan komme til å ligge «midt i byen»! Sludder, Minde blir aldri midt i byen». Buchard Jessen i kronikken «Bergen. Den gamle by og den nye», Bergens Tidende 4. juli 1915.
Buchard Jessen vokste opp i en velstående familie på Kronstadhøyden.
– Bør bli en del av idrettsparken
Einar Bø skrev i BT 23.6.1916 om Pinnelien. Han gikk imot utbygging fordi lien etter hans mening egnet seg lite til masseutbygging. – Pinnelien er nemlig den lille bratte skråning som ligger på østsiden av den store myr på Krohns minde. Den strekker seg fra de kommunale hus på Krohns minde og til bekken som kommer ned fra Mikals minde. Myren egner seg neppe til bebyggelse, men vil nok gjøre størst nytte for seg når her anlegges det fremtidige «Bergens stadion og idrætspark».
Veien Pinnelien ligger sentralt i utbyggingsområdet. Den er blindvei sør- og vestover fra Jonas Lies vei. Navnet ble vedtatt 1916 og er egentlig et gammelt navn på området mellom Ibsens gate, Edvard Griegs vei og Jonas Lies vei. Strøket som ble bygget ut mellom 1917 og 1935. En del av bebyggelsen i utbyggingsområdet har andre veinavn.
Bergensbrannen økte behovet for rask utbygging
Bergensbrannen 15.-16. januar 1916 førte til en storstilt utbygging i nordre del av Årstad, som ble en del av Bergen 1. juli 1915. Den store utbyggingen av Pinnelien mellom Solheimsviken og Kronstadhøyden var imidlertid planlagt før brannen. Allerede i 1915 ble det holdt en arkitektkonkurranse om utbygging av området. Arkitektene Erlend Tryti og Henrik Haiding fikk oppdragene. Reguleringsplanen var utarbeidet av arkitekt Schumann Olsen. Sentralt i arbeidet stod Boligselskapet av 1910 AS og Kronstad Boligselskap AS.
– Boligselskapet av 1910 AS drøftet i går sammen med sjefene for de industrielle bedrifter i Solheimsviken og Årstad spørsmålet om oppførelse av arbeiderboliger på kommunens tomter i Årstad. Man besluttet at boligselskapets styre sammen med Gerdt Meyer Bruun og ingeniør Robert Blichfeldt, som bedriftenes representanter, skulle gjøre fortgang med spørsmålet, skrev Arbeidet 26. mars 1914.
«Moderne boliger for mindre bemidlede. Aktieselskapet Boligselskapet av 1910 innbød for en tid siden arkitektene Sigurd Lunde, Erland Tryti, Henrik Halding, Jens Bull og Rustad-Lund til en konkurranse om hustyper og fasader for selskapets påtenkte koloni på «Pindelien» oppe på Krohnstad…. Der innlevertes 6 utkast. Disse har vært bedømt av d’herrer arkitektene Schau og Reimers samt fabrikkeier Karl Jebsen. Juryens bedømmelses avsluttedes i går. Den anbefaler at boligselskapet for erholdelse av de endelige planer for bebyggelsen av «Pindelien» henvender seg til fortrinnsvis til forfatterne av utkastene med motto «Hjem» og motto «I grønt»… Utkastene viste seg å være utført henholdsvis av arkitektene Erland Tryti og arkitekt Henrik Halding», skrev Bergens Tidende 31. mai 1916.
– En smukk og trivelig arbeiderkoloni i «Pinnelien»
Kronstad Boligselskap ble dannet av bedrifter i Solheimsviken og på Kronstad. – Det er selskapets håp innen rimelig tid å kunne nå det mål å se en smukk og trivelig arbeiderkoloni i «Pinnelien». Den utsendte beretning inneholder derfor en inntrengende henstilling til de forskjellige bedrifter om av sitt årsoverskudd å avsette et beløp til fortsatt aksjetegning, skrev Bergens Tidende 20. mars 1918 i forbindelse med selskapets generalforsamling.
Selskapet ble startet for å skaffe den mindre bemidlede befolkning i Bergen gode leiligheter til billigst mulig husleie. Selskapet fikk bygget 75 eiendommer med til sammen over 200 leiligheter i Jonas Lies vei, Kronstadveien og Edvard Griegs vei «i den såkalte Pinnelien». Eiendommene ble oppført i forskjellige byggeperioder fra 1917 til 1935. Bebyggelsen bestod vesentlig av 2-værelses leiligheter samt ni butikker og ble oppført både som blokker og i dobbelthus.
Kronstad Boligselskap startet med å føre opp fem bygninger som inneholdt 20 2-værelses leiligheter, fem 1-værelsesleiligheter med stort spisekjøkken samt 16 enkle værelser med og uten kjøkkenskap for enslige personer. Da selskapet i 1920 skulle utvide aksjekapitalen fra 100 000 til maksimalt 500 000 kroner, var man i gang med å føre opp ytterligere fem bygninger med totalt 54 leiligheter. Planer for bygninger på halvannen etasje var under utarbeidelse.
Banker, bedrifter og leieboere skjøt inn kapital
Av den nye kapitalen tegnet Bergen kommune 150 000 kr, Bergens Privatbank 50 000 kr og en rekke bedrifter i Solheimsviken og på Kronstad forskjellige større beløp. Selskapet hadde en rekke leieboere som mindre aksjonærer.
8. desember 1920 fikk bergenspressen se den nye bebyggelsen i Pinnelien. – Kronstad Boligselskap hadde i formiddag innbudt byens autoriteter på boligområdet, representanter for pressen og andre interesserte til å ta i øyesyn selskapets nybygg i Pinnelien på Kronstad.
– Man samledes ved 10-tiden ved Kronstad hovedgård og gikk deretter under sakkyndig veiledning i gang med befaringen av de nyreiste hus, skrev Bergens Tidende. I alt var det oppført 128 leiligheter. Arkitekt Halding hadde vært arkitekt på en blokk på fem hus og arkitekt Tryti tre blokker og åtte dobbelthus.
Elektrisitet, bad, varmt og kaldt vann og hage
– I de nyeste av kompleksene er der installert elektrisk koking og stikkontakter i alle leilighetene, skrev Arbeidet i sin omtale av prosjektet. Avisen var særlig begeistret for dobbelthusene. – Disse er naturligvis langt å foretrekke for kompleksene. Når man tar hensyn til hvor ideelt de er utstyrt med bad, varmt og kaldt vann i kjøkkenet, praktiske utrom og hage, må man også si at de faller forholdsvis billigere.
Kronstad Boligselskaps plan i 1920 var å fortsette byggeaktivitetene med ytterligere ca. 62 hus med 2-3 værelses leiligheter og forretningseiendom med butikker o.l. Først på midten av 1930-tallet var utbyggingen avsluttet.